I det første programmet i serien Hjernevask, og i kronikk i Aftenposten 1. mars, ville Harald Eia og Ole-Martin Ihle forklare det såkalte likestillingsparadokset:

Hvorfor velger gutter og jenter yrker så kjønnstradisjonelt når Norge samtidig beskrives som det mest likestilte landet i verden?

Programmet presenterer internasjonale undersøkelser som viser at menn er mest interessert i å arbeide med teknikk, mens kvinner foretrekker yrker som krever sosiale ferdigheter.

Dessuten: kvinner og menn synes å velge mer kjønnstradisjonelt jo mer likestilt og modernisert landet er. Eias tolkning er at et fritt yrkesvalg gir spillerom for biologiske disposisjoner.

Vi mener at biologiske faktorer kan inngå som én av flere mulige forklaringer på likestillingsparadokset. Men, vi mener også at samfunnsforskere har et ansvar for å trekke oppmerksomhet mot kulturelle og sosiale faktorer som potensielt kan endres – i motsetning til genetiske disposisjoner, som er mer stabile.

Vi tenker annerledes enn Eia om det frie yrkesvalget og henter belegg fra et pågående forskningsprosjekt ved NOVA om Oslo-ungdoms utdannings- og yrkesvalg på 10. trinn.

Et ganske fritt valg

På spørsmålet om hvem som har påvirket utdanningsvalget, nevner ungdommene både familie, venner og rådgivere. Likevel er alle enige om at de selv har hatt den største påvirkningen på valget.

Så langt har altså Eia rett – ungdommene har valgt selv og mener at det var et ganske fritt valg. Samtidig viser dataene også tydelig at mange av ungdommene velger tradisjonelt i tråd med sitt kjønn – og i tråd med sin sosiale bakgrunn.

Elever på 10. trinn har nå et eget fag som heter ”Utdanningsvalg” hvor de lærer om å velge selv. I informasjonsmateriell blir elevene oppfordret til å tenke på ”hvem de er”, og de blir bedt å vurdere om de er interessert i ”å konstruere ringeanlegg” eller i ”å behandle og forebygge fotproblemer”.

På utdanningsmesser går guttene raskt forbi standen med demonstrasjoner av blomsterdekoratørfaget. Jentene står ved elektrikerstanden av andre grunner enn den faglige interessen. Elevene blir oppfordret til å vurdere alle 12 utdanningsprogrammer nøye, men de har tidlig blinket ut hvilke som er helt uaktuelle.

Ungdommene prøver å finne ut hva de skal bli. Ikke først og fremst gjennom grundige vurderinger av alle yrker og om de har evnene som kreves. I våre samtaler med Oslo-ungdom kommer det fram at mange tvert imot vet påfallende lite om hva mange yrker egentlig innebærer. De velger en stereotypi og vurderer om bildet de har av personer i ulike yrker passer med den de er eller ønsker å være.

Interesser og identitet

På den annen side viser Kristoffer C. Vogt i en studie av Vestlandsgutter på yrkesfag, at de velger yrke etter forbilde av menn i sin omgangskrets. De opplever yrkene som harde, farlige og skitne – noe som passer med deres identitet som gutter. Derimot oppfatter de omsorgs- eller estetiske yrker som ”femi”. Mange faglærte yrker blir altså nært forbundet med et bestemt kjønn.

På bakgrunn av dette er det rimelig å tolke ungdoms kjønnstradisjonelle yrkesvalg ikke bare som et interessevalg men også som et identitetsvalg. I en periode av livet der ungdom utvikler sin kjønnsidentitet, passer stereotypiske kulturelle forestillinger om ulike yrker godt inn som byggeklosser i dette arbeidet.

Hvilket sosiale lag eleven kommer fra er også en del av deres identitet. Elevene har med seg verdier og oppfatninger om hva som er en god utdanning. Elever fra høyere sosiale lag sier ofte at de ikke har vurdert yrkesfag; det passer ikke for dem, de er ikke interessert eller de oppfatter det som bortkastet å ta yrkesfag hvis de har gode karakterer.

Tidligere forskning har vist at selv gitt like karakterer, har elever med ulike sosial bakgrunn en tendens til å velge ulikt. Det skal mer til for at en elev med lav sosial bakgrunn velger et akademisk løp. Vi aksepterer lett at klasseforskjeller i yrkesvalg er sosialt formet. Kjønnsforskjeller i yrkesvalg kan sees på samme måte.

Yrker skifter kjønn

I videregående opplæring fylles noen yrkesutdanninger nesten bare av gutter mens andre fylles nesten bare av jenter. I høyere utdanning er det mindre ensidig kjønnsfordeling selv på kvinnedominerte og mannsdominerte utdanninger.

Likestillingsparadokset er dermed ikke like sterkt i alle lag av befolkningen. Det er også verdt å merke seg at flere utdanninger på høyere nivå har ”skiftet kjønn” de siste 25 årene; lege-, meteorolog- og juristutdanningen er eksempler.

Det er lite trolig at genetiske disposisjoner har endret seg like fort som endringen i kjønnssammensetningen på disse fagene. Det er heller ingen god hypotese at noen grupper er mer styrt av biologi enn andre (fagutdannede, kvinner).

I iveren etter å vise hvor galt det kan gå når man avskriver biologi i samfunnsvitenskapene, ser det ut som om sosiologen Eia glemmer innsikter fra sin egen hovedfagsoppgave basert på den franske sosiologen Pierre Bourdieus arbeider.

Bourdieu snakker i likhet med biologer mye om menneskers disposisjoner. Disposisjonene Bourdieu snakker om, er anlegg vi får gjennom det sosiale miljøet vi vokser opp i. Vi kan kalle dem sosiale disposisjoner. I likhet med biologiske disposisjoner er heller ikke sosiale disposisjoner determinerende.

Ikke om, men hvor mye

Når vi handler i tråd med anlegg vi har, enten det er gjennom kultur eller biologi, oppfatter vi det likevel som at vi handler fritt. Men et viktig poeng med å snakke om disposisjoner, er at vi ikke merker når de virker.

Det kan godt hende at folk sier, som i Eias program, at de er sykepleiere fordi de synes omsorg er mer interessant enn teknikk, og at det er fordi de er kvinner. Det er likevel vanskelig å vite om de sier dette på grunn av en biologisk eller en kulturell disposisjon, eller av en helt annen grunn.

Argumentet om at det er biologiske disposisjoner som styrer sammenhengen mellom kjønn og yrkes- og utdanningsvalg er bare én av flere mulige tolkninger, men som i programmet blir framstilt som den eneste mulige. At kvinner og menn velger ulikt er ikke et bevis for at biologien styrer mer enn at kultur og sosiale forhold gjør det.

Vi er derfor enig med Dag O. Hessen, som i en kronikk i Dagbladet mener at spørsmålet ikke er om genetiske forklaringer har relevans, men hvilken relevans de har for tolkningen og forståelsen av menneskelige handlinger.

Det er egentlig forbausende at sosiologen Eia leker med tanken om at mennesker i Norge velger yrke og utdanning helt fritt bare fordi de lever i det moderne Norge. Vi mener også at det er et mål at ungdom skal kunne velge yrke mest mulig fritt.

Men det går ingen direkte forbindelse mellom et spedbarns interesse for en maskulin plastfigur og framtidig trivsel i et teknisk yrke. Forestillingen om det tekniske yrket som maskulint er isteden en av tingene som begrenser valgfriheten.