– Jeg var svimmel, kastet opp, fikk diaré og hadde fryktelig vondt i bakhodet, forteller Magelssen.

På sykehuset ble hun sendt hjem med diagnosen komplisert migrene. Legen hadde oppdaget en størrelsesforskjell på pupillene, og bestilte en time til MR.

Tre dager senere tok hun MR-bilder av hodet. Dagen etter fikk hun svar på bildene: Hun hadde hatt et lite hjerneslag.

Behandlingen opplevde utilstrekkelig

– Jeg fikk beskjed om å ta det med ro i tre måneder, og jeg fikk kjøreforbud. Deretter skulle jeg vente til jeg ble innkalt til undersøkelser igjen på sykehuset tre måneder senere, sier Magelssen.

Behandlingen opplevdes utilstrekkelig, forteller hun.

– Et lite hjerneslag var stort nok for meg, og da få beskjed om å gå hjem, ta det med ro og om ett år er du deg selv? Det stemte absolutt ikke.

Kvinner fanges sjeldnere opp ved hjerneslag

Rundt 10.000 nordmenn rammes av hjerneslag hvert år. Kvinner og menn rammes i omtrent like stort antall, men sykdommen kan arte seg forskjellig.

Selv om risikoen øker med alderen, er ikke hjerneslag forbeholdt de eldste. Det kan ramme alle – fra spedbarn til mennesker i høy alder.

I den nyeste episoden av Kvinnehelsepodden møter programleder Liv Ellingsen nevrolog og forsker Maren Ranhoff Hov. 

Hun er tilknyttet Oslo universitetssykehus, OsloMet og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– Vi har ingen klar fasit på hva som er de kjønnsspesifikke forskjellene på symptomene, men at kvinner i større grad ikke fanges opp når de har hjerneslag, det vet vi, sier Ranhoff Hov.

Ikke alltid klassiske symptomer

Omtrent 70 prosent av dem som får hjerneslag, får symptomer som problemer med å smile, snakke eller bevege armer og bein.

De resterende 30 prosentene kan ha andre symptomer, som svimmelhet, balanseproblemer, synsforstyrrelser eller kognitive endringer.

Ranhoff Hov understreker at akutte endringer alltid bør tas på alvor.

Tid er avgjørende når du opplever tap av funksjon

– Skjer det en akutt endring som gir et funksjonstap, da skal folk tenke at hjernen er involvert, sier hun.

Hjerneslag er den mest tidskritiske, og den mest vanlige akutte tilstanden i hjernen.

– Får du akutte endringer, om det er svært sterk hodepine, synsforstyrrelser, styringsvansker og eller talevansker, så skal du tenke hjerneslag først. Det er uavhengig av kjønn, men kanskje særlig viktig å understreke dette for kvinner, utdyper forskeren.

Ifølge store studier får kvinner oftere mer forsinket behandling enn menn.

Kvinner blir behandlet senere enn menn

– Jo tidligere i sykdomsforløpet vi kan gi behandling, jo bedre er prognosen. Vi ser i store studier at kvinner har en forsinkelse i akutt behandling sammenlignet med menn, og det synes jeg er veldig foruroligende, sier Ranhoff Hov.

Forskningsgruppen Ranhoff Hov leder arbeider med å forbedre gjenkjenning og diagnostikk av hjerneslag i den akuttmedisinske kjeden – fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral til ambulanse og akuttmottak.

Målet er at flere pasienter skal identifiseres tidlig og få rask behandling. Hun mener forskningen i større grad må inkludere kjønnsperspektiver.

– Vi må i mye større grad, og det fortjener mennene også, se på biologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Hadde det vært opp til meg, så hadde det vært et krav for å få forskningsfinansiering, at forskerne hadde et søkelys på kjønn, sier Ranhoff Hov.

Hva skjer når hjernen rammes?

Et hjerneslag skyldes enten en blodpropp som stenger blodtilførselen til deler av hjernen, eller en blødning som følge av at en blodåre sprekker.

Hjernen har en kontrollfunksjon for alt vi gjør. Det er fra ganske enkel motorisk styring av armer og bein, til veldig komplekse analytiske prosesser, forklarer forskeren.

– 25 prosent av alt blodet i kroppen er i hjernen til enhver tid. Blir det en tilstopning på grunn av en blodpropp, eller en lekkasje med en blødning, så vil vi få akutte symptomer på hjerneslag, sier Ranhoff Hov.

Tiden etter hjerneslaget – hun arbeider fremdeles ikke fullt

Det er i dag ti år siden Hilde Magelssens hjerneslag. Fremdeles lever hun med bivirkninger etter slaget.

Hun som alltid jobbet mye, var aktiv håndballtrener og en veldig sosial mamma, har aldri fått tilbake den samme energien fra tiden før hjerneslaget.

Tall fra Norsk hjerneslagregister viser at 67 prosent av kvinner og 53 prosent av menn rapporterer økt fatigue, altså ekstrem tretthet og utmattelse, etter hjerneslag.

- Jeg er fremdeles overfølsom for lyd og lys, og har vært på rehabilitering for å trene det opp. Alt har jeg funnet ut av selv, sier Magelssen.

I dag ville hjerneslaget hennes ha blitt fanget opp

Hun arbeider fortsatt ikke fullt, men har noen oppdrag som erfaringskonsulent ved en institusjon for rehabilitering.

– Jeg er lei meg for at du ikke ble oppdaget akutt den gangen, og jeg vil at du skal vite at historien din inspirerer meg og de forskerne jeg jobber med til å gjøre dette bedre, sier Ranhoff Hov.

– Vi har også forskningsprosjekter som ser på svimmelhet isolert, fordi vi vet at det er vanskelig og vi trenger bedre verktøy.

Hun legger til at det i dag er større bevissthet rundt både svimmelhet og kjønnsforskjeller enn for ti år siden. Likevel gjenstår arbeid, før alle pasienter fanges opp raskt nok.

– Med Hildes historie i dag, så ville vi tenkt på hjerneslag, da hun ble lagt inn, sier Hov.

Hør episoden i lenken under:

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning:

• 

  En av tre gravide innvandrerkvinner forstår ikke viktig helseinformasjon

• 

  Intense føde­smerter gjør at kvinner vil ha keisersnitt neste gang

• 

  Innvandrere fra flere land får mindre epidural under fødsel enn norskfødte kvinner

• 

  Å bo hjemme gjør at de med demens kan bevare sin vante rytme. Samtidig gjør demens at rytmen blir forstyrret.

• 

  Under pandemien i 2009 og 2010 var det flere gravide som ble syke. Noen av disse mistet fosteret.

• 

  Gravide med minoritetsbakgrunn rammes hardere av covid-19

Se flere saker fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER