− Det rimer med andre
studier som er basert mer på spørreundersøkelser hos Microsoft og Google, sier Erik Velldal.
Han forsker på språkmodeller ved Universitetet i Oslo.
I april 2025 uttalte Google at de nå skriver 30 prosent av ny kode ved hjelp av kunstig intelligens. Et par uker etter uttalte Microsoft at de også er oppe på 20 til 30 prosent, ifølge Business insider.
Nå har forskere ved det europeiske forskningssenteret Complexity Science Hub undersøkt en annen type dataprogrammer. Nemlig de med åpen kildekode.
Den nye studien viser store forskjeller mellom land. Og gir et håp for programmerere som er redde for å miste jobben.
Hva er åpen kildekode?
Programvare der brukeren får innsyn i hvordan programvaren fungerer og kan rette feil og gjøre forbedringer eller få andre til å gjøre dette for seg.
Brukeren kan være et firma eller privatperson.
Den forbedrede programvaren kan deles tilbake til offentligheten. Ideen er at det skapes kvalitetssikret programvare som en fellesressurs.
Noen store prosjekter basert på åpen kildekode er operativsystemet Linux, webserveren Apache Web Server og nettlesere som Firefox og Chromium.
Bruken økte jevnt og trutt i alle landene de undersøkte.
I USA ble 29 prosent av kode skrevet med KI på slutten av perioden, mens tallet bare var 12 prosent for Kina.
Men at målingene stopper i utgangen av 2024, gjør at de reelle tallene nok er en del høyere, påpeker Velldal.
– Er det ett sted bruken av KI virkelig har eksplodert, så er det jo i koding. Så det er all grunn til å tro at nettopp i siste halvdel av 2025 har kurvene gått til værs, sier UiO-forskeren.
Ikke minst i Kina, legger han til.
Erik Velldal er professor i informatikk ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Vanskelig å måle
Metoden i den nye studien har også flere svakheter, ifølge Velldal.
Forskerne lagde egne modeller som de trente opp til å kjenne igjen KI-skrevet kode. Men fasiten de brukte, var kode de selv hadde generert ved hjelp av det som nå er utdaterte språkmodeller.
Derfor er det vanskelig å slå fast hvor gode disse verktøyene er til å skille mellom kode skrevet av mennesker og maskiner, påpeker Velldal.
I tillegg er det litt utydelig hva det betyr å bruke KI til å programmere.
– En vanlig bruk av KI er at man har skrevet noe kode og bruker KI til å sjekke at alt fungerer eller å lage tester. Så det er mange gråsoner i hva som regnes som at koden er KI-generert, sier Velldal.
Annonse
Men dette er også ofte uklart i tallene som rapporteres fra spørreundersøkelser blant utviklere, påpeker han.
Et oppløftende resultat for de som jobber med koding, er at maskinene ikke ser ut til å erstatte menneskene helt ennå.
I den nye studien viser forskerne at selv om de uerfarne koderne brukte mest KI, ble de ikke mer produktive.
– Nybegynnere fikk nesten ingen fordel, sier Simone Daniotti ved Complexity Science Hub og Utrech University i en pressemelding. Hun er en av forskerne bak den nye studien.
Kun de erfarne koderne ble noe mer effektive av å bruke KI.
– Det gir intuitivt mening
Erik Velldal mener dette resultatet må tas med en klype salt.
Forskerne gjør en nemlig en god del antakelser for å anslå hvor erfarne og produktive menneskene bak kodene er.
Samtidig stemmer dette funnet godt overens med andre studier på feltet, påpeker Velldal. Og det er kanskje ikke så rart.
– Det gir intuitivt mening at det er de som har godt grunnlag til å kunne vurdere koden som blir generert, som er best posisjonert for å få utbytte av det, sier Velldal.
