Uten håndballdommere blir det ingen kamp. Likevel skal du jammen være tøff om du skal stå i den rollen over lengre tid. For hets av dommere er helt vanlig.

– 37 prosent av håndballdommerne har opplevd uønskede hendelser de siste året, sier førsteamanuensis Ingar Mehus ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

En forskningsgruppe sendte ut en spørreundersøkelse til de drøyt 3100 regionsdommerne i Norge. De fikk svar fra nesten 1000 av dem. 

Resultatene er tydelige.

Verst for kvinnelige håndballdommere

I stor grad gjelder de uønskede hendelsene hets, mobbing og trakassering. Men det gjelder ofte også trusler. 

Fysisk vold er heldigvis langt sjeldnere, men likevel ikke ukjent.

Problemet er verre for kvinnelige dommere. Mens rundt 30 prosent av mennene opplevde slike hendelser, gjelder det hele 43 prosent av kvinnene.

– Det er verre for kvinnene både når det gjelder hets, trusler og seksuell trakassering, sier Mehus.

Når det kommer til seksuell trakassering av dommere, skjer dette nesten utelukkende mot kvinnene.

Yngste og eldste minst rammet

De yngste og de eldste dommerne slipper tilsynelatende litt billigere unna. Kanskje kan det skyldes at presset er litt lavere på lavere nivåer der de yngste gjerne dømmer, mens de eldste dommerne har utviklet såpass hard hud at de ikke lenger bryr seg like mye.

– Likevel har så mange som 35 prosent av dommerne mellom 14 og 17 år opplevd ubehagelige hendelser det siste året, sier Mehus.

Rundt hver tredje av de yngste dommerne opplever altså den slags.

Mehus er med i forskningsgruppen Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett og skole (SPDSS), ledet av professor Stig Arve Sæther. Medforfatter er universitetslektor Malene Rosvold ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Arbeidet utførte de i samarbeid med Norges Håndballforbund og dommerutviklingsansvarlig Tim-Nicolai Ganz-Fjellvang.

Mange håndballdommere vurderer å slutte

Kanskje er det ikke så rart at flere dommere ikke er så spesielt interessert i å fortsette.

– Rundt 16 prosent av dommerne vurderer å slutte, sier Mehus.

Dommere som vurderer å slutte rapporterer om lav indre motivasjon, lav tilhørighet og høy grad av stress.

– Dommerne rapporterer ofte om høy tro på egen håndballforståelse og avgjørelser i kampsituasjoner, sier Mehus.

Dette gjelder jevnt over alle dommere, også dem som vurderer å slutte. Men dommerne har generelt mindre tro på sine egne evner til å kommunisere med trenere, spillere og støtteapparat eller håndtere press. Dette skiller særlig dommere som vurderer å slutte fra dem som ønsker å fortsette.

– Det største forbedringspotensialet i opplæringen ligger dermed innenfor håndtering av press og kunsten å kommunisere med spillere, trenere og andre, sier Ganz-Fjellvang.

Andelen dommere som har tenkt på å slutte, fordeler seg jevnt på de seks ulike regionene og på kjønn. Selv om kvinnene altså utsettes for større press enn sine mannlige kolleger, er det ikke flere kvinner enn menn som vurderer å slutte.

Dommerne trives godt med hverandre

Men alt er ikke bare mørkt. Håndballdommere opptrer i par.

– Trivselen i makkerparet er høy og fungerer som en beskyttende faktor mot hetsen, sier Ganz-Fjellvang.

Et velfungerende par gir både trygghet og motivasjon, og kan kompensere for andre belastninger, konkluderer forskerne. Ulike ambisjonsnivå i parene kan rett nok skape friksjon, som igjen kan svekke opplevelsen av samarbeid over tid.

Mange dommere er dessuten fornøyde med mye av dommerutdanningen. Oppfølging fra en dommerkontakt er også noe dommere setter pris på.

Mye verre enn blant fotballdommere

Nå er ikke hets av dommere et problem som bare gjelder håndballen. For ikke lenge siden la Norges fotballforbund (NFF) frem resultater fra en lignende undersøkelse blant sine dommere.

NFFs tall viste at 20 prosent av fotballdommerne opplevde trusler, hets, mobbing eller trakassering i 2024. Dette er vel ille nok, men fremdeles bare drøyt halvparten så stor andel som den forskerne finner i håndballen.

– Kulturproblem i håndballen

Også tilskuere og foreldre bidrar til hetsen, men dommerne peker i hovedsak på spillere og trenere. Dette mener forskerne er verst.

– Mesteparten av de uønskede hendelsene involverer spillere og trenere. Dette kan tyde på et kulturproblem i håndballen, sier Ganz-Fjellvang.

Undersøkelsen dokumenterer altså at uønskede hendelser er en ganske så stor utfordring i håndballen.

– Det gjelder spesielt at kvinnelige dommere er mer utsatt enn mannlige. Denne skjevheten samsvarer med resultater fra norsk fotball og internasjonal forskning, påpeker Mehus.

Selv om kvinner ikke rapporterer at de har tenkt å slutte i større grad enn menn, innebærer det økte presset en vedvarende risiko for frafall over tid.

Samlet peker resultatene på at utfordringen ikke bare handler om enkelthendelser eller individuelle dommere. Det handler om kultur og strukturer i håndballen.

– Tiltak må derfor både rette seg mot å redusere uønskede hendelser i kampmiljøet. Det gjelder særlig gjennom å påvirke trener- og spillerkulturen. Samtidig må vi styrke rammebetingelsene for dommernes utvikling, mestring og trivsel, mener dommerutvikleren og forskerne.

Rapporten er ment å være startskuddet på et langvarig samarbeid mellom NHF og NTNU/SPDSS der de skal utvikle flere prosjekter.

– Vi ser blant annet nærmere på muligheten for å følge opp med intervjuer av håndballdommere for å få mer innsyn i hvordan de opplever og håndterer uønskede hendelser, sier Ganz-Fjellvang og Mehus.

Referanse:

Ingar Mehus mfl.: Håndballdommeren: Resultater fra en spørreundersøkelse blant regionsdommere. Norges Håndballforbund, NTNU, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Kvinnegrav fra vikingtiden begeistrer arkeologene

• 

  Over 120.000 nordmenn kan slite med angst på grunn av jobben

• 

  EU anbefalte ny metode for å lage røkelaks. Men hva syntes nordmenn om dette?

• 

  Skattene som aldri blir stilt ut: Hva er i boksen fra Darwin?

• 

  Sollys og gullpartikler kan gi renere vann

• 

  Ragnhild er først med ny kreftbehandling: – Jeg håper å kunne leve litt til

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER