– Det er et kulturelt fenomen at vi klager over at vi har dårlig tid. Og vi fortsetter med det selv om vi har fått kortere arbeidsdag og flere unger er i barnehage og SFO, sier Lise Widding Isaksen fra Universitetet i Bergen. 

– Mye tilsier at vi har mer tid til hverandre nå.

Likevel stresser folk og klager over alt de skal gjøre til jul. 

– Juleforberedelsene til en vanlig familie i dag kan ikke sammenlignes med det generasjonen før oss drev med, sier Geir Risåsen fra Norsk Folkemuseum.

På 1970-tallet startet den store nordiske kvinnerevolusjonen. Det skjedde store endringer på kort tid. Mange kvinner gikk ut i jobb.

– Da kom overgangen fra heltidshusmor til husmorløs familie, sier Widding Isaksen. Hun forsker på familien. 

Større krav og forventninger

Det var likevel langt flere husmødre på 1970-tallet enn i dag. De møtte krav og forventninger, også i forberedelsene til jul. 

Geir Thomas Risåsen mener jula var mye travlere på 1970-tallet enn i dag.

– Juletradisjonene sto sterkere den gang. Det var andre og strengere forventninger til hva du skulle levere før og til jul, sier han.

Om kvinnene jobbet, forberedte de jula på ettermiddag og kveld. Menn bidro i liten grad.

– Det fantes et lite sjarmerende begrep: dårlig husmor. Det var hun som ikke holdt hjemmet i orden og som ikke holdt standarden som var forventet til jul, forteller Risåsen.

Lagde jul om natta, jobbet om dagen

Moren hans er et typisk eksempel på 1970-tallets kvinner. Hun var yrkesaktiv og bodde på småbruk med dyr.

– Når kvinner tillot seg å jobbe utenfor hjemmet, var det lite slingringsmonn for ikke å ha huset 100 prosent i orden. Adventstida var spesielt travel, sier Risåsen.

Moren sydde nye antrekk til jul for hele familien. Hun gjorde julebaksten, som selvfølgelig var sju slag, men gjerne mer. Dyrene ble slaktet til jul, og det var moren som delte opp skrottene og lagde medisterdeig, sylte, rull og pølser. Huset ble vasket og pyntet. Duker og serviettene ble rullet, og sølv og kobber pusset.

– Hun drev på til klokken to-tre om natten, men stilte på kontoret klokken åtte neste morgen, sier Risåsen.

Ordet stress fantes ikke på 1970-tallet.

Tøffe gamle tanter

– Men mor var utslitt da jula kom, sier Risåsen.

Om kvinnene ikke gjorde en god nok jobb, fikk de høre det.

– De gamle tantene var harde kritikere. Slike tanter får vi ikke besøk av i dag. Lista ligger mye lavere. Nå er ikke ting så nøye lenger.

Men det stopper oss ikke fra å klage på julestress. Verken de nå godt voksne barna til 1970-tallets kvinner eller barnebarna i 20- og 30-årene. 

– Vi klager mye mer enn min mors generasjon. De klagde ikke. Det var bare slik det var, sier Risåsen.

– Alt håndverket som lå i å holde et hjem på stell, er borte. Vi bruker ikke så mye tid på den slags lenger, men vi er likevel stresset, sier han.

I dag ønsker vi oss mest av alt tid sammen.

Vi vasker og lager mat fortsatt

– Mer tid sammen med barn og familie står øverst på lista når folk blir spurt om hva de gleder seg mest til i jula, sier Widding Isaksen.

Hun mener vi likevel har mye å gjøre til jul. 

– Det ligger utrolig mye logistikk, koordinering og planlegging bak gjennomføringen av jula.

Folk vasker fortsatt husene sine og lager mye mat. I tillegg drar tusenvis av folk med fly, tog, båt og bil for å komme hjem til jul. De skal både bo og spise. 

– Derfor tror jeg at vi bør ta med en klype salt at vi gjør mindre rent enn før. Og maten kommer ikke på bordet av seg selv, sier Widding Isaksen. 

Det var vanlig med julebesøk før i tiden også, ifølge Risåsen. 

– Både familie og barn som jobbet borte eller studerte, kom hjem til jul. 

Julebesøkene og samværet med familien krever også sitt.

Kvinnene gjør fortsatt julejobben

– Forventningen er at det skal være idyll og harmoni. Samtidig vet vi at familier er en kilde til massevis av latente og uløste motsetninger. Det krever mye emosjonelt arbeid for å skape den rette balansen, slik at folk skal trives sammen, sier Widding Isaksen.

Også i dag er det kvinner som gjør det meste av julearbeidet. Rengjøring er fortsatt kvinnearbeid.

– Det stemmer. Og det er kvinnene som setter standarden for hvor rent det skal være. Menn gjør mest større ting, som å bygge om kjøkkenet og sette opp gjerde på hytta. De daglige tingene har kvinnene kontroll på, sier Widding Isaksen.

Kvinner står også for planleggingen og organiseringen av jula.

– Vi skal kjøpe inn, invitere, legge til rette, rydde før og etter, vaske opp og alt det andre. Familiesamvær er arbeidskrevende, sier Widding Isaksen.

Annechen Bahr Bugge har sammen med kollegaer på OsloMet gitt ut en rapport om pynt, gaver, klær og mat i jula. Den viser at arbeidsoppgavene fortsatt er skjevt fordelt når det gjelder matlaging og klesvask.

– Disse oppgavene er fortsatt så nært knyttet til kvinnelig identitet at kvinner synes det er vanskelig å gi dem fra seg, sier Bahr Bugge til forskning.no.

Mye jul å få kjøpt

Juletradisjonene er i konstant endring, men det er to store endringer vi har sett i vår tid, ifølge Geir Risåsen. 

Det ene er flyttingen av jula en måned fram i tid. Nå begynner den i november og ender i romjula. Før startet jula på julekvelden og sluttet ikke før i januar. 

Den andre endringen er at jula er mer kommersiell. Det betyr at vi kan kjøpe oss fri fra julestresset. Nå finnes det ferdig pepperkakedeig og julematkasser. 

– Jula har ikke blitt enklere i matveien. Mange bruker mye tid på kompliserte, hjemmelagde måltider, sier Bahr Bugge. 

Der kvinnene på 1970-tallet omfavnet suppeposer og buljongterninger, har dagens unge kvinner mat som hobby, ifølge Bahr Bugge.

Men tradisjonsmat er en utfordring.  

Prestasjonsangst for julemiddagen

– Julemiddagen blir sett på som årets viktigste middag, og da får man lett prestasjonsangst. Yngre kvinner får veiledning fra mor, sier Bahr Bugge. 

Selv om vi også styrer med julematen, er det ingenting mot før i tiden, mener Geir Risåsen. 

– Vi bruker mer tid enn til vanlig, men ikke mer enn det generasjonene før oss gjorde. De brukte virkelig mye tid på å lage mat. I dag kan vi kjøpe svineribbe som settes i ovnen og kommer ut med sprø svor. I tillegg har vi helt andre hjelpemidler på kjøkkenet som letter mye av arbeidet, sier han. 

Den typiske julekokken i norske hjem er en godt voksen kvinne. Men nå lager også menn mat.  

– Særlig småbarnsfedre deltar mye mer i matlagingen, sier Lise Widding Isaksen. 

– Menn bidrar - og gjerne med festmåltidene. De gir mest status, sier Risåsen.

Selv om det er aksept for å kjøpe julekaker, har den hjemmelagde maten høyest status, ifølge Widding Isaksen. 

– Når begge har heltidsjobb, er det å lage jul sammen luksus. Vi bruker jula til å styrke fellesskapet i familien, sier hun.

Mine og dine barn 

Familiene har endret seg veldig siden 1970-tallet. I dag er femti prosent av foreldrene skilt. 

– Nå skal dine og mine barn koordineres. Det var det mindre av før, sier Widding Isaksen.

Dessuten deltar familiene i juleaktiviteter utenfor hjemmet. 

– Generasjonene som vokser opp i dag, bruker barnehage og skole på en annen måte enn før. Foreldreutvalgene i skolen arrangerer fellesaktiviteter, som pepperkakebaking på skolekjøkkenet. Så arenaene for julefeiring har blitt flere, sier Widding Isaksen. 

Adventskalenderen har blitt en stor stressfaktor før jul. Men den er ikke ny. 

Det var på 1970-tallet at kvinner begynte å lage gjenbrukskalendere. De broderte og applikerte kalendre og pakket inn en presang for hver dag i desember. Men det var enkle gaver. 

Stress eller ikke stress

Geir Risåsen mener at julestresset handler om at vi i enkelte tilfeller legger lista for høyt. 

– Det er jo den som står for kalendergavene, som legger lista selv. Om det er stressende, så har de lagt lista for høyt. Jeg er ikke med på at det er så mye verre i dag enn før, sier han.

Annechen Bahr Bugge er heller ikke enig i at jula bare er stress.

– Jeg tror mange koser seg med å gjøre i stand til jul og samle familien. Det er i dag mulig å kjøpe deg fri fra mange forberedelser. 

– Stresset kommer heller fra vanskelige følelser rundt jula, for de som har mistet noen eller har blitt skilt og må feire uten barna sine.

Lise Widding Isaksen savner kunnskap om andre typer familier enn kjernefamilien.

– Vi vet mye mindre om forskjeller og likheter i hvordan skeive familier og minoritetsfamilier feirer jul. Det bør vi forske mer på.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Hvilken gavegiver er du?

Året da maten tok slutt: Hva spiste de i jula 1942?