De neste ukene er annerledes for mange elever i norske klasserom. Den hellige muslimske fastemåneden, ramadan, startet mandag 11. mars og avsluttes med den store id-festen 10. april. 

– Noen muslimske elever faster, andre spiser mindre enn vanlig, mens mange spiser som før. For de aller fleste som kommer fra en muslimsk familie, er dette en spesiell tid som handler om mer enn å spise mindre enn vanlig, sier Synnøve Markeng ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Markeng og forskerkollegene i forskningsprosjektet FAITHED har snakket med mange muslimske barn og ungdommer i Norge om deres erfaringer i moskeen og i skolen, blant annet om ramadan. Markeng forsker på KRLE-faget og undervisning i religiøse tekster.

Intervjuene viser at faste bare er en del av hva ramadan handler om for mange muslimske elever. Det er en høytid og en periode fylt med familie, samvær og vennskap, særlig under kveldsmåltidene når dagens faste er over.

Ikke bare plikt

For lærere kan det være utfordrende å forstå og støtte elevene sine under ramadan. Noen lærere kan bekymre seg for om eleven selv har valgt å faste, eller om det er et press hjemmefra.

– Det er en forståelig bekymring. Samtidig ser vi i intervjuene at det også er barn som selv vil prøve ut dette, mens foreldrene er bekymret for at fasten skal gå ut over skole og skolearbeid.

Det er ingen plikt i islam om at barn før puberteten skal faste. Så hva får unge muslimer til frivillig å la være å spise fra soloppgang til solnedgang i opptil en hel måned?

For mange handler det om å ta del i det de andre gjør, om å være del av et fellesskap. De viser at de er på vei til å bli voksne. Samtidig går det å avstå fra mat sammen med selvrefleksjon, det å vende blikket innover, forsøke å bli en bedre versjon av seg selv og en bedre muslim, forteller forskeren.

Det er mange ulike erfaringer, også negative, men for mange av de unge som forskerne intervjuet, er ramadan ikke først og fremst plikt og en tung bør. Det er også fellesskap, feiring, omsorg og mestring.

Læreren som støttespiller

Så hvordan skal lærere og andre møte barn og unge under ramadan?

Jo, Markeng mener en god start er å vise interesse og spørre, være en støttespiller.

– Ikke vær redd for å spørre elevene hvordan de har det og om de markerer ramadan. Inviter dem til å dele sine erfaringer. Og hvis noen ser slappe og slitne ut, er det mange måter å vise omsorg på.

Det er mange ulike tradisjoner knyttet til ramadan, og det kan være lurt å ha kontakt med hjemmet, mener hun.

– I intervjuene ser vi et stort ønske blant muslimske foreldrene om samarbeid med skolen i forbindelse med ramadan. Å spørre foreldrene om de har noen spesielle tradisjoner kan bidra til at hjem og skole danner et støttende team rundt eleven.

Kunnskap og interesse

«Er du sliten? Ta deg litt vann! Jeg lover at jeg ikke skal fortelle det til mora di», sier en litt bekymret lærer til en elev. Det er et sitat fra en kronikk i Utdanningsnytt skrevet av Markeng sammen med Anne-Grethe Kjelling fra HINN og Hildegunn Valen Kleive ved Høgskulen i Volda.

Dersom fasten får all oppmerksomhet fra læreren, er det lett å overse andre viktige aspekter ved ramadan for elever, og særlig de yngste. Alt i alt handler det om kunnskap og interesse, sier Synnøve Markeng: Still åpne spørsmål, for eksempel rett og slett «hvordan har du det».

– Hvis læreren vet mer om ramadan og om egne elevers erfaringer, blir det lettere å være oppmerksom på hva som er viktig for elevene og være en støttespiller.

Dette bør lærere vite om ramadan, mener Synnøve Markeng

1. Ramadan handler ikke bare om faste og å avstå fra mat og drikke, men også om selvrefleksjon, åndelig fordypelse og fellesskap. Det kan være en periode hvor elever setter personlige mål eller forsøker å bli en bedre muslim.

2. Flere moskéer har egne opplegg under ramadan, og noen elever tilbringer mer tid der enn de vanligvis gjør. Det er ulike aktiviteter med tegning og konkurranser og med lesing av Koranen. Empati, solidaritet og omsorg for andre er sentrale temaer under ramadan.

3. Fasten er ikke pålagt barn som ennå ikke har kommet i puberteten, men mange unge velger å faste som en del av deres religiøse og kulturelle identitet, og som et skritt mot voksenlivet.

4. Ramadan innebærer også fellesskap og sosiale samlinger med familie og venner, som felles måltider på kveldstid for å bryte fasten.

5. Den islamske kalender følger månen, og ramadan flytter seg 11–12 dager hvert år i forhold til den gregorianske kalender. Ramadan avsluttes med feiringen id al-fitr, en viktig høytid, som i år faller på 10. april.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Pandemi-språket: «Dugnad» virket som metafor

• 

  Mister Ap grepet om høyborgen Innlandet?

• 

  Slik kan barn lære å lese kart

• 

  Sju ting du kanskje ikke visste om påsken

• 

  Hver tredje kvinne utsatt for seksuell trakassering – hva gjør skogbruket?

• 

  Motorsag og data­modeller: De to historiene om trelast­industrien

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER