Den rødgrønne regjeringen mangler troverdighet etter åtte år med for svak kunnskapssatsing. Venstres har holdt fast ved økte basisbevilgninger til forskningen, med et klart mål om at forskningsinnsatsen må bli tre prosent av BNP innen 2020.

Det er positivt at regjeringen endelig åpner opp for langtidsplaner innenfor forskningsområdet, slik de fremhever i en kronikk på Forskning.no. Dette foreslo Venstre og resten av opposisjonen allerede i 2009, men det har altså tatt regjeringen ytterligere fire år å gå inn for dette. Likevel gleder vi oss over at vårt ønske om mer langsiktighet på forskningsfeltet endelig synes å ha blitt hørt. 

Imidlertid burde forskningsmeldingen vært langt mer konkret. Det er ingen grunn til å vente til høsten 2014 før Stortinget kan vedta de konkrete prioriteringene for neste periode. Det er avgjørende at vi tidfester forskningsmålet om tre prosent av BNP og ikke bare lar det bli med luftige ord som «langsiktig mål om» og «på sikt».

I tillegg mener Venstre at det må etableres et nytt forskningsfond.

Konkret kunnskapssatsning

De rødgrønne har gjennom de siste årene systematisk bygget ned langsiktige ordninger på forskningsområdet. Det være seg nedleggelse av Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen, opphør av tidfesting av forskningsmålet og brudd på den vedtatte opptrappingsplanen for rekrutteringsstillinger. Det gjør at tiltroen til at de rødgrønne skal levere på langsiktighet i kroner og øre nå er minimal.

Venstre har i samtlige av våre alternative statsbudsjett siden 2006 foreslått økte bevilgninger til forskning og høyere utdanning ut over regjeringens respektive forslag.

I vårt alternative statsbudsjett for 2013 foreslo vi blant annet 200 millioner kroner i «basiskompensasjon» til universitet- og høyskolesektoren; finansiering til 2000 flere studieplasser for å matche søkertallsveksten; etablering av nytt forskningsfond under Statens pensjonsfond utland («oljefondet») blant annet for å kunne dekke investeringsbehovet; videreføring av gaveforsterkningsordningen; 500 nye stipendiatstillinger for å møte rekrutteringsbehovet; og 200 millioner kroner til styrket næringsrettet forskning for styrket innovasjonsevne.

Dette er noen eksempler på saker Venstre som kunnskapsparti har kjempet for og vil ta kampen for i de neste fire årene. 

Forskningsmeldingen inneholder også tiltak for mer studentaktiv forskning, samt en satsing på innstegsstillinger (tenure track). Dette er positive momenter, men det er verdt å minne om at også dette er forslag som ble fremmet under behandlingen av den forrige forskningsmeldingen i 2009.

At regjeringen ikke har tatt initiativ på disse områdene før nå er en gåte.  Venstre er opptatt av at institusjonene selv må få bestemme hvilke fagområder som skal ha innstegsstillinger, og at det gjøres et større arbeid enn det meldingen legger opp til for å sikre gode karriereveier for yngre forskere i UH-sektoren.

Kvalitet, finansiering og åpenhet

Venstre mener at det er på høy tid å se på finansieringssystemet og «spisse» deler av satsingen, samtidig som gode nok basisbevilgninger til institusjonene må sikres. Sektoren er nødt til å få handlingsrom for å kunne levere god studie- og forskningskvalitet. Da er det også fundamentalt at sulteforingen av institusjonene, slik vi blant annet har opplevd med hvileskjæret, må ta slutt.

Noe av det mest skuffende ved forskningsmeldingen er fraværet av nye og forsterkede virkemidler for den næringsrettede forskningen. Norge er helt avhengig av å tenke smart og legge mye bedre til rette for innovasjon og næringsrettet forskning. Regjeringen kunne blant annet styrket både SkatteFUNN og BIA-ordningen, men er for utydelig. Nok en gang glemmer de rødgrønne næringslivet, som også er en viktig aktør for kunnskapsutviklingen.

Venstre ønsker at åpenheten og kunnskapsflyten i forskningen må økes gjennom open access. Det må også sikres mindre midlertidighet i UH-sektoren. Det er avgjørende at den varslede planen om å redusere midlertidigheten i sektoren er konkret nok til å faktisk medføre en reduksjon.

Venstre har fremmet flere forslag om forskning og høyere utdanning, blant annet en forpliktende opptrappingsplan for nye rekrutteringsstillinger i FoU-systemet; etablering av  flere sentre for fremragende utdanning; flere muligheter for opptak til høyere utdanning; og å innføre en ordning med kvalifiseringsstøtte for forskningsinstitutter som søker statlig basisfinansiering.

Alle disse forslagene føyer seg inn i rekken av forslag fra Venstre, med ambisjon om økt forskning og bedre rammevilkår for forskningen. Dessverre fikk ingen av forslagene støtte fra de rødgrønne partiene, men vi har kjempet for forskning før i regjering og akter å gjøre det igjen i en blågrønn regjering.

Internasjonalisering

Internasjonalisering er viktig både for UH-sektoren og landet for øvrig. Studier og forskning på institusjoner i andre deler av verden gir bredere perspektiver i fagdebatter, økt faglig utbytte for den enkelte og for institusjonen, bedre språkkompetanse i befolkningen og økt forståelse for det globale samfunnet – både hjemme og ute. Derfor er Venstres mål at norske utdanningsinstitusjoner skal være attraktive for studenter og forskere fra hele verden, og at utdanning i utlandet er attraktivt for norske studenter.

For å sikre dette må det legges bedre til rette for at norske studenter skal kunne studere i utlandet. Dette kan blant annet gjøres ved å likestille stipendandelen til studenter som tar utdanning i utlandet på bachelorgradsnivå med dagens ordning for mastergrads- og delgradsstudenter.

Ett av hindrene unge som ønsker å studere i utlandet møter, er at de ikke får studiestøtte til førsteåret på høyere utdanning i USA og i ikke-vestlige land. Dette er et hinder som må fjernes. Det er bra at det er mulig å ta ett semester språkstudier for å kunne gjennomføre et studium i utlandet. Venstre mener denne muligheten bør utvides ytterligere til to semestre.

Venstre vil dessuten øke innslaget av internasjonalisering i finansieringssystemet til universitetene og høyskolene. Dette kan gjøres ved å endre finansieringssystemet slik at det gis uttelling for semestre avgitt ved institusjoner i utlandet. Venstre ønsker også å utvide ordningen med kvotestudenter til norske utdanningsinstitusjoner ved å etablere flere kvoteplasser.

Blågrønt skifte

Mye tyder på at det blir et regjeringsskifte til høsten. For at forskning og høyere utdanning skal bli en klar prioritet, er det viktig at det blir en blågrønn heller enn en mørkeblå regjering. Sitatet om at ”den som anser seg for ferdig utdannet, er ikke utdannet, men ferdig”, kan også anvendes på kunnskapspolitikken.

Norge trenger en tydelig og framtidsrettet utdannings- og forskningspolitikk, som sikrer et godt grunnlag for kunnskapsutvikling. Det er i regjering den store kampen om midlene må vinnes. Venstre har fått gjennomslag for vår utdannings- og forskningspolitikk i tidligere regjeringer, og som et kunnskapsparti, akter vi å ta kampen igjen. Politikk er prioriteringer, og Venstre prioriterer kunnskap.