Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Forskerne har sett på tiltak for å bedre helsen blant rusavhengige.

Enkle grep kan gi rusavhengige et sunnere kosthold 

Nå skal forskere måle helseeffekten av enkle kostholdstiltak for rusavhengige.

Rusavhengige personer har ofte har et usunt kosthold med høyt sukkerinntak og mye prosessert mat. 

I en studie fra Universitetet i Bergen (UiB), Haukeland og Stavanger Universitetssjukehus har forskere undersøkt kostholdsvaner og barrierer for sunnere kosthold blant rusavhengige i legemiddelassistert rehabilitering, såkalt LAR-behandling.

– Det finnes veldig få studier som faktisk gjør et aktivt tiltak for å bedre helsa blant personer med en ruslidelse, sier forsker Einar Furulund.

Ulike spisemønstre

Studien er en del av et stort forskningsprosjekt. Forskerne undersøker tiltak for å bedre helsen blant rusavhengige. Det er tiltak som fysisk aktivitet, røykeslutt og kosthold.

– Det finnes veldig få studier som faktisk gjør et aktivt tiltak for å bedre helsa blant personer med en ruslidelse, sier forsker Einar Furulund ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin på UiB.  

14 deltakere ble rekruttert fra fire ulike LAR-klinikker i Stavanger og Bergen. Målet var å få med deltakere fra ulike steder med variasjon i alder og kjønn. I studien kom det fram at ruspasientene hadde veldig ulike spisemønstre og ulike barrierer for å spise sunt. 

– Noen oppfattet kostholdet som godt balansert, som inkluderte flere måltider med tradisjonell norsk mat. Andre rapporterte om et ustabilt kosthold med sunne perioder og næringsrik mat, og mindre sunne perioder med hovedsakelig inntak av hurtigmat, sier Furulund.

Økonomi ikke et stort hinder

I studien kom det også fram at økonomi ikke var en like stor barriere for et sunt kosthold som det forskerne trodde på forhånd. 

– De fleste hadde tilstrekkelig med penger til å spise sunt. Vi fant at det var andre barrierer som var mer fremtredende. Dette er kanskje litt særnorsk fordi vi har en velferdsstat der mennesker med ruslidelser ofte bor i en bolig med tilgang til eget kjøkken, forklarer Furulund.

Som eksempel på andre barrierer trekker han fram tannhelsen.

– Fysisk sett var det mange som ikke klarte å tygge frukt og grønnsaker. De lot kanskje være å spise rene råvarer. De valgte heller mer bearbeidet mat som krevde mindre tygging.

Et annet funn var at tobakk og røyking påvirket smak og matlysten.

– I denne gruppen er det 80-90 prosent som røyker daglig. I den generelle befolkningen er det rundt 7 prosent, poengterer Furulund.

Fellesskapet påvirket matlysten

Studien viste også at den sosiale konteksten var viktig i alle ledd for om de rusavhengige hadde motivasjon til å lage sunne måltider.

– Det er jo lett å kjenne seg igjen i. Den sosiale rammen rundt måltidet både før og underveis hadde stor betydning.

I studien ble det også gjennomført et prøveprosjekt der ruspasientene fikk utlevert en ferdigprodusert smoothie sammen med sine faste medisiner. Resultatene fra dette ernæringstiltaket blir klare til høsten.

– Dette er et tiltak som veldig lett kan oppskaleres til standard praksis. Nå skal vi evaluere effekten av tiltaket. Det vil si om det har en effekt på helsen og hva tiltaket koster opp mot det man får tilbake.

Referanse:

Einar Furulund mfl.: Healthy eating among people on opioid agonist therapy: a qualitative study of patients’ experiences and perspectives. BMC Nutrition, 2024. Doi.org/10.1186/s40795-024-00880-8

Powered by Labrador CMS