Det er 20 prosent sannsynlighet for at den globale gjennomsnittstemperaturen i ett av de neste fem årene vil være 1,5 grader over førindustriell tid, ifølge prognoser fra FN-organisasjonen Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Det regnes som svært sannsynlig at gjennomsnittstemperaturene i løpet av de neste fem årene vil ligge på mellom 0,91 og 1,59 grader over snittet i perioden 1850-1900. WMO fastslår at den siste femårsperioden har vært den varmeste perioden som er registrert.

Bare i 2020 er det sannsynlig at Sør-Amerika, sørlige Afrika og Australia vil være tørrere enn tidligere. Rapporten anslår at Arktis vil bli oppvarmet dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet.

– Enorm utfordring

– Denne studien viser – på et høyt vitenskapelig nivå – den enorme utfordringen det er å oppnå målene satt i Parisavtalen, sier WMO-sjef Petteri Taalas.

Utslippsendringene som koronakrisen har ført med seg, er ikke tatt med i prognosegrunnlaget.

– Som følge av det lange livsløpet karbondioksid i atmosfæren har, er ikke nedgangen i utslipp i år ventet å føre til en reduksjon av CO2-konsentrasjon i atmosfæren, det som driver globale temperaturøkninger, sier Taalas.

Formålet med Parisavtalen, som ble signert i 2015, er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Arktis rammes hardest

Planetens gjennomsnittstemperatur er allerede over 1 grad varmere enn førindustrielt nivå, ifølge WMO.

I løpet av den neste femårsperioden er det 70 prosent sannsynlig at minst én måned vil ha gjennomsnittstemperaturer som overstiger 1,5 grader. Det er imidlertid bare 3 prosent risiko for at hele perioden vil være 1,5 grader varmere enn førindustrielt nivå.

Den nordatlantiske regionen kan oppleve sterkere vestavind, noe som kan føre til flere stormer i Vest-Europa i de kommende fem årene. Høyereliggende regioner og Sahel i Afrika ventes å bli våtere enn det har vært i nyere tid.

Tropiske strøk vil oppleve minst temperaturendring, mens Arktis blir rammet hardes av endringene.

Juni-rekorder

Årets juni var globalt sett over en halv grad varmere enn juni-snittet for perioden 1981 til 2010, ifølge klimaovervåkingstjenesten C3S, som er en del av EUs Copernicus-prosjekt. Gjennomsnittstemperaturen var den samme som i fjorårets juni måned, som var rekordvarm.

Samtidig ble det satt ny varmerekord øst i det arktiske Sibir. I russiske Verhojansk ble det målt hele 38 grader, noe som er rekord nord for polarsirkelen.

– Gjennomsnittstemperaturen i hele arktiske Sibir sammenlagt var over 5 grader høyere enn normalt og over én grad høyere enn i 2018 og 2019, som begge hadde de to forrige juni-rekordene, het det i en uttalelse fra C3S tidligere i uka.

Les også

Ny klimarapport: Så mye vil havet stige hvis vi ikke holder oss til Parisavtalen