Den er nylig sendt opp nesten 75 mil fra jorda og skal overvåke forandringer på landjorda.
Den nye antennen er et samarbeid mellom NASA og Indian Space Research Organisation. Det er den største de noen gang har tatt i bruk. Den veier 64 kilo, og er 12 meter i diameter.
Den skal kunne fange opp små detaljer og måle kloden med en nøyaktighet på bare et par centimeter.
Teamet bak NISAR fulgte spent med da satellitten ble sendt opp og antennen senere skulle folde seg ut.(Foto: Credit: NASA/JPL-Caltech)
– Viktig milepæl
Antennen på satellitten NISAR er laget for å kunne oppdage forandringer på jordens overflate. Den skal kunne se forandringer i isdekke, skog og våtmark.
Den fungerer ved at en radar sender ut radiobølger mot kloden, og antennen mottar dem igjen. Hvor lang tid radiobølgene bruker på å nå tilbake, kan gi nøyaktige målinger av avstander. Teknologien står forklart hos Store norske leksikon.
Og den skal fange opp forandringer som følge av menneskelig bygging, samt naturfenomener som vulkanutbrudd og jordskred.
– Den vellykkede installeringen av NISARs reflektor utgjør en viktig milepæl i hva det er mulig å få til med en satellitt.
NISAR-satellitten kunne ikke sendes opp med den digre paraplyen slått opp. Den var demontert på veien opp, men delene var lagt i spenn.
Ingeniørene hadde også bygget et maskineri som skulle hjelpe delene fra hverandre – i tillegg til å legge inn litt sprengstoff. I alt tok det noen døgn før antennen var ferdig foldet ut.
Målet med den nye antennen er at dataene som NISAR samler inn kan brukes til å forberede oss på naturkatastrofer og å holde matsikkerheten oppe.
I det europeiske Copernicus-programmet er det to radarsatellitter under bygging med lignende teknologi. Planen er at de skal være operative på 2030-tallet. På veien dit skal data fra NISAR være til nytte for europeerne, skriver Wahl.
