Jan Christoffer Andersen har forsket på incels ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. 

– Incels er en betegnelse på menn som lever i ufrivillig sølibat, men det er ikke én gruppe mennesker. De har ofte veldig ulik bakgrunn. Noen omfavner incel som en subkulturell identitet med kvinnefiendtlige syn, andre bruker betegnelsen for å beskrive sin livssituasjon, sier han.

Fenomenet omfatter hovedsakelig unge, sinte, menn – ofte omtalt som «tapere» – som sitter alene i kjellerleiligheter og hater kvinner. På internett finner de et felleskap der de kan dele tanker og erfaringer.

Ny forskning viser at dette miljøet er mer mangfoldig enn mange tror.

Hvem er incels?

Samfunnet vårt er preget av mange, sammensatte ideer om hva som er typisk for gutter og jenter. Incel-miljøet tilbyr et rom for å utforske alternative og opposisjonelle, maskuline identiteter.

– Den vanlige idéen om incels stemmer delvis, men det gjelder ikke bare unge menn. Kjernen er mellom 18 og 30 år, men det finnes både yngre og eldre deltakere, forteller Andersen.

Noen skriver hvor gamle de er på nett. Andre kan man gjette alder på utfra hvordan de skriver.

Mange som har hørt om incels, ser ofte for seg personer som utfører vold og massedrap.

Ikke alle er like ekstreme

– Elliot Roger gjennomførte for eksempel et massedrap i California i 2014 og har fått en helgenstatus blant incels. Han la ut et selvbiografisk manifest og flere videoer på nettet før angrepet. Dette økte oppmerksomheten rundt incel-fenomenet og førte til flere medlemmer på foraene, forteller Andersen.

Andersen påpeker likevel at mange finner mening og et virtuelt samhold i disse fellesskapene, uten at de deler Rogers ekstreme synspunkter. 

Det er derfor viktig å unngå et ensidig fokus på vold for å forstå motivasjonen til de som deltar i incels-miljøer.

De fremmer kvinnehat og antifeminisme

Incel-miljøet opererer innenfor et større nettmiljø som ofte kalles mannosfæren. Dette kan beskrives som et løst nettverk av fora og interessegrupper for menns problemer og maskulinitet. Medlemmene er kjent for å fremme kvinnehat og antifeminisme.

Felles for mange i mannosfæren er at de ser kvinner som kilden til de problemene de møter i livet. 

Incels er del av denne gruppa, men skiller seg fra andre grupper ved å skape et eget subkulturelt miljø og verdensbilde, knyttet til identiteten som incel eller noen som lever i ufrivillig sølibat.

På internett – i foraene Andersen har studert – er det en utbredt oppfatning at incels hovedsakelig er valgt vekk fra markedet for dating. De mener at kvinner helst vil date menn som har høyere status eller tjener mer.

De jakter på status, ikke romantikk

Inspirasjonskilden til disse ideene hentes fra Matrix-filmene, hvor valg av den blå eller røde pillen symboliserer forskjellige oppfatninger av virkeligheten. 

Velger du den blå pillen lever du i naiv benektelse av hvordan verden fungerer, mens å velge den røde pillen betyr en oppvåkning til hvordan verden faktisk er.

For incels innebærer dette en erkjennelse av at kvinner ofte velger menn basert på utseende, penger og/eller sosial status.

I dette verdensbildet, som ofte promoteres i mannosfæren, mener mange menn at de kan forbedre sin posisjon ved å trene, kle seg bedre, lære seg sjekkemetoder. 

– Nettforaene kan fungere som en form for selvhjelpsgrupper der erfaringer og tips deles. Samtidig ser vi at incels knytter dette verdensbildet til i en kvinnefiendtlig hypermaskulinitet, forteller Andersen.

Jakten på kvinner blir derfor et statussymbol snarere enn en genuin søken etter å finne en partner.

De har veldig høye krav til kvinnelige partnere

– Kvinnen blir et verktøy for mennenes eget selvbilde, hun er mer en premie eller måloppnåelse enn en ekte partner. Dette gjør at mennene mister den menneskelige dimensjonen av hva det innebærer å søke etter en å dele livet med og opprette et romantisk forhold, sier forskeren.

Noen incels prøver å bruke manipulerende sjekkemetoder inspirert av pick-up artists (PUAs) for å få seg et ligg, men incel-miljøet anser disse teknikkene hovedsakelig som mislykket, utdyper Andersen.

Samtidig forteller Andersen at dette blir problematisk – og ikke minst ironisk. Mens mennene snakker om at kvinner har så høye krav, så har de selv høye krav til kvinner.

– Incels klager på at vanlige folk har altfor store krav til utseende og dating, men selv snakker de alltid om pene damer. De ville aldri blitt sammen med en som i deres øyne er stygg, men når de mener at andre – i samfunnet generelt – gjør det samme, blir de ekstremt frustrerte og sinte, forteller Andersen.

Nå snakker de om den sorte pillen

Andersen forteller at tankene og refleksjonene i incel-miljøene har forandret seg. I stedet for den røde pillen, snakker de nå om den svarte pillen. Det er et bilde på en livssituasjon som ikke kan forandres.

Incels plasserer seg da i bunnen av det de kaller «attraksjonspyramiden», et hierarkisk system som rangerer kvaliteter som anses som attraktive. I denne pyramiden vurderes egenskaper som utseende, etnisitet, samt sosial og økonomisk status høyere enn personlighet.

– Mennene mener de mangler de genene kvinner er ute etter. Det blir da umulig for dem å forbedre sin «seksuelle markedsverdi» (SMV), forklarer Andersen.

De er også mer negative til samfunnet generelt

Foraene på internett har også utviklet seg fra å være plattformer for å dele sjekketriks, til steder som uttrykker en mer negativ holdning til verden, kvinner og samfunnet generelt. 

Mennene knytter også biologiske og genetiske faktorer til om de er tiltrekkende eller ikke. Incels har et klart definert verdensbilde der alt og alle blir gitt merkelapper. De kaller for eksempel attraktive jenter for «stacys» og seksuelt aktive menn som «chads».

Mennene bruker også mye nedsettende språk om kvinner, og bruken av rasistiske ord er vanlig. Og selv om miljøet er etnisk mangfoldig, gjennomsyres subkulturen av fortellinger om hvit overlegenhet.

Er denne utviklingen farlig?

Selv om det er få incels som faktisk gjennomfører voldelige handlinger, finnes det deler av incel-miljøet som glorifiserer massemordere og fremhever dem som martyrer. Dette kan både motivere og legitimere vold, forklarer forskeren.

– Incel-miljøet kan være farlig, men gruppen er langt fra ensartet. I arbeidet mitt har jeg brukt narrativ kriminologi for å forstå hvordan fortellingene former og påvirker hvordan folk handler. Jeg har sett på hvordan disse fortellingene både motiverer og forhindrer kriminalitet eller vold, sier Andersen.

For på den andre siden er det også medlemmer i subkulturen som ser på vold som irrasjonelt. 

De negative ideene kan utvikle seg og forsterkes

De distanserer seg aktivt fra voldsutøvere for å opprettholde sitt eget image som ikke-voldelige personer. Medlemmene anser seg selv som rasjonelle aktører og observatører av datingmarkedet. 

Gjennom distanseringen fra vold tenker de at de også distanserer seg fra ansvaret for vold begått av individer knyttet til incel-miljøet. For disse personene er ikke vold en løsning på deres problemer.

Det er også viktig å merke seg at negative ideer ikke nødvendigvis trenger å være til stede når noen blir en del av incel-miljøet. De negative ideene kan utvikle seg og forsterkes i de lukkede foraene. Likevel mener Andersen at det er viktig å se nyansene innad i grupperingene.

De er også nådeløse mot hverandre

De snakker ikke bare nedsettende om kvinner, men kan være nådeløse også mot hverandre. Incel-miljøet følger en tydelig subkulturell logikk, hvor jo mer uattraktiv eller sosialt ekskludert du er i det vanlige samfunnet, jo høyere status har de innenfor subkulturen. 

Innad i foraene diskuterer de hva det betyr å være en autentisk incel. De bruker begreper som truecel, volcel (frivillig incels), fakecel (falsk incel) og femcel (kvinnelig incel).

– I min forskning ser jeg en hierarkisering innad i miljøet som gjør at mennesker som allerede føler seg tilsidesatt av samfunnet, også kan risikere å bli tilsidesatt av andre incels, sier Andersen.

De ser seg selv som ofre

Det finnes eksempler på gutter ned i 15-års alderen som forteller at de ikke har hatt kjæreste før eller kysset noen, og så kommer det kommentarer fra andre om at «det er over», forteller forskeren. 

– De skriver at «det er bare å gi opp», sier forskeren.

Andersen viser til en del gjentagende fortellinger som brukes, som hope, cope – å takle situasjonen – eller rope, som henviser til selvmord. 

Hvis det ikke er håp, så må folk velge om de skal cope, ved hjelp av for eksempel piller eller alkohol. Alternativt kan de velge rope.

– Disse fortellingen er veldig tydelige i incel-miljøet. De skaper et bilde av hvordan verden henger sammen – og hvordan deltakerne ser seg selv som ofre i det samfunnet de lever i, forteller Andersen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Interessa for realfag kan vekkjast tidleg. Men det er stor forskjell på barnehagane

• 

  Forskerne var i klasserommene for å studere undervisningen. Så invaderte Russland Ukraina

• 

  – Dette er svært uheldig. Vi risikerer å få et utdanningssystem hvor vi bidrar til økt ulikhet allerede i barnehagen

• 

  Disse bakteriene sprer seg like raskt som pandemi-virus

• 

  Antidepressiva påverka hjerneutviklinga hos kyllingfoster

• 

  Studie: Nokre intravenøse legemiddel har for strenge retningslinjer

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER