– Når språkmodeller kan generere hele masteroppgaver som får A, lurer jeg på hvorfor jeg skal gidde å fullføre min masteroppgave.
Det sa student Tim Sørensen Bernløv nylig under et arrangement på Arendalsuka.
Og hva viser egentlig et vitnemål når KI nå kan gi elever og studenter så mye hjelp?
Studenter legger bevisst inn feil i oppgaver
Ifølge en undersøkelse blant studentorganisasjonen Tekna students 18.000 medlemmer, så er én av tre redd for å bli tatt for KI-juks.
– Ikke fordi de jukser, men fordi universitetenes KI-regler oppleves som så uklare, fortalte Bernløv.
– Jeg har opplevd at universitetet har ett sett med regler, foreleseren et annet og instituttet mitt enda et.
– Det som er A på ett universitet, kan være en fuskesak et annet sted, hevdet lederen for studentorganisasjonen videre.
Usikkerheten rundt KI ved universitetene begynner nå, ifølge Tekna student, å få så absurde utslag som at studenter bevisst legger inn feil i egne tekster for at de ikke skal fremstå som KI-genererte.
Bernløv fortalte også at flere enn to av tre blant studentorganisasjonens medlemmer som deltok i en undersøkelse, svarte at de ikke vet hvor de skal gå på universitetet sitt om at de trenger hjelp med et KI-spørsmål.
Også i videregående skole
Den samme uroen blant elevene finnes i videregående skole, kom det fram under Arendalsuka.
Zaid Norzai Ahmmad, leder i Elevorganisasjonen, fortalte at videregående-lærernes tilnærming til KI-utfordringen varierer kraftig.
En lærer kan vise elevene hvordan KI brukes som sparringpartner.
En annen lærer forbyr verktøyet fullstendig.
– Dermed møter elevene høyere utdanning og arbeidsliv med svært forskjellige forutsetninger, sa Ahmmad.
Han fortalte også at han selv bevisst har lagt inn feil i en eksamenstekst.
Tim Sørensen Bernløv er leder i Tekna student. Zaid Norzai Ahmmad er leder i Elevorganisasjonen.(Bilder: Tekna og Eleveorganisasjonen)
– Jeg skrev to–tre skrivefeil på min eksamen fordi jeg var redd for at jeg skulle bli mistenkt for KI-bruk.
Annonse
Ifølge Ahmmad er tilliten mellom lærer og elev i videregående nå blitt svekket.
Læreren leter ikke lenger nødvendigvis bare etter faglig kvalitet, men ser også etter tegn på at teksten kan være maskinskrevet.
Lederen i Elevorganisasjonen framholdt samtidig at både elever og lærere ønsker å bygge opp tilliten igjen.
En flodbølge som ikke kan stoppes
– KI er en flodbølge som vi ikke kan stoppe, og som vi ikke kan stå imot, sa Klaus Mohn, rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) under det samme Arendal-arrangementet.
Mohn advarte mot at universitetene reagerer rent defensivt på utfordringen fra KI, gjennom mest å bli opptatt av å hindre studentfusk eller at ansatte tar snarveier eller begår uredelighet i forskning.
– Får disse kontrollmekanismene dominere, går universitetene og andre utdanningsinstitusjoner glipp av mulighetene teknologien gir, understreket Mohn.
KI endrer heller ikke bare hva studentene skal lære.
Ifølge Mohn må universitetene også tenke nytt om både undervisningsformer, læringsmiljø, eksamen, evaluering og sensur.
Da UiS-rektoren ble utfordret på de store KI-forskjellene mellom institusjoner og fagmiljøer, var svaret tydelig:
– Dette er et ledelsesansvar.
Mohn mente institusjonene nå må lage forståelige regler. Og disse må være så like som mulig.
Annonse
Rektoren advarte også om at svaret på de store utfordringene ikke bare er å nedsette et offentlig utvalg. For rapporten de lager kan være utdatert etter få måneder.
Må våge endring
Deltagerne under dette Arendal-arrangementet var enige om at det er behov for klarere KI-regler på skoler og universiteter.
Men studentrepresentanten Tim Sørensen Bernløv advarte samtidig mot at utredningsarbeid blir en unnskyldning for å vente.
Alle deltagerne under arrangementet lot til å være enige om at utdanningsinstitusjonene nå må våge å endre både undervisning og eksamener.
Opptatt av hva som skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
