Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
– Tanker om overlegne, maskuline verdier sprer seg blant unge gutter
Konspirasjonsteorier svekker troen på demokrati og likestilling blant unge. Ved hjelp av skolen er det mulig å slåss tilbake, mener forskere.
Unge i Norge vet mindre om demokrati enn tidligere. Samtidig er unge gutter mindre overbevist enn før om at likestilling mellom kjønnene er grunnleggende viktig.
Det viser den internasjonale studien om demokrati og medborgerskap ICCS.
Utviklingen henger blant annet sammen med spredningen av konspirasjonsteorier.
For konspirasjonsteorier svekker troen på både demokrati og likestilling. Forskere ved NTNU har gått sammen for å finne ut hvordan konspirasjonsteorier påvirker ungdommer.
Mannosfæren og konspirasjoner
– Vi ser at mannosfæren og tanker om overlegne, maskuline verdier sprer seg blant unge gutter, sier Jesper Aagaard Petersen, en av lederne for forskningsgruppen Konspisk ved NTNU.
Mannosfæren er en slags subkultur som gjør motstand mot feminisme, likestilling og kvinner generelt. Den trives best på internett, og er gjerne forbundet med politiske forestillinger fra et langt stykke ute på høyresiden.
Men det er slett ikke bare tanker om mannosfæren som sprer seg blant unge, for det er ofte fristende å undersøke ulike konspirasjonsteorier.
– De har ofte enkle, slagkraftige budskap, påpeker Petersen.
Det kan handle om alt fra at jorda er flat eller at månelandingene aldri fant sted, til at vaksiner er farlige eller at en eller annen folkegruppe står bak noe uhyrlig i samfunnet.
Utenforskap og tilhørighet
Men hvem er det egentlig som tror på dem? Forskningsgruppen undersøkte holdninger norske elever på videregående har til konspirasjonsteorier knyttet til blant annet covid-19, jøder, vaksiner og 5G.
Elevene trodde lite på det meste, men opptil en femtedel var villige til å låne øre til enkelte teorier. For det meste fant forskerne det de ventet.
– Vi vet fra før at de som er mest tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier oftere opplever utenforskap, sier Asbjørn Dyrendal, professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap. Han er den andre lederen for Konspisk.
Men da handler det samtidig også om tilhørighet. Kanskje føler du deg hjemme blant dem som fremmer konspirasjonsteorier. Du får ofte enkle løsninger som forklarer kompliserte forhold, som et alternativ til vedtatte sannheter.
Konspirasjonsteorien blir dermed noe som holder dere sammen, gjerne i felles front mot andre, de som ikke vet, de lettlurte.
Folk som tror at jorda er rund, eller at menn og kvinner er likeverdige, er enten hjernevasket eller drar fordel av at de fleste lar seg lure. De lurer så klart ikke deg og dine.
Men flere faktorer spiller inn enn utenforskap.
Disse blir lettere påvirket
Ofte henger troen på konspirasjonsteorier sammen med mistro til myndigheter og andre mektige aktører i samfunnet. Medisinselskaper er ute etter å ta deg, det samme er Bill Gates eller Illuminati, hva nå enn det er.
– Vi ser i våre undersøkelser at gutter er litt mer mottagelige for konspirasjonsteorier, sier Dyrendal.
Men dette er ingen svært tydelig effekt. At gutter så ofte blir oppfattet som å gå i bresjen for konspirasjonsteorier kan skyldes noe annet, for eksempel at de er mer aktive og grensesøkende enn jenter er.
Ingen har funnet en absolutt sammenheng mellom intelligens og troen på konspirasjonsteorier heller.
– Om alt annet er likt, kan nok intelligens spille en liten, men signifikant rolle, sier Dyrendal.
Men alt annet er som regel ikke likt. Hvem du omgås og hvilket miljø du vokser opp i betyr så mye.
Fra andre undersøkelser vet vi derimot at høyere utdannelse kan bety at du i mindre grad lar deg lede til å tro på konspirasjonsteorier, skjønt da er du allerede voksen.
Hva er egentlig problemet?
Hvorfor skal vi bry oss om at noen tror på teorier som kan virke tullete for den som forholder seg til fakta?
– Konspirasjonsteorier kan både vise og spre mistanke, mistillit og hat mellom samfunnsgrupper, skriver Dyrendal i boken Konspirasjonsteorier i skolen, som forskere fra Konspisk står bak.
Tilhengerne av konspirasjoner har jevnt over mindre respekt for parlamentarisk demokrati, og de er mer tilbøyelige til å synes politisk vold er et akseptabelt. De har også mindre imot småkriminelle handlinger.
Teoriene kan så tvil om betydningen av kollektivet, og hvor viktig det er å støtte opp om for eksempel valg og naturvern. Da kan færre bli med på slike felles krafttak.
– De bidrar til antidemokratisk radikalisering hos noen og sosial tilbaketrekning hos mange flere. I verste fall motiverer de grov vold og terror, skriver Dyrendal.
Dunning-Kruger: Du vet for lite til å skjønne hvor lite du vet
Det er altså alvor. Kampen mot konspirasjonsteorier handler også om å lære intellektuell ydmykhet.
Den berømte Dunning-Kruger-effekten beskriver hvordan folk med lite kunnskap eller lave ferdigheter overvurderer seg selv på et område.
Vi kan rett og slett vite så lite om et område at vi ikke skjønner hvor lite vi vet.
– Hvor mye kan jeg egentlig om et område? Svaret på de fleste områder er «ikke så veldig mye», sier Dyrendal.
Bilkjøring, for eksempel.
– Jeg kan nok om bilen til å kjøre den, og kanskje kan jeg skifte en lyspære fordi jeg har en gammel bil. Men ellers?
Dermed skjønner du egentlig ikke hvordan bilen virker. Så kanskje er det ikke nok å se på noen YouTube-videoer for å vite alt om vaksiner eller chemtrails heller.
Sosiale medier og konspirasjonsteorier
Nå er jo konspirasjonsteorier, med sine spennende, ofte lettvinte forklaringer, svært egnet for sosiale medier. Du skulle derfor tro at ungdommer som bruker mest tid på disse er mer utsatt for å tro på konspirasjoner også.
– Vi ser ingen forskjell i disse undersøkelsene. De som bruker sosiale medier mye, ser ikke ut til å være mer mottakelige for konspirasjonsteorier enn andre, sier Dyrendal.
Nå kan dette ha sammenheng med utvalget som forskerne undersøkte. De unge er fra klasser med lærere som er interessert i konspirasjonsteorier, så de er dermed neppe representative. Men det kan jo simpelthen ha en hyggeligere årsak også.
– Det kan bety at unge slett ikke er ukritiske til bruken av sosiale medier, sier Petersen.
Å bli utsatt for et meme som fremmer en konspirasjonsteori betyr ikke automatisk at du blir overbevist. Mange unge kan rett og slett bedrive kildekritikk i sosiale medier, eller de er ikke interessert i budskapet.
Og her ligger et håp. I kampen mot konspirasjonsteorier står kunnskap helt sentralt. Og dermed skolen.
Skolen kan bruke konspirasjonsteorier aktivt
Vi må konsentrere oss om skolen, er både Petersen og Dyrendal skjønt enige om.
For i en stadig mer fragmentert verden, der vi får informasjon og desinformasjon fra en rekke ulike kanter, er grunnskolen simpelthen en av de siste felles arenaene ungdommer i Norge har.
I boka Konspirasjonsteorier i skolen kommer gruppa med helt konkrete råd til lærere. Ett av rådene er smått genialt.
– Vi kan bruke konspirasjonsteorier til å fremme læring. Konspirasjonsteorier er ofte både interessante og velegnet til å lære bort kritisk tenkning. Vi har snakket med elever som synes det er spennende, sier Dyrendal.
Råd fra forskerne: De viktigste punktene for læreren
- Et godt fungerende fellesskap bidrar til at færre faller inn i kaninhullet. Skap samhold.
- Ikke ydmyk eleven som forfekter en konspirasjonsteori. Det gjør vondt verre. Teorien kan være en del av selvbildet til eleven, som i møte med personlig rettet kritikk kan bli enda mer innstilt på å overse fakta.
- Gjør heller teorien til en del av undervisningen der du viser hvorfor den ikke kan stemme.
- Aktiviser elevene i felles oppgaver om konspirasjonsteorier. Begynn med sannheten, for eksempel at mennesker har vært på månen. Beskriv deretter løgnen kort, som at de 400.000 i Apollo-programmet gikk sammen for å skjule noe, eller at Stanley Kubrick jukset frem bildene fra månen.
- Gjenta sannheten og bruk fakta for å motbevise løgnene.
Hvor går grensen mellom konspirasjonsteorier og kritisk tenkning?
Kritisk tenkning er altså noe skolen ønsker. Men det er noe annet enn å la seg forlede av konspirasjonstanker.
– I kontrast til konspirasjonsteorier er kritisk tenkning en sentral del av skolens samfunnsoppdrag, sier Petersen.
Kritisk tenkning er basert på fakta fra tryggere kilder. Men dette skillet har også problematiske sider som handler om hva skolen skal være og hvor grenser går.
Vi skal være åpne for at andre tenker annerledes enn oss selv. Men skal vi akseptere at noen forkynner at meslingvaksiner er skadelige når sykdommen dreper over 100 000 mennesker i året, stort sett blant uvaksinerte?
Uansett ligger altså håpet hos skolen. Den kan hjelpe til med å unngå at konspirasjonsteorier fester seg og blir en del av identiteten til eleven når hen blir voksen. For da er det verre å gjøre noe med.
– Det er som alltid bedre å forebygge enn å behandle, slår Petersen fast.
Referanser:
Asbjørn Dyrendal (red.): Konspirasjonsteorier i skolen. Gyldendal, 2024. (Sammendrag)
Den internasjonale studien ICCS om demokrati og medborgerskap. Studien gjennomføres med seks eller syv års mellomrom. Norge har deltatt i samtlige ICCS-studier, i 2009, 2016 og 2022.
