Piotr Cholodzinski har fått muligheten til å sette opp dramastykket Nokon kjem til å kome av den norske dramatikeren Jon Fosse på sin helt egne måte ved det kommunale teatret i di Narni i Italia.

Som professor ved Kristiania er Cholodzinskis jobb som regissør også en del av hans kunstneriske utviklingsarbeid.

Nå skal stykket ut på turné i Umbria-regionen som ligger nord for Roma.

– Jeg kjeder meg over måten Fosses dramastykker tradisjonelt settes opp ved ulike teaterscener. Uansett hvor jeg drar og ser stykkene hans, spilles de stort sett på den samme måten: Tempoet er lavt, og dialogene går sakte; det er lite dynamikk.

– Jeg liker Fosses dramatekster, men jeg har en helt annen tilnærming enn andre regissører når jeg skal lage teater av dem, forklarer Cholodzinski.

Jon Fosse er kjent for sine minimalistiske og eksistensielle verk som ofte utforsker temaer som sorg, ensomhet og menneskets forhold til seg selv og omverdenen.

Det eksistensielle er det som gjelder selve den menneskelige eksistens.

Noe av essensen i Fosses dramatikk ligger i hans evne til å utforske menneskelige relasjoner og deres kompleksitet og hvordan de påvirker og formes av omgivelsene våre.

Et estetisk brudd

Nokon kjem til å kome er et klassisk Fosse-stykke med få involverte karakterer i en minimalistisk form, der eksistensielle temaer står helt sentralt.

Grunnfortellingen handler om et ektepar som flytter fra byen til et hus langt inne i skogen. De har dratt hit for å være alene.

Fra første stund i deres nye bolig føler de at noen kommer til å besøke dem. Dette blir de urolig av, og det viser seg at uroen er berettiget. Noen kommer til å komme, derav tittelen på dramaet.

– Jeg starter stykket slik man er vant til å se Fosse: langsom og repetitiv dialog og langsomme stiliserte bevegelser. Men etter en stund bryter jeg med tradisjonen. Jeg lar en av karakterene i stykket kjede seg så mye at han sovner og begynner å snorke, sier Cholodzinski.

Snorkingen fungerer som et estetisk brudd og en overgang til en ny, kreativ måte å spille Jon Fosse på: Karakterene begynner å danse og bruker kroppsspråk på karikerte måter, og de repetitive dialogene pakkes inn i rap-form.

En teatergjenger som er vant til å se en Fosse-oppsetning på tradisjonelt vis, vil neppe kjenne seg igjen i Cholodzinskis fortolkning av dette universet.

– Jeg hadde lyst å sette opp Jon Fosse på mine helt egne premisser og utfordre tradisjonene. Jeg har gjort noe liknende med stykket Platonov av Anton Tsjekhov. Dette stykket var opprinnelig lagt til Russland på slutten av 1800-tallet, men jeg moderniserte det og flyttet det til en moderne subkultur i Madrid, sier han.

Universelle temaer – nye målgrupper

Piotr Cholodzinski ble professor i skuespill ved Institutt for Scenekunst hos Kristiania i april 2022. Han var i den forbindelse intervjuet om sin regissørgjerning.

Det er et poeng for Cholodzinski å utfordre teaterkonvensjonene, ikke minst for å nå ut til et yngre publikum.

– Jeg syns det er spennende å forsøke å nå ut til unge mennesker med eksistensielle og eviggyldige temaer. Da jeg satte opp Platonov i Madrid, var det mange publikummere mellom 20 og 25 år som kom for å se oppsetningen.

– Jeg får energi av å fornye teaterstykker for å gjøre dem relevante for vår tid og vårt samfunn. Jon Fosses dramaer er mer tidløse, og de er jo skrevet i samtiden. Her er utfordringen å gjøre om på formspråket for å tiltrekke seg andre og yngre publikummere, enn de som tradisjonelt går på teater for å se Fosses oppsetninger, sier han.

Jon Fosse selv har ikke hatt noen dialog med Piotr Cholodzinski i forbindelse med oppsetningen i Italia. Det er Teatro comunale di Narni som har avklart rettighetene om å sette opp Nokon kjem til å kome. Deretter tok teatret kontakt med Cholodzinski for å spørre om han ville regissere stykket.

– Etter at stykket har vært på turné i Italia våren 2023, skal det muligens være med på en teaterfestival i Canada. Jeg jobber også med å få stykket satt opp på Fossefestivalen i Oslo, høsten 2023. Jeg er spent på om man er mer konservativ i Norge enn i utlandet når man eksperimenterer med Fosse slik jeg gjør, sier han.

Fosse som kunstnerisk utviklingsarbeid

Både oppsetningen i seg selv og den kreative prosessen knyttet til teater-adapsjonens tilblivelse, utgjør resultatet av forskningen til professor Cholodzinski.

– Det var mye forberedelse og research i arbeidet med Fosse. Jeg leste mange av tekstene hans og tenkte ut konsepter for hvordan jeg kunne utnytte tekstene i et nytt formspråk. Det var i denne fasen jeg kom på ideen med å bruke rap som sjanger i de repetitive passasjene i Fosses verk, sier han.

En annen fase i det kunstneriske utviklingsarbeidet er å teste om ideene fungerer på scenen.

– Det er først når scener spilles ut at du ser om ideene dine har den effekten du håper på. Noen ganger fungerer det slik jeg har tenkt, andre ganger ikke. Når det ikke fungerer, må jeg analysere årsaken og finne andre løsninger som skaper den virkningen jeg ønsker.

– Dette blir også en del av refleksjonen og det kunstneriske utviklingsarbeidet, sier Cholodzinski.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner" høyskolen kristiania

• 

  Offentlige anskaffelser for ufattelige 743 milliarder kroner: – Svært mange av valgene tas på intuisjon og magefølelse

• 

  Derfor blir det kaos i norsk idrett

• 

  Roboter og kroppsnær teknologi vil kunne hjelpe oss å hjelpe hverandre i fremtiden

• 

  Slik unngår du å bli tatt i fusk på eksamen

• 

  Boklesingens kår i 2023: Vi vil, men får det ikke helt til

• 

  Hvordan komponerer man musikk for teater?

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER