Kronikk: Juridisk forskning – En utgift til inntekts ervervelse

Jussens betydning for samfunnsutviklingen er ofte undervurdert.

Et demokrati som vårt styres ikke ved hjelp av økonomiske virkemidler alene, men også gjennom normer og verdier, lover og regler.

Gjennom denne type styringsmidler ivaretar de juridiske fagene en viktig sivilisasjonsbyggende rolle. Det er derfor et stort behov for forskning rettet mot å avdekke hvordan normer skapes, forstås, anvendes og virker.

En konsekvens av manglende kunnskap om normer som styringsmiddel, er at våre folkevalgte organer ikke får tilstrekkelig kunnskap om effekten og nytten av sine beslutninger. Mangel på juridisk kunnskap blir dermed et demokratisk problem.

Det var ikke det vi mente, det var ikke slik loven skulle forstås…

Hvor ofte hører vi ikke det fra våre folkevalgte?

Enhver kan få inntrykk av at forvaltningen ynder å trenere saksbehandlingen så lenge som mulig for så å lete med lupe etter avslagshjemler.

Gjennomslag får du først etter at du har gått til mediene som oppsøker en eller annen politiker som løser saken, bokstavelig talt on the air.

Hva er det vi glemmer her? Er det ikke politikerne som har vedtatt de lovene og retningslinjene forvaltningen håndhever?

Det er ikke enkelt å håndheve et regelverk som ikke en gang opphavsmennene tør å stå for!

Det finnes mange eksempler på lover som ikke fungerer etter hensikten. Det har for eksempel lenge vært forbudt å spørre jobbsøkere om religion, seksuell legning, alder og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon.

Nå har regjeringen fremmet et lovforbud mot å spørre om graviditet og familieplanlegging.

Diskriminering er ikke ønskelig uansett grunnlag, men med de erfaringene vi har fra allerede innførte forbud - er ytterligere lovregulering et effektivt vern mot diskriminering?

Kan vi bruke nye lovteknikker eller andre metoder slik at forbudet blir mer treffsikkert og effektivt enn eksisterende regler?

Utgift til inntekstervervelse

Det er mange aktverdige tema å forske på. Hvorfor skal vi prioritere juss når vi kanskje kan finne mer effektive behandlingsmetoder for kreft eller HIV?

Fordi juss bygger sivilisasjon. Uten kunnskap om hvordan normer, lover og regler dannes, forstås, anvendes og virker forringes samfunnets infrastruktur og pengene går til brannslukking i stedet for problemløsning.

NAV forvalter en 1/3 av BNP. Det er mye penger! Hvorfor får vi ikke ned sykefraværet til tross for flerfoldige lovendringer og pålegg?
 
På dette området har myndighetene prøvd alle varianter av lovendringer – skjerpede inngangsvilkår, tettere oppfølging, faste ytelser erstattet med midlertidige…
 
Er regelverket lite treffsikkert, praktiseres det feil eller har lovgiver rett og slett for lite kunnskap om hvordan regelverk skapes, forstås, anvendes og virker?

Ved å forske på hvordan normer dannes, forstås anvendes og virker vil vi kanskje kunne klare å få flere tilbake i arbeid og i tillegg frigjøre betydelige midler.

En sivilisasjon og et samfunn bygges ikke ved en lov eller et Magna Carta alene. Det er et samspill mellom lover, regler, normer og verdier.

Kunnskap om hvordan normer, lover og regler skapes, forstås, anvendes og virker i samspill med andre faktorer er essensielt for å oppnå ønsket effekt av en beslutning eller et virkemiddel.

Å forske på hvordan normer, lover og regler dannes, forstås, anvendes og virker er en utgift til inntektservervelse.