Pasienter med langtkommen magekreft levde lenger etter å ha fått CAR-T-immunterapi.
Behandlingen går ut på at T-celler - en form for immunceller - hentes ut fra pasienten. Cellene genredigeres slik at de kan jakte seg frem til og drepe kreftceller. Deretter settes de tilbake.
Metoden har vist seg å være livreddende for enkelte pasienter med blod- og lymfekreft når andre alternativer har feilet.
Nå utforskes terapien for andre kreftformer.
En ny kinesisk studie viser at pasienter med magekreft som fikk CAR-T-celleterapi, levde 40 prosent lenger enn de som fikk standard behandling.
Det er spennende resultater, sier Else Marit Inderberg. Hun forsker på immunterapi mot kreft ved Oslo Universitetssykehus.
– Frem til nå har CAR-T-celler stort sett vært effektive mot blodkrefttyper og ikke så effektive mot solide svulster.
Else Marit Inderberg jobber ved Oslo Universitetssykehus.(Foto: Per Marius Didriksen, OUS)
Faste svulster
Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet.
Studien er den første randomiserte, kontrollerte studien av CAR-T for solide svulster.
Studien har altså en kontrollgruppe som fikk standard behandling, og deltakerne var tilfeldig fordelt to grupper.
Hva vil det si at svulstene er «solide»?
– De krefttypene hvor man bruker CAR-T i dag, er kreft som oppstår i immunceller, i hovedsak B-celler som sirkulerer i blodet. Slike blodkrefttyper utgjør bare 10 prosent av krefttypene, forklarer Else Marit Inderberg.
I andre typer kreft er det fastsittende, solide svulster, som ved lungekreft eller brystkreft.
Fase 1 og fase 2 studier
Den samme forskergruppen som står bak den nye studien, har publisert en artikkel om CAR-T mot magekreft tidligere. Det var en fase 1 studie. Slike studier handler mest om sikkerhet ved behandlingen.
Nå har fase 2 studien kommet, som har en kontrollgruppe.
Positivt, men overlevelsen er ikke lang enda
I den nye studien var 156 pasienter i gruppen som fikk CAR-T behandling, mens 52 var i gruppen som fikk standardbehandling.
Median overlevelse var 7,9 måneder i gruppen som fikk immunterapi, mot 5,5 måneder i kontrollgruppen.
Videre hadde CAR-T-gruppen 3,25 måneder uten sykdomsforverring, mot 1,77 måneder i standardbehandlingsgruppen.
Annonse
– Det er veldig oppmuntrende, sier Inderberg.
– Men det er klart at selv om pasientene levde 40 prosent lenger, så er ikke overlevelsen lang enda.
– Behandlingen er dyr, så vi vil måtte forbedre responsene hvis dette er noe som skal brukes i stor grad.
Inderberg legger til at pasientene i denne studien var veldig syke. De fleste hadde gått igjennom minst to behandlingsalternativer tidligere.
Det mangler god behandling i dag for pasienter med langtkommen magekreft og prognosen er dårlig.
Det er positivt hvis man finner noe nytt som virker, sier Inderberg. Hun tror også at prisen på CAR-T vil fortsette å gå ned etter hvert.
CAR-T-terapi bygger på at kreftceller har såkalte antigener på overflaten som immunceller kan kjenne igjen.
T-celler har reseptorer som kan feste seg på antigenene. De passer som lås og nøkkel, ifølge NHI.
I CAR-T-behandling redigeres T-cellene til å få en kunstig reseptor som passer til kreftcellene.
Slik kan immuncellene finne og ta knekken på kreften.
I den nye studien har forskerne rettet angrepet mot antigenet CLDN18.2. Det finnes på utsiden av kreftceller ved magekreft.
Annonse
Må finne angrepsmål som ikke skader friskt vev
Inderberg forklarer hva som er utfordringene med å bruke CAR-T mot solide svulster.
– Det er mange hindringer. Ofte når man bruker CAR-T celler mot blodkrefttyper, settes de inn i blodet. Da møter de kreftcellene mye enklere, for de er på samme sted.
Solide svulster kan være innkapslet med støttevev som lager en barriere. I tillegg gjelder det å finne et godt angrepspunkt.
– I B-celle krefttypene, som CAR-T brukes mot, dreper CAR-T cellene alle B-cellene, både tumorcellene og de friske B-cellene. Men man kan leve uten.
Men hvis CAR-T-cellene angriper kreft på et organ, og noe annet i organet blir ødelagt samtidig, så kan man ikke leve uten nødvendigvis.
Det gjelder å finne et antigen å rette angrepet mot, som ikke er til stede på friskt vev eller som det er veldig lite av.
– CAR-T-celler ser kun det som finnes på overflaten av kreftceller. Det er veldig få proteiner på overflaten som er helt spesifikke for kreftceller og ikke uttrykkes i det hele tatt på friskt vev.
– For magekreft hadde forskerne funnet et godt slikt mål?
– Ja, det ga i alle fall liten nok toksisitet til at det var trygt nok å gi.
Det var likevel utbredt med kraftige bivirkninger av CAR-T-behandlingen. En av bivirkningene er noe som kalles cytokinfrigjøringssyndrom, og det forekom hos 95 prosent.
Annonse
– Det betyr at det blir veldig mye inflammasjon hos disse pasientene. Det er en vanlig bivirkning ved denne type behandling. Nå vet vi hvordan vi skal takle det, men det er klart at man føler seg ikke veldig bra, sier Inderberg.
Ikke alle pasienter vil tåle bivirkningene fra CAR-T-behandling.
– Det er en terapi som de aller fleste av oss ville vært glade for å slippe å gå igjennom, men som vil kunne redde mange pasienter som i dag ikke har noe annet behandlingsalternativ, sier Inderberg.
– Feltet er i rask utvikling og jobbes aktivt også i Norge. Vi kan forvente at det vil komme flere slike terapier på markedet de neste årene.
