2026 blir toppåret for økningen i antallet eldre i Norge. Vi får i år 20.000 flere innbyggere over 80 år.

Men behovet for mer omsorgspersonell i kommunene blir trolig vesentlig lavere enn det tallet som ofte brukes i den politiske debatten, mener Civita-økonom.

For pessimistisk

Det er samfunnsøkonomen Steinar Juel hos den liberale tankesmien Civita som nå kaster en brannfakkel inn i debatten om norsk eldreomsorg.

Det handler – kort fortalt – om at eldre i Norge er mye friskere enn de var noen år tilbake. Og at så mange eldre bor hjemme i stedet for på pleiehjem.

– Eldre lever lenger og blir stadig friskere, sier Juel til forskning.no.

– Når helsebyråkrater og politikere har satt sammen regnestykkene sine, har de gjerne forutsatt at utviklingen framover bare vil fortsette som den har gjort.

– De har sett for seg at eldres pleiebehov er noe konstant. At vi fortsatt vil ha behov for like mye helsepersonell per bruker som vi hadde tidligere.

– Men det virker ikke sannsynlig.

Toppen nås i 2026

Hvor mange flere eldre det blir i Norge framover, vet ekspertene med stor sikkerhet.

Toppen i økningen når vi altså i år. Det vil fortsatt være vekst fremover, men avtagende.

Ut fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall mener Steinar Juel å se to mulige scenarier for hvordan helse- og omsorgsvesenet i Norge kan komme til å møte denne utviklingen:

• Om eldre har det samme behovet for helse- og omsorgstjenester som de hadde før, så behøver vi 76.000 nye årsverk i omsorgssektoren innen år 2040. Før 2060 må vi doble antallet årsverk.
• Men tar vi hensyn til at eldrebefolkningen blir stadig friskere, så er det kanskje ikke behov for flere en 18.000 nye årsverk fram til 2040. Deretter kan det heller bli en nedgang i behovet framover mot 2060.

Betydelig mindre behov for hjelp

– Jeg ble veldig overrasket selv da jeg begynte å se nærmere på disse tallene, sier Juel til forskning.no.

Steinar Juels notat kan du lese her.

Det han fant ut var at andelen personer over 80 år som har behov for hjelp fra omsorgstjenestene i kommunene, har gått betydelig ned de siste årene.

– Antar vi at eldrebefolkningen i Norge fortsetter å bli stadig friskere, så får vi helt andre tall for hjelpebehovet framover enn de som ofte blir presentert for oss.

– Legger vi til at utviklingen med å hjelpe folk hjemme framfor på sykehjem kommer til å fortsette, så blir behovet enda mindre.

Hjemmesykepleie framfor sykehjem

Det er nemlig langt mindre ressurskrevende – og billigere – for kommunene å hjelpe eldre hjemme, ifølge Steinar Juel. Han har noen enkle tall:

• Ett årsverk på sykehjem betjener én eldre person.
• Ett årsverk i hjemmetjenesten kan betjene rundt syv eldre.

– I takt med at samfunnet vårt får stadig flere innbyggere over 80 år, har løsningen fra kommunenes side nettopp vært å gjøre terskelen for å slippe inn på sykehjem enda høyere.

– Botiden eldre har på sykehjem blir stadig kortere.

Kommunene møter altså eldrebølgen med mer hjemmetjenester framfor flere sykehjemsplasser. Familienes omsorg øker også.

Juel legger til at det selvfølgelig er grenser for hvor langt kommunene kan gå med ikke å slippe eldre inn på sykehjem.

Allerede i dag er dette en tøff politikk for mange brukere og deres pårørende.

Savner flere faktorer

Liv Skomakerstuen Ødbehr er forsker på helse og omsorg ved Universitetet i Innlandet.

– Om behovet for omsorgspersonell blir langt lavere enn mange har fryktet, synes jeg er svært vanskelig å fastslå, sier hun.

– Selv om andelen eldre vokser og de eldre generelt har bedre helse, så vet vi at med økt alder følger en del sammensatte lidelser.

– Med flere eldre over 80 år så vet vi også at andelen eldre som får demens vil øke.

Stor sykepleiermangel

– Jeg synes at Steinar Juel tar opp et viktig og interessant tema. Men det er veldig mange faktorer som spiller inn i denne saken og som han ikke berører i notatet sitt.

I likhet med Juel peker Ødbehr på at de som nå bor hjemme ofte er sykere enn før, på grunn av at det er blitt færre sykehjemsplasser.

Ødbehr peker også på at sykepleiermangelen er svært stor i de hjemmebaserte tjenestene. Og hun minner om at kommuneøkonomien er svak.

– Svært beklagelig

Mange av dem som tidligere fikk heldøgnsplass på sykehjem, bor nå hjemme og stelles av familien og hjemmesykepleien. Eldre som får plass i omsorgsboliger og trygghetsboliger, er skrøpelige eldre som trenger mye hjelp.

– Spørsmålet er om de eldre nå får tilstrekkelig og forsvarlig hjelp.

Ødbehr tror at kommuner over hele landet kommer til å fortsette med betydelige kutt i antallet sykehjemsplasser.

– Tatt i betraktning den store økningen i antallet eldre som vi får nå i 2026, er dette svært beklagelig for dem som trenger hjelp fra det offentlige helsetilbudet. Samtidig er det også krevende for hjemmesykepleien. Det er også noe som kan øke presset på spesialisthelsetjenesten med reinnleggelser og oppfølging på annet vis.

Flere vil leve med kreft uten å dø

Anders Barstad forsker på levekår og livskvalitet hos SSB.

– Det er riktig at helsetilstanden til eldre er blitt bedre. Men utviklingen er ikke helt entydig, sier han.

– Langt flere eldre vil utvikle demens, selv om den aldersjusterte forekomsten går ned. Og demens skiller seg fra andre sykdommer ved å være særlig personell- og kostnadskrevende.

Barstad peker også på at vi ikke bare får flere personer over 80 år, men også stadig flere i Norge som er over 90 år gamle. Tidligere var det bare de friskeste eldre som ble så gamle. Nå kan 90-årsalderen bli noe stadig flere eldre vil få oppleve.

– Det er grunn til å tro at sykdomsbyrden i denne aldersgruppen vil bli høyere i 2050 enn i dag. Blant annet vil flere leve med kreft uten å dø av det.

Større sosiale skiller i eldreomsorgen

– Forskning.no refererte nylig til den siste Sykepleierundersøkelsen, som viste store belastninger på sykepleiere i omsorgstjenestene. En rekke andre undersøkelser viser det samme.

Anders Barstad advarer også om farene ved en underdekning av behovet for personellinnsats i omsorgstjenestene.

– Allerede i dag ser vi at rike kommuner kan overby fattigere kommuner i konkurransen om sykepleiere.

– Vi ser også en utvikling der de med god råd vil kunne kjøpe seg tjenester i det private markedet, istedenfor å bruke et overbelastet og underfinansiert offentlig omsorgssystem.

Eldre taper i kampen om ressursene

SSB-forskeren er ikke overbevist om at redusert bruk av omsorgstjenestene blant eldre, bare kan tolkes som at helsa deres blir bedre.

– Dette vet vi ikke. 

– Alt tyder på at ressursene i eldreomsorgen i økende grad rettes inn mot de aller skrøpeligste. Eldre ser ut til å tape i kampen om ressursene, sammenlignet med de yngre brukerne.

– Mye tyder også på at årsverkene i økende grad rettes inn mot rent medisinske behov, mens de psykososiale behovene nedprioriteres. Det er ikke lenger slik at helsepersonell bare kan sette seg ned og ta en kopp kaffe med en pasient.

Til sist minner SSB-forskeren om at framtidens eldre vil ha færre barn. Og at det gjør det tvilsomt om familieomsorgen kan øke til noe mer enn i dag. Særlig vil mange menn bli barnløse som eldre.

Referanse:

Steinar Juel: «Eldreomsorgen: Mot krise, eller har vi kontroll?», Civita-notat, 2/2026.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

LES OGSÅ

Forsker: Det er 3 ting som må til for at flytting til sykehjem skal gå bra

SSB: En av fire eldre bor alene uten familie i nærheten