– Jeg tror veldig mange, inkludert vi som forsker på Hamas og palestinsk islamisme, ble sjokkert over Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023. Det var en brutalitet som jeg ikke forbandt med palestinske væpnede grupper, sier Erik Skare.

Han er historieforsker ved Universitetet i Oslo og gir nå ut boka Road to October 7.

I dagene etter angrepet registrerte Skare at ordskiftet raskt ble polarisert. En del politikere og forskere internasjonalt tegnet et bilde av Hamas som blindt drevet av en antisemittisk og antivestlig ideologi, med ødelegging av staten Israel som sitt eneste mål. Emneknaggen «HamasisISIS» («Hamas er IS») ble mye brukt.

Selv startet han en omfattende studie av politiske skrifter, tidsskrifter, memoarer og annet skriftmateriell som er publisert av de islamistiske bevegelsene i Palestina. 

Han samlet også sosioøkonomiske data fra over 4.000 martyrer i de ulike bevegelsene.

Målet var å forstå: Har omverden misforstått Hamas? Hvordan kunne et så brutalt angrep skje?

Ikke ett Hamas, men mange

I dag er Hamas og Palestinsk islamsk jihad (PIJ) de to største islamistiske bevegelsene i Palestina. Begge sprang ut fra Det palestinske muslimske brorskapet, en organisasjon formelt grunnlagt i Jerusalem i 1946.

De to bevegelsene er ulike. Hamas har vært opptatt av fromhet og det å leve i tråd med religiøse leveregler. Aktivister har agert mot ugifte par som holder hender eller går usømmelig kledd. 

PIJ har ment at dette i stor grad er en distraksjon fra den væpnede kampen mot Israel.

Men samtidig som palestinsk islamisme ikke er én ting, er heller ikke Hamas én ting, forklarer Skare.

– Det er ikke ett Hamas. Det er mange. Innad i Hamas er det en rekke ulike meninger om hva Hamas er, hvem det skal være for, hvilke midler som er best egnet for å oppnå mål, og hvilke kompromisser man kan akseptere.

Hauker og duer

Den viktigste skillelinjen går mellom «hardlinere» og moderate. Det er hva Skare kaller hauker og duer. 

Tradisjonelt har haukene, altså hardlinerne, ikke akseptert at Israel skal fortsette å eksistere side om side med en framtidig palestinsk stat. 

Duene har på sin side vært villige til å akseptere en tostatsløsning langs grensen fra 1967.

– Duene er ikke pasifister, men de vil gjerne prioritere andre midler enn vold, for eksempel politisk reform eller sosialt arbeid. De er også imot de mest brutale voldsmidlene.

Samtidig er det fullt mulig på individnivå å være radikal i ett spørsmål og moderat i et annet, påpeker Skare.

Var due, ble hauk

Noen endrer også mening over tid. Et eksempel er Mahmoud al-Zahar. Han er en av de øverste Hamas-lederne. Han var opprinnelig en moderat. 

Tidlig på 1990-tallet ble han til og med drapstruet av Izz al-Din al-Qassam-brigaden, Hamas sin væpnede ving, fordi han åpnet for en fredsløsning med Israel.

Men etter at Israel prøvde å likvidere ham i et bombeangrep og drepte sønnen og lemlestet datteren, har al-Zahar blitt en av de sterkeste haukene, ifølge Skare.

– Hvilken retning Hamas har tatt, har i stor grad vært avhengig av dynamikken og styrkeforholdet mellom haukene og duene. Hvis haukene har hatt makten, har det ofte betydd en eskalering av voldsnivået. Når duene har hatt overtaket, har det åpnet for en våpenhvile.

Mener det internasjonale samfunnet tabbet seg ut

På tross av mangfoldet innad i partiet blir Hamas ofte sett på som et politisk parti med én mening, én politisk linje og ett mål, ifølge Skare. 

Hvilket syn omverden har på Hamas, betyr noe, mener han. 

– Dette avgjør jo politikken vi fører. Og her mener jeg at det internasjonale samfunnet har gjort en stor feil ved å forholde seg til Hamas som homogent.

Den største tabben er ifølge Skare den internasjonale boikotten av Hamas-regjeringen i 2006. Denne var ment å svekke Hamas som helhet. I realiteten svekket den duene i Hamas.

– De moderate politikerne hadde argumentert for at Hamas burde delta i valg og så inngå kompromisser for å oppnå internasjonal legitimitet. Men da dette ikke var godt nok for FN, EU, USA og Russland, og sanksjonene ble opprettholdt, ble den politiske autoriteten til de moderate totalt utradert.

Utover 2010-tallet ble flere og flere hauker valgt til viktige posisjoner.

– Boikotten styrket haukenes oppfatning av at hva de gjør, ikke har noe å si: at de kan delta i demokratiske valg, akseptere en tostatsløsning og åpne for forhandlinger med Israel, men at det internasjonale samfunnet uansett er imot dem fordi de er palestinere og muslimer. Da blir tanken til slutt at det kun er vold som kan frigjøre dem.

Ønsket å få Palestina på dagsordenen

Han tror at angrepet 7. oktober 2023 ble gjennomført fordi Hamas innså at styringsprosjektet på Gazastripen hadde utviklet seg til et sakte politisk selvmord. 

Arbeidsledigheten var skyhøy og levekårene forferdelige.

Hamas var på ingen måte nærmere å løfte den mangeårige blokaden, som ble satt i verk av Israel og Egypt for å avløse sanksjonene fra 2006.

Samtidig virket det som om det internasjonale samfunnet var gått lei av den palestinsk-israelske konflikten.

– Hamas-lederne tenkte nok at det måtte komme et spektakulært angrep for å få palestinerne tilbake på dagsordenen. 

Oppfordrer til å se nyansene

I dag er Gaza teppebombet og ødelagt. Skare tror at de interne diskusjonene i Hamas om hvorvidt angrepet 7. oktober var verdt det, er sterke. Det har også vært store demonstrasjoner mot Hamas på Gazastripen.

– Vi står nok ved et veiskille nå, og vi klarer ikke helt å se hva resultatet vil bli.

Men noe Erik Skare tror vil være avgjørende framover, er om det internasjonale samfunnet klarer å unngå forenklede bilder av Hamas og i stedet forholde seg til bevegelsen som en heterogen organisasjon.

– Det finnes stemmer blant palestinske islamister som kan styrkes og som man kan ha en dialog med. Her ligger det en stor mulighet for politisk påvirkning, sier han.

Referanse: 

Erik Skaare: Road to October 7. Bok utgitt på Verso, 2025. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Det er noe rart med Jupiter

• 

  I denne delen av Norge kan du dyrke fiken

• 

  Onani: Menn gjør det nesten tre ganger så ofte som kvinner

• 

  Det finnes ikke én riktig måte å reagere på når krig og konflikt rykker nærmere

• 

  Kan overføring av tarmbakterier fra en frisk person hjelpe en med systemisk sklerose?

• 

  Bilfrie byer: Det er vanskeligere for de med lav inntekt å la bilen stå

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER