Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Forsker Synnøve Markeng har intervjuet unge muslimer om deres forhold til ramadan.
(Foto: Høgskolen i Innlandet)
Ramadan i klasserommet: Dette må du som lærer vite
Ramadan er i gang. Lærere må få mer kunnskap for å kunne være støtte for elevene sine, mener forsker.
De neste ukene er annerledes for mange
elever i norske klasserom. Den hellige muslimske fastemåneden, ramadan, startet
mandag 11. mars og avsluttes med den store id-festen 10. april.
– Noen muslimske elever faster, andre spiser mindre enn vanlig, mens mange spiser som før. For de aller fleste som kommer fra en muslimsk familie, er dette en spesiell tid som handler om mer enn å spise mindre enn vanlig, sier Synnøve Markeng ved Høgskolen i Innlandet (HINN).
Markeng og forskerkollegene i forskningsprosjektet FAITHED har snakket med mange muslimske barn og ungdommer i Norge om deres erfaringer i moskeen og i skolen, blant annet om ramadan. Markeng forsker på KRLE-faget og undervisning i religiøse tekster.
Intervjuene viser at faste bare er en del av hva ramadan handler om for mange muslimske elever. Det er en høytid og en periode fylt med familie, samvær og vennskap, særlig under kveldsmåltidene når dagens faste er over.
Ikke bare plikt
For lærere kan det være utfordrende å forstå
og støtte elevene sine under ramadan. Noen lærere kan bekymre seg for om eleven
selv har valgt å faste, eller om det er et press hjemmefra.
– Det er en forståelig bekymring. Samtidig
ser vi i intervjuene at det også er barn som selv vil prøve ut dette, mens
foreldrene er bekymret for at fasten skal gå ut over skole og skolearbeid.
Det er ingen plikt i islam om at barn før
puberteten skal faste. Så hva får unge muslimer til frivillig å la være å spise
fra soloppgang til solnedgang i opptil en hel måned?
For mange handler det om å ta del i det de
andre gjør, om å være del av et fellesskap. De viser at de er på vei til å bli
voksne. Samtidig går det å avstå fra mat sammen med selvrefleksjon, det å vende
blikket innover, forsøke å bli en bedre versjon av seg selv og en bedre muslim,
forteller forskeren.
Det er mange ulike erfaringer, også
negative, men for mange av de unge som forskerne intervjuet, er ramadan ikke
først og fremst plikt og en tung bør. Det er også fellesskap, feiring, omsorg og
mestring.
Læreren som støttespiller
Så hvordan skal lærere og andre møte barn
og unge under ramadan?
Jo, Markeng mener en god start er å vise
interesse og spørre, være en støttespiller.
– Ikke vær redd for å spørre elevene
hvordan de har det og om de markerer ramadan. Inviter dem til å dele sine
erfaringer. Og hvis noen ser slappe og slitne ut, er det mange måter å vise
omsorg på.
Det er mange ulike tradisjoner knyttet til
ramadan, og det kan være lurt å ha kontakt med hjemmet, mener hun.
– I intervjuene ser vi et stort ønske
blant muslimske foreldrene om samarbeid med skolen i forbindelse med ramadan. Å
spørre foreldrene om de har noen spesielle tradisjoner kan bidra til at hjem og
skole danner et støttende team rundt eleven.
Kunnskap og interesse
«Er du sliten? Ta deg litt vann! Jeg lover
at jeg ikke skal fortelle det til mora di», sier en litt bekymret lærer til en
elev. Det er et sitat fra en kronikk
i Utdanningsnytt skrevet av Markeng sammen med Anne-Grethe
Kjelling fra HINN og Hildegunn Valen Kleive ved Høgskulen i Volda.
Dersom fasten får all oppmerksomhet fra
læreren, er det lett å overse andre viktige aspekter ved ramadan for elever, og
særlig de yngste. Alt i alt handler det om kunnskap og interesse, sier Synnøve Markeng: Still åpne spørsmål, for eksempel rett og slett «hvordan har
du det».
– Hvis læreren vet mer om ramadan og om
egne elevers erfaringer, blir det lettere å være oppmerksom på hva som er
viktig for elevene og være en støttespiller.
Dette bør lærere vite om ramadan, mener Synnøve Markeng
1. Ramadan
handler ikke bare om faste og å avstå fra mat og drikke, men også om selvrefleksjon,
åndelig fordypelse og fellesskap. Det kan være en periode hvor elever setter
personlige mål eller forsøker å bli en bedre muslim.
2. Flere
moskéer har egne opplegg under ramadan, og noen elever tilbringer mer tid der
enn de vanligvis gjør. Det er ulike aktiviteter med tegning og konkurranser og
med lesing av Koranen. Empati, solidaritet og omsorg for andre er sentrale
temaer under ramadan.
3. Fasten
er ikke pålagt barn som ennå ikke har kommet i puberteten, men mange unge
velger å faste som en del av deres religiøse og kulturelle identitet, og som et
skritt mot voksenlivet.
4. Ramadan
innebærer også fellesskap og sosiale samlinger med familie og venner, som
felles måltider på kveldstid for å bryte fasten.
5. Den
islamske kalender følger månen, og ramadan flytter seg 11–12 dager hvert år i
forhold til den gregorianske kalender. Ramadan avsluttes med feiringen id
al-fitr, en viktig høytid, som i år faller på 10. april.
Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER