Alle forhold ryker på et tidspunkt, enten man er gift eller samboere. Noen går fra hverandre og andre dør fra hverandre.

Det er rundt fire hundre tusen samboerpar i Norge i dag, og svært mange av disse forholdene oppløses. 

Samboere er betydelig mer utsatt for samlivsbrudd enn gifte.

Endelig?

Behovet for en samboerlov har vært utredet i nesten 50 år, uten at noen har kommet i mål. 

I vår ble det lagt frem et forslag til en lov om de økonomiske forholdene mellom samboere. Lovforslaget omtales som Samboerloven.

Regjeringen oppnevnte i mars 2023 utvalget som har utredet lovforslaget, med Katrine Kjærheim Fredwall som leder. 

Hun er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og har lang fartstid fra Lovavdelingen i Justisdepartementet.

Med seg i utvalget fikk hun advokat Anders Lorvik Navjord og professor Asbjørn Strandbekken, samt Vera Vikki som utvalgssekretær. 

Kenneth Aarskaug Wiik har som forsker i Statistisk sentralbyrå bidratt med oppdatert statistikk og analyse, i rapporten «Samboerskap i Norge 2005 – 2023: Antall, kjennetegn og samlivsdynamikk».

Det er flere definisjoner av samboere

Samboere er og har vært en svært variert gruppe. 

De finnes i alle aldre og er spredt over alle landets fylker, i alle samfunnssjikt og i minoritetsbefolkningen så vel som i majoritetsbefolkningen. 

Mange barn tas med inn i samboerskap eller fødes av samboende foreldre, og samboerskapet utgjør derfor en svært viktig ramme for barns oppvekst.

Å bo sammen uten å være gift er ikke nytt. En av våre første samfunnsforskere, Eilert Sundt, omtalte samboerskapet allerede i 1855. Han kalte ugift samliv det «å dele bord og seng». 

Ut over på 1900-tallet ble samlivsformen relativt vanlig både i lavere og høyere sosiale sjikt. Årsakene var både økonomiske og ideologiske, forteller Wiik.

Siden 60- og 70- tallet har det blitt stadig vanligere å være samboere. 

I dag velges samboerskapet av store deler av befolkningen, og er allment akseptert som en samlivsform av samfunnsmessig betydning.

Sannsynligheten for brudd er høy

Av norske par som bor sammen i dag, er rundt hvert tredje par samboere. 

Det er rundt åtte hundre tusen samboere i Norge i dag, ifølge Wiiks rapport. Over halvparten av alle barn blir i dag født av en ugift, men ofte samboende, mor.

Wiik har studert data fra Husholdningsregisteret gjennom 18 år, som har årlig oppdatert informasjon om alle husholdninger i Norge. 

Han finner flest samboere i de nordligste landsdelene, og færre på sør- og vestlandet. 

Likekjønnede samboerpar er ikke tatt med i analysen på grunn av metodiske utfordringer.

Wiik har også beregnet sannsynligheten for brudd for samboerpar generelt. 

Han fant at samboerpar har tre ganger så høy sjanse for å flytte fra hverandre som det gifte par har. 

Men sammenlikner man kun par som har felles barn, så synker sannsynligheten for brudd betraktelig. 

For disse har samboere omtrent dobbelt så høy sannsynlighet for brudd som gifte par, forteller Wiik.

Hvordan defineres samboere?

Loven er ment å gi beskyttelse for samboere og deres barn i samliv og ved brudd. 

Utvalget har definert samboere som to personer som bor sammen i et parforhold. 

Utvalgets forslag er at loven skal gjelde for samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, for samboere som har bodd sammen i minst tre år, og i tillegg for par som har avtalt at loven skal gjelde.

I tråd med mandatet har utvalget lagt til rette for at reguleringen av samboeres økonomiske rettigheter og plikter ovenfor hverandre skal være valgfri. 

Samboerne kan avtale om loven skal gjelde for dem eller ikke. Par kan også avtale en mer omfattende regulering enn hva loven favner dersom de ønsker det.

En lov som folk kan forstå

I mandatet ble utvalget pålagt å vektlegge klarspråk og enkelhet. 

Utvalget valgte derfor å foreslå én egen lov for samboere, i stedet for å flikke på en rekke andre relevante lover.

– Vi mener det er lettere for samboere å forholde seg til én relativt kort lov, enn å forholde seg til spredt lovgivning rundt omkring i andre lover. Ettersom samboere ofte ikke oppsøker advokat når de flytter sammen eller går fra hverandre, er det viktig at lovgivningen er tilgjengelig og lett å finne frem i, forteller Fredwall.

Forskning viser at samboere i svært liten grad søker juridisk veiledning eller benytter domstolene til tvisteløsning.

Fredwall undersøkte i 2016 ektefellers og samboeres tilbøyelighet til å søke bistand i forbindelse med samlivsbrudd. 

Hun forteller at bare seks prosent av samboerne søkte noen form for juridisk bistand fra venner, bekjente, advokater eller andre.

– Det betyr at i befolkningen er det en veldig sterk kultur for at «dette ordner vi på egen hånd». Når folk vil ordne ting selv, må vi forsøke å legge til rette for at lovgivningen er mulig å forstå. Samtidig gjelder dette komplekse forhold, så det er grenser for hvor enkel loven kan være også, sier Fredwall.

Hva foreslås?

Lovforslaget er forsøkt tilpasset samboerskapenes egenart. 

Reglene som gjelder under samlivet likner i vesentlig grad de som gjelder for ektefeller i Ekteskapsloven, mens reglene om det økonomiske oppgjøret etter samlivet avviker i større grad.

Her er stikkord for hva som foreslås under samlivet: 

Åpenhet om økonomiske forhold, gjensidig forsørgelse, og plikt til å fortelle hverandre om salg eller pantsettelse av felles bolig. 

I tillegg kommer en regel om sameie for felles bolig og løsøre som skaffes underveis i samlivet, der det ikke er grunner til at eiendelene ikke er i sameie.

Ved brudd foreslår utvalget primært en regel om vederlag. Det vil si en mulighet til å kreve en økonomisk korreksjon dersom samlivet har ført til en ujevn fordeling av økonomien som paret har bygget opp gjennom samlivet. 

I tillegg foreslås det regler om deling av de verdiene som er skapt underveis i samlivet. 

Denne regelen foreslås for alle samboere med barn, og i tillegg for alle samboere som avtaler at delingsregelen skal gjelde for dem.

Likestilling er fortsatt et tema

Utvalget ble i mandatet også bedt om å vurdere likestillingshensyn samt omsyn til svake parter, som tradisjonelt har vært kvinner og barn.

– Vi ser at det fortsatt er en tendens til at menn eier mer enn kvinner. Årsaker kan være at menn i snitt er eldre når de gifter seg eller blir samboere, sier Fredwall.

Fredwall mener at ekteskap og samboerskap lett forsterker forskjellen i økonomi som paret har, og at det derfor er viktig med regler som forsøker å korrigere slike effekter av samlivet.

Hør episoden:

Referanse:

Regjeringen.no: NOU 2025: 6, Samboerloven, Regulering av det økonomiske forholdet mellom samboere. Justis- og beredskapsdepartementet, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Studie: Opphavsretten skaper flere problemer enn muligheter for land i sør

• 

  ADHD: Viktig å trene på å håndtere utfordringer i hverdagen

• 

  Ny forskning kan endre behandlingen av alvorlig lungesykdom

• 

  Det kan bli dyrt for Norge å bryte klimaløftene

• 

  Ny, bekymringsfull trend hos incels, ifølge forsker

• 

  Interessa for realfag kan vekkjast tidleg. Men det er stor forskjell på barnehagane

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER