Å styrke deltakelse, forbedre miljø og skape trivsel er avgjørende for et sosialt og miljømessig bærekraftig samfunn. Dette er også blant målene i EU-prosjektet ARV.

ARV har seks europeiske nabolag, demoprosjekter, som skal bli klimapositive sirkulære samfunn. 

I prosjektene jobbes det blant annet med energieffektiv oppgradering av eksisterende boliger og lokal energiproduksjon. Å fremme aktivt brukerengasjement for bærekraftig omstilling av nabolag er en del av hvert prosjektet.

– Vi finner måter å bli kjent med innbyggernes kompetanse og erfaringer for å engasjere dem i både planleggingen og utviklingen av klimapositive sirkulære samfunn.

Det forteller Sintef-forsker Caroline Cheng. Hun leder arbeidet med brukerengasjement i ARV-prosjektet.

– I arbeidet med å utvikle klimapositive samfunn ønsker vi å sette mennesker i sentrum. Vi ser deres spesifikke behov og setter samhandling og trivsel på agendaen, understreker hun.

Ønsker å øke brukerengasjementet

Aktiv involvering kan bidra til å forankre samfunnsendringer. Forankring er viktig når det bygde miljøet skal omstilles. Forskerne jobber med en metodisk tilnærming for å øke brukerengasjement.

Living lab-metoden står sentralt i dette arbeidet. Den skal brukes i alle de seks demoprosjektene rundt om i Europa. Her involveres både innbyggerne og de ulike aktørene langs verdikjeden.

Living labs kan være et fysisk sted, ha forskjellige mål og fokus og aktivitetene kan for eksempel være drevet av bedrifter, kommuner, forskere eller av brukerne selv. 

I ARV er alle disse tilnærmingene representert.

– Basert på om det er kommunen som driver en living lab eller en utbygger, skiller de seg gjerne fra hverandre i mål, aktiviteter, struktur og organisering. Dette vil også ha betydning for valg av metoder og verktøy. I ARV er vi opptatt av å evaluere de ulike tilnærmingene og hvilken effekt de har på deltakerne, forklarer Cheng.

Lokalsamfunnet involveres i Palma de Mallorca

I den spanske demoen i Palma de Mallorca involveres lokalsamfunnet i storstilt ombygging og energirenovering av hjemmene sine.

– Vi har skapt en møteplass – Es Laboratori – som er rettet mot innbyggerne i nabolaget og spesielt den sårbare delen av befolkningen i distriktet. Es Laboratori er et møtepunkt som huser verksteder, ulike aktiviteter hvor man utvikler løsninger i fellesskap, seminarer med mer, forteller Marta Nicolau Prohens fra Palma kommune.

Hun er koordinator for brukerinvolvering for Palma.

Kommunen er også spesielt opptatt av å nå ut til ungdom. Et samarbeid med lokale skoler er etablert som en del av prosjektet. En av aktivitetene er å involvere elevene i utvikling av grøntarealer på skolen. Målet er å øke eierskap og tilhørighet gjennom å delta i å skape arealet.

– Digitale visualiseringsverktøy som virtual reality (VR) vil bli brukt for å involvere beboere. Målet er å visualisere ulike måter nabolaget kan endres på, sier forsker Judith Thomsen fra Sintef. Hun jobber med brukerinvolvering i prosjektet sammen med Cheng.

Hun forklarer at visualisering er et middel for å nå ut til flere og ulike mennesker for å få tilbakemeldinger fra dem på en effektiv måte. Mennesker oppfatter informasjon raskere gjennom en enkel, visuell forklaring.

Gjennom visualisering etableres også et felles grunnlag for diskusjon og beslutninger som inkluderer alle deltakerne som er involvert i planprosessen. Det vil si brukere, byplanleggere og beslutningstakere.

En metodikk som kan tilpasses 

Basert på arbeidet som er gjort i løpet av det første året i prosjektet, strukturerte forskerne det de har kalt S.M.I.L.E.-metodikken for å veilede arbeidet i demoprosjektene.

Metodikken innebærer fem faser – Scope, Map, Implement, Learn, Evaluate. (Se forklaring i faktaboks under). 

Den er satt opp i samråd med involverte partnere i de seks demoprosjektene i ARV. Totalt er det 35 partnerne. De representerer kommuner, privat næringsliv, bransjeorganisasjoner og forskningsinstitusjoner.

– Vi foreslår å konsentrere oss om disse fem fasene for å etablere living labs i demoprosjektene i ARV, sier Cheng. 

Trinnet Map (kartlegging) er et viktig utgangspunkt for å forstå bakgrunn, motivasjon og målene av de som planlegger en living lab og de som er målgruppen for aktivitetene.

– En slik forståelse hjelper til med å justere pågående prosesser og etablere en åpen samarbeidskultur, forklarer Cheng. 

Målet med S.M.I.L.E-metodikken er å bidra til et felles utgangspunkt for de ansvarlige for ulike aktiviteter hvor brukerengasjement står sentralt.

Viktig å forstå ulike målgrupper

Living labs i ARV involverer innovasjonsmiljøer i praktiske prosjekter. Her blir både tekniske og sosiale innovasjoner testet sammen med byggeiere og beboere i nabolaget.

– Prosjektet skal også verve brukere i prosjekter. De kan bidra til å formidle prosjektidéer til deler av befolkningen som vi ofte ikke når ut til i slike prosesser. Vi kaller disse brukerne grønne ambassadører, forteller Cheng. 

Ulike grader av involvering kan brukes for å få med innbyggernes perspektiver og erfaringer i utvikling av demoprosjektene. Dette kan strekke seg fra å etablere dialog og kreative prosesser sammen med utbyggere, huseiere, kommuner og så videre, til å invitere innbyggere til et informasjonsmøte.

Det mulig å få til endring selv uten stor grad av brukerinvolvering. I forskningslitteraturen beskrives det å skape noe sammen med ulike aktører som den høyeste graden, mens informasjonsgivning anses som en lavere grad. For å velge graden av brukerinvolvering i ARV, tar forskerne utgangspunkt i rammebetingelser og mål i hvert prosjekt.

– Jo høyere grad av engasjement, jo bedre, stemmer ikke alltid. I stedet er det viktigere å vurdere riktig form for engasjement til riktig tid, sier Cheng.

Å tilnærme seg komplekse utfordringer som sosialt inkluderende renoveringsprosesser og energiomstilling i byfornyelsesprosjekter krever en grundig forståelse av mulige målgrupper. Ulike målgrupper har ulike interesser, bakgrunner og verdier. Å klare å involvere de rette menneskene kan være utfordrende og tidkrevende.

Avhengig av sammenheng, målgrupper og målsettinger vil det være behov for ulike metoder og verktøy for å støtte mangfoldet av aktiviteter knyttet til brukerengasjement. 

Utfordringen er å velge riktig verktøy for å muliggjøre at ulike brukergrupper deltar og at man oppnår en effekt. En effekt kan for eksempel være at en brukergruppe redusere energibruken i hjemmet.

– I arbeidet fremover vil vi evaluere ulike kombinasjoner av metoder og verktøy for brukerengasjement med tanke på egnethet for ulike sammenhenger og målgrupper, sier Cheng.

– På denne måten kan vi klare å engasjere innbyggere i utviklingen av sosialt og miljømessig bærekraftige samfunn, sier hun.

Referanse:

Caroline Cheng & Judith Thomsen: Plan and overall methodology for establishing CPCC Living Labs, including stakeholder mapping, 2022 

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Pasienter med psykiske lidelser er stort sett fornøyde med behandlingen

• 

  Tåler boligene våre mer ekstrem nedbør?

• 

  Mye gammel mur kan blir brukt på nytt i verne­verdig bygg

• 

  Mange tannleger sliter med å motivere unge til puss og tannstell

• 

  Jo, elektriske anleggsmaskiner kan også tas i bruk i Nord-Norge

• 

  Slik kan lavinntektsfamilier hjelpes inn på boligmarkedet

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER