I år er det heggspinnmøll-år. Larvene spiser bladene på heggetrær og spinner nett som beskytter dem mot fiender. Trærne kan bli dekket av et gråhvitt spinn. 

Er det for lite hegg, angriper larvene andre busker og planter. De kan også spinne på møbler, sykler og hus, ifølge Nibio.

Kraftige angrep kommer med ti til femten års mellomrom.

Hvilke andre insekter kan vi forvente å se mye av i sommer? Blir det myggår? Vepseår?

Anne Sverdrup-Thygeson er professor på NMBU. Hun er kjent for sin forskning på, sine bøker om og sitt engasjement for insekter.

Hun er ikke like begeistret for journalister som spør om hvilket insektsår vi er inne i.

Jo varmere, jo flere insekter

– Vi vet jo ikke været på forhånd. Insektene er følsomme for temperatur og nedbør, så det svinger mye fra år til år. Enkelt sagt vil du se flere insekter jo varmere sommerværet blir, så sant det ikke blir for tørt, sier Sverdrup-Thygeson.

Noen av de insektene vi mennesker merker mest til, som stikkemygg, tilbringer barndommen, altså larvestadiet, i vann. Blir det varmt og fuktig vær, blir det flere voksne mygg og vi bruker sommeren på å vifte dem bort. Blir det kaldt, vil færre mygg surre rundt, ifølge insektforskeren.

Når det gjelder veps, har Sverdrup-Thygeson en enkel måte å få en pekepinn på hva slags år det blir. Heng med – den kommer vi tilbake til.

Bier, humler, sommerfugler og andre insekter som bestøver blomstene, er særlig utsatt for tørke. Da visner plantene, og de som lever av nektar og pollen, sliter.

Også vinteren påvirker insektsommeren.

– Noen insekter satser på å overvintre frostfritt, nede i jorden. Er det lite snø og frost, dør de, sier Sverdrup-Thygeson.

Vind påvirker også. For eksempel admiralsommerfuglene.

Hver høst trekker de fra Norge til sørlige land. Neste generasjon kommer tilbake med vinden.

Blåser det kraftig, kommer det flere.

(Foto: Jan Jørgensen / NTB)

De du ikke kan se

Men det er langt flere insekter enn de vi kjenner og kan se. 

– De er overalt og spiller en rolle i alle økologiske prosesser, sier Sverdrup-Thygeson.

Mange insektlarver lever skjult nede i jorda. 

Noen insekter bor inne i døde trær eller inne i blader og blomsterstilker i hagen. 

Det er for eksempel mengder av små, svarte trips i løvetannblomstene på plenen din.

Noen insekter lever inne i andre insekter.

– Viftevingene er parasitter. Hunnene bor inne i andre insekter hele livet. De stikker bare ut en kroppsdel slik at hannene kan parre dem, sier Sverdrup-Thygeson.

Andre er svært spesialiserte. Sotpraktbilla er avhengig av skogbrann. Den lukter brann på flere kilometers avstand. Med færre skogbranner, blir det færre sotpraktbiller.

– Eller ta furupraktbilla. Den er rimelig sær. Den kan bare leve i eldgamle, døde furutrær. Trær som kan ha vokst i opptil 800 år og som står døde like lenge, sier Sverdrup-Thygeson. 

Når eldgamle furutrær har blitt steinharde, har ikke andre biller eller råtesopp en sjanse.

Men larven til furupraktbilla trives. Den lever i den harde veden i opptil 30 år og tygger seg gjennom stokken.

Det er ikke rart at denne billa er sjelden og at vi har gjort få funn av den, sier Sverdrup-Thygeson.

(Foto: Siga / Wikimedia / CC BY 3.0)

Tusenvis av ukjente arter

Det er ikke bare oss sivile som ikke kjenner det store mangfoldet av insekter.

Om lag 19.000 norske arter er beskrevet av forskere, men hele 27.000 ulike arter er fanget av det nasjonale overvåkingsprogrammet. 

Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått oppdraget om å kartlegge og overvåke insektene i Norge. 60 insektfeller er satt opp.

Fellene er små telt som insektene flyr inn i og der de faller ned i en flaske. Fellene står ute fra april til oktober.

Nå er resultatene for 2024 klare. I noen deler av landet steg antallet innsekter kraftig, men det er mye forskerne ikke vet.

(Foto: Sondre Dahle / NINA)

Triste resultater de første årene

Fellene står i jordbrukslandskap over hele landet og i skog på Østlandet.

De insektene som bor nede i bakken eller inne i trær, blir ikke med i tellingen, hvis de da ikke tar til vingene. Heller ikke insekter i byer og bebodde strøk er med. 

Når insektene havner i fellen, veies de for å måle mengden. DNA sjekkes for å identifisere arter, og resultatene sammenlignes med tidligere år.

– De første fire årene var det kraftig nedgang. Det så ganske trist ut, så jeg måtte berolige de som var bekymret. Fire år er kort tid for å måle statusen på insekter. Vi forventer at det er stor variasjon fra år til år, sier Åström.

Nå er resultatene for 2024 klare. Åströms forventning om variasjon slo til.

Mest fluer og mygg

– Antall arter og mengden insekter steg kraftig i fjor på Østlandet og Sørlandet. Men vi trenger enda flere år med overvåking for å kunne si noe om utviklingen, sier Åström, som ønsker seg flere feller i flere naturtyper for flere arter.

Fellene fanger mest fluer og mygg. Det er ikke så rart, i og med at det er flest av dem.

Mer overraskende er alle artene som forskerne ikke kjenner til fra før.

– Gjennom fem år har vi fanget det vi tror er 27.000 arter insekter. De aller fleste har ikke artsnavn fordi DNA-et deres ikke er kartlagt, selv om de er kjent fra tidligere, sier Åström.

– Det er sannsynligvis tusenvis av insektarter i Norge vi ikke har kunnskap om, sier Åström.

Året myggen forsvant fra Nord-Norge

Likevel er mange bekymret for insektdøden. Ett år fikk Åström telefoner fra Nord-Norge om at myggen hadde forsvunnet.

– Det var bare veldig tørt det året, da er det lite mygg, sier Åstrøm.

Forskerne vet ikke om alle de ukjente artene har det bra, om de er i framgang eller nedgang. Det gjelder også mange vanlige arter.

– Noen arter er det egen overvåking på, som sommerfugler og humler, enkelte truede arter og noen skadedyr. De fleste andre er det vanskelig å si noe om, selv om noen studier viser at mengden insekter går nedover og at noen kjente arter sliter, sier Åstöm.

Målet med overvåkingsprogrammet er å få data over lengre tid.

Men det er ikke så rart at mange arter unnslipper fangst og kartlegging.

Typisk å være sjelden

– Mange insekter er svært små. De må under lupen for å bli identifisert, forteller Anne Sverdrup-Thygeson.

For eksempel skilles noen myggarter bare på kjønnsorganene.

På bildet er kjønnsorganet til storstankelbein, store mygg som finnes overalt i Norge. Det er rundt 100 ulike arter.

(Foto: ArtMechanic / Wikimedia / CC BY-SA 3.0)

Dessuten er voksenlivet til insekter kort. Tiden som larve kan vare i flere år, mens mange flyr rundt som voksne i bare noen uker. Det er ikke sikkert de fanges av forskere før livet er omme.

De aller fleste insektene er dessuten sjeldne. De er nøye tilpasset lokale forhold og akkurat sitt hjemsteds klima.

– Det er mer vanlig for insekter å være sjeldne enn det er å være vanlige, sier Sverdrup-Thygeson.

Men blir det vepseår i år?

Hun klasker til nærgående mygg og fluer.

– Problemet er ikke at vi tar livet av ett og annet insekt med hendene. Det er snarere det vi gjør med naturen, gjennom blant annet intensiv matproduksjon eller skogsdrift med fokus kun på å dyrke trær, som gjør at insektene sliter.

 Det er de sjeldne artene det går mest utover. Sære arter som er tilpasset lokale forhold er på tilbakegang. Mens de som har tilpasset seg landskapene vi mennesker har endret er i framgang, som lus og kakerlakker. 

– Det er som at de lokale lefsene fra bakeriet i bygda forsvinner, og det blir McDonalds overalt.

Uten insekter, ikke noe liv, forklarer professoren.

– Insektene bærer verden på sine skuldre. De gjør livet på jorda levelig. De gjør at naturen går rundt og at det døde blir til liv igjen.

– Men blir det vepseår i år?

– Vepseår pleier å slå til i partallsår, så om det holder stikk … ikke i sommer, svarer Sverdrup-Thygeson.

LES OGSÅ

– Ikke ha en grønn ørken i hagen din

Presser honningbiene ut ville biearter?

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på