Den tradisjonelle herresykkelen kom før damesykkelen.
Den tradisjonelle herresykkelen kom før damesykkelen.

Hvorfor er herresykler og damesykler så forskjellige?

Slenger du beinet over setet, eller hopper du rett opp på sykkelen? Det er stor forskjell på hvordan herre- og damesykler er designet, og hvis vi ser tilbake i tid, finner vi årsakene.

På slutten av 1800-tallet ble sykkelen designet slik vi kjenner den i dag – og spesifikt for menn og kvinner.

Og hvorfor denne kjønnsforskjellen? Det lurer Jacob, en av leserne til den danske nettavisen Videnskab.dk, på.

«Hvorfor har menns sykler den horisontale tverrstangen som gjør det vanskelig å komme av og på sykkelen, mens kvinners sykler ikke har det og ser helt annerledes ut?» spør han. Jacob lurer på om det kan skyldes noe historisk eller funksjonelt.

Sykkelen var ikke for kvinner

Danskene er det mest syklende folket i verden, kun slått av Nederland. Men i årene frem mot 1900-tallet var det først og fremst menn på «herresykler», eller mer korrekt «sikkerhetssykler», som fylte gatene.

– Til å begynne med ble sykling ansett som upassende for kvinner fordi det ble ansett som uanstendig, og noen mente at den harde sadelen ville gjøre kvinner ufruktbare. Dessuten kunne ikke kvinner bevege seg fritt på samme måte som i dag, forteller Pernille Stockmarr, kurator og forskningssjef ved Designmuseum Danmark. 

Likevel prøvde flere oppfinnere i blant annet Italia, Frankrike og USA allerede på 1870- og 1880-tallet å designe en sykkel som var tilpasset kvinner. Noen med sete man kunne sitte sidelengs på og andre med tre hjul.

På bildet fra 1892 står to menn foran med såkalte sikkerhetssykler, som har satt standarden for den klassiske sykkelen vi kjenner i dag. Bak dem står to menn med sykkelmodellen veltepeter
På bildet fra 1892 står to menn foran med såkalte sikkerhetssykler, som har satt standarden for den klassiske sykkelen vi kjenner i dag. Bak dem står to menn med sykkelmodellen veltepeter

Store klær og upassende oppførsel

Hvem som var først ute med den kvinnelige versjonen av den varianten vi i dag kaller «damesykkel», er ikke kjent. Men på 1890-tallet ble de første kvinnene sett på damesykler i byer.

– De første damesyklene hadde bare én forsterket tverrstang nederst, noe som gjorde det mulig for kvinner å gå på og sykle uten å måtte svinge beina over bagasjebrettet iført datidens lange og tunge gevanter, forklarer Stockmarr.

Den lave innstigningen løste to problemer: Vanskeligheten med å sykle med lange kjoler og det å svinge beinet over sykkelen, noe som på den tiden ble ansett som en uanstendig handling.

Den første versjonen av «damesykkelen» var imidlertid ikke like stabil.

Stangen gir stabilitet

Både historie og funksjonalitet har spilt en rolle for forskjellen i utseende mellom dame- og herresykler.

Men forskjellen er ikke lenger så stor som den var.

– Den tverrgående stangen som vi kjenner igjen på herresykler, bidrar til å gjøre rammen sterk og stabil, sier Stockmarr.

– Det kom tidlig en ekstra stang nederst på rammen på damesykler, akkurat slik vi kjenner designet i dag. Det gjorde den også mer stabil, forklarer hun.

Selv om herresykkelens stabilitet raskt ble kopiert til damesykkelen, fortsatte mange å velge sykkel ut fra kjønn langt inn på 1900-tallet.

Men det har endret seg.

På bildet fra 1938 kan du se to metallstenger på damesykkelen. På den tiden var kvinnesykkelen et symbol på kvinnefrigjøringen i Danmark, siden den ga kvinnene selvstendighet og frihet til å bevege seg rundt.
På bildet fra 1938 kan du se to metallstenger på damesykkelen. På den tiden var kvinnesykkelen et symbol på kvinnefrigjøringen i Danmark, siden den ga kvinnene selvstendighet og frihet til å bevege seg rundt.

Funksjon tar over for kjønnsforskjell

I dag er det flere andre hensyn som ofte dominerer når man velger sykkel, forklarer Pernille Stockmarr.

Med tiden har det dukket opp flere tolkninger av sykkelen på sykkelstier, i skogen og på veiene – og det har påvirket valgene våre.

– I dag finnes det flere forskjellige typer sykler, og det er mer bruken av sykkelen enn kjønnsforskjellen som avgjør hvilken type du sykler på. Damemodeller er for eksempel egnet for barneseter og er lettere å sykle på hvis man har problemer med å gå, mens en racersykkel kan være veldig rask, sier hun.

– Og sykkelen har også blitt en slags identitetsmarkør som gjenspeiler stil.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS