Forebygging av kreft krever samarbeid med andre land, påpeker Kreftregisterets direktør Giske Ursin.

I Lancet denne uken oppfordrer hun og en rekke andre fagfolk EU-kommisjonen til å inngå avtaler med andre land som sikrer utveksling av pasientdata.

- En rekke forskningsprosjekter trues nå, fordi datasett på tvers av Europa ikke kan utveksles, sier Ursin til forskning.no.

Dette rammer for eksempel prosjekter hvor blodprøver og data må sendes ut av Europa for å bli analysert. Det er aktuelt blant annet i store internasjonale samarbeidsprosjekter.

Lungekreft-forskning rammes

Et amerikansk lungekreft-prosjekt som benytter ny teknologi, er et eksempel på forskning hvor norske data ikke kan utleveres.

- Vi har blitt forespurt om å delta med helsedata fra Janusbanken.

Janusbanken er en populasjonsbasert biobank forbeholdt kreftforskning, og inneholder blodprøver fra 318 628 nordmenn.

- Men verken våre eller andre europeiske data kan være med på disse undersøkelsene fordi amerikanerne ikke vil underskrive på de europeiske kontraktene, forklarer hun.

Årsaken er at kontraktene er i strid med amerikansk lovgivning.

- Følgen blir at vi ikke får vite om medisinske fremskritt innen forebygging og kreftbehandling vil gjelde den europeiske befolkningen, fordi våre data ikke er med, forklarer Ursin.

Har mistet overføringsmetoder

Grunnen til problemet er at det ikke lenger finnes enkle mekanismer for overføring av data og biologisk materiale til mange land utenfor Europa, etter innføringen av GDPR – the General Data Protection Regulation i EU og EØS-området.

- Det finnes ikke enkle overføringsmekanismer som land utenfor Europa kan godta. Det gjelder spesielt amerikanske føderale myndigheter, sier Ursin.

Dermed får ikke forskerne samarbeidet effektivt og utvekslet forskningsdata.

Problemet gjelder data som er samlet inn før juni 2018. Grunnen er at eldre data ble samlet inn med en samtykkeerklæring som mangler opplysninger om at dataene kan bli utvekslet til tredjeland, altså land utenfor EU med dårligere personvern.

For nye data som blir samlet inn etter 2018, er problemet mindre. Det er fordi samtykkeerklæringen inneholder opplysninger om at dataene kan bli sendt til tredjeland som har en dårligere personvernbeskyttelse.

Frykter at europeere blir skadelidende

Dette skader europeiske forskningsinstitusjoner, påpeker hun.

- Våre forskere blir utelukket fra slike internasjonale forskningssamarbeid. Men først og fremst vil det skade befolkningen i Europa hvis våre særegne biologiske data ikke blir inkludert i studier der målet er å forstå hvordan kreft utvikler seg, sier Ursin.

For å være sikre på at nye, internasjonale forskningsfunn også gjelder nordmenn, bør våre helsedata også være med, understreker hun.

Hun nevner tarmkreft som et eksempel, hvor Norge er i verdenstoppen i utbredelse.

Dersom det forskes frem medisinske fremskritt når det gjelder årsaker til tarmkreft i USA, er spørsmålet vi nordmenn må stille: gjelder det også min svulst?

- Vi kan ikke vite med sikkerhet om dette vil ha overføringsverdi til vår befolkning hvis norske biologiske data ikke er med, forklarer hun.

Genetiske forskjeller

Det kan skyldes at det er både genetiske forskjeller og ulikheter i livsstil mellom befolkningsgrupper som gjør at forskningsresultater dermed ikke blir overførbare.

For å forebygge sykdom og hindre for tidlig død a kroniske sykdommer, må forskerne kjenne til risikofaktorer og deres underliggende mekanismer.

Da må de ha helseinformasjon om et stort antall personer.

Dette er bare mulig å få til om forskere deler data med hverandre i store samarbeidsprosjekter.

Kreftregisterets leder Giske Ursin oppfordrer i innlegget i Lancet EU-kommisjonen om å komme til enighet med andre land om utveksling av helseopplysninger.

- Vi håper nå at EU-kommisjonen kan se på det som står i standardkontraktene slik at USA kan godta avtalene, sier hun.

Ursin understreker at dette er et generelt problem for alle landene i EU-EØS-området.

Må deles trygt

Samtidig er forskerne klare på at dataene må deles trygt.

Norske helsedata er en viktig ressurs som forskerne må ivareta på en sikker måte for å opprettholde tillit i befolkningen.

I et annet innlegg som også ble publisert i Lancet samtidig, advarer de mot å dele store mengder data åpent.

- Risikoen for at noen skal gjenkjennes øker, jo mer data som kan kobles og settes sammen. Teknologiske fremskritt gjør det stadig enklere både å finne data og å sette dem sammen, sier Ursin.

Hun frykter at dersom det ikke lages gode overføringsmekanismer som forskere kan bruke i GDPR, så risikerer man nettopp at noen velger enkle løsninger, selv om detaljmengden potensielt kan utgjøre en trussel mot personvernet.

- Vi ønsker mer datadeling med forskningsmiljøer også utenfor Europa. Men dette må gjøres i ordnede former, trygt og med god ivaretagelse av personvernet, sier Ursin.

Referanser:

G. Ursin mf: Data must be shared— also with researchers outside of Europe. Lancet, 7. november 2019.

G. Ursin mf: Sharing data safely while preserving privacy. Lancet, 7. november 2019.