Sjå for deg at du er 16 år og har ein stor draum om å bli best i idretten din. Og du får gå på ein skule og i ei klasse der alle medelevane dine meir eller mindre har den same draumen. 

Plutseleg har du sjansen til trene også i skuletida, i tillegg til dei faste øktene med klubben. 

Det er lett å forstå at iveren etter å bli best, kan gje ei for stor belastning. 

– Forsking viser at overgangen til ein toppidrettskule der ein gjerne begynner å trene ganske mykje meir totalt sett, er sårbar, seier stipendiat ved Institutt for idrettsmedisinske fag, Hege Heiestad.

43 prosent opplevde helseplager 

I doktorgradsprosjektet hennar blir læringsverktøyet Nærmere Best utvikla nettopp fordi tidlegare forsking ved Senter for idrettsskadeforsking viste at heile 43 prosent av toppidrettsungdom opplevde helseplager kvar veke.

• 17 prosent har til ein kvar tid ein belastningsskade.
• 25 prosent må redusere treningsmengda si og presterer dårlegare nettopp fordi dei er skada eller sjuke. 

Dei siste to åra har 17 toppidrettsgymnas og tre idrettsungdomsskular tatt i bruk verktøyet som gir elevane viktig kunnskap. Gjennom undervisningsmodular, korte videoar og ulike gruppe- og refleksjonsoppgåver lærer dei om:

• Vekst og utvikling
• Ernæring
• Restitusjon
• Treningsplanlegging
• Mental helse
• Totalbelastning

Oppmodar trenarar til å dele både opp- og nedturar

– Vi har laga eit omfattende program, som består av 10 undervisingsmodular, som trenarane og lærarane kan bruke etter eige ynskje og behov. Viss du som trenar eller lærar ikkje kan nok om eit tema, så har «Nærmere Best» forslag til kva du kan seie i kvar enkelt modul og korleis du kan underbygge det med forsking, forklarer Heiestad.

Om undervisningsmodulene blir brukt i klasserommet, på trening eller andre arenaer er heilt opp til kvar enkelt trener og lærar.

– Om ein som trenar har mykje erfaring sjølv, så oppmodar vi til at dei brukar sin eigen erfaring og deler både opp- og nedturar frå eigen karriere. Det veit vi at elevane set stor pris på.

Dei forskjellige modulane har namn som blant anna «Psykt god», prestasjonstrening, treningsplanlegging og OBS-perioder.

Skal analysere korleis verktøyet er brukt 

No skal stipendiaten analysere korleis skulane har brukt verktøyet og korleis det kan bli enda betre.

Ho håpar elevane blir tryggare på å kjenne etter kva som er bra for akkurat seg sjølv. 

– Eg håpar at dei blir gode på å ta sjølvstendige val, og at dei blir trygge på kven dei kan gå til når dagen blir litt for krevjande eller totalbelastninga for stor, seier Heiestad.

Ho understreker at det er mykje å kreve av ein ung utøvar i vekst og utvikling, men at betre kunnskap gir moglegheit for å reflektere rundt eigne val.

– Håpet vårt er at dei sit igjen med kunnskap som er matnyttig og relevant for dei i den hektiske kvardagen deira som unge utøvarar. 

Kan vere aktuelt for idrettselevar også 

Heiestad utelukkar ikkje at det kan bli aktuelt å tilby «Nærmere Best» også til elevar på ordinære idrettslinjer.

– Vi ser absolutt at tema som blir tatt opp i de ulike modulane kan alle idrettselevar hatt nytte av, med nokre justeringar.

Med midlar frå Sparebankstiftinga har det også blitt laga ein spørsmålsboks med kort med samtalestartarar om dei forskjellige tema.

Alle skulane som bruker Nærmere Best-programmet får også et eksemplar av Nærmere Best-boksen til sin skule i løpet av hausten.

– Dette er spørsmålskort der elevane sjølv kan diskutere på slutten av timen eller på tur til samling eller konkurranse. Vi trur og håpar det kan starte gode samtalar og refleksjonar mellom elevane, seier Heiestad.

Referanse: 

Hege Heiestad, Grethe Myklebust, Roald Bahr og Christine Holm Moseid: Making, not breaking the young, aspiring athlete: the development of Prep to be PRO (Nærmere Best) – a Norwegian school-based educational programme. BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Desse trenarane tek livet av motivasjonen

• 

  Para-idrett: – Idrettsmiljøet var mi absolutte redning

• 

  Fotballforskar: – Vil endre måten folk ser fotball på

• 

  Kritiserer kroppsøvinga: Designa mest for dei fysisk aktive

• 

  Kristine fekk varig hjerneskade som 22-åring: – Livet kan bli bra sjølv om ein ikkje blir frisk

• 

  Kreftoverlevar Monica trena i fem månader: Resultata er oppsiktsvekkande

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER