Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Bør alle få betablokkere etter et hjerteinfarkt?
Ny forskning gir svar som kan hjelpe pasienter over hele verden.
Forestill deg at en du er glad i plutselig får smerter i brystet, blir blek og puster tungt. Dette er noen av symptomene på hjerteinfarkt.
I 2021 fikk 13.643 personer i Norge akutt hjerteinfarkt, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Av disse hadde i overkant av 2000 hatt hjerteinfarkt før også.
De som får hjerteinfarkt, trenger rask behandling på sykehus. Betablokkere er en medisin som gjør at belastningen på hjertet blir mindre.
Men trenger egentlig alle som har hatt hjerteinfarkt denne medisinen?
Pasienter med ingen skade på hjertet bør få betablokkere
– Det har vært stor tvil i fagmiljøet om alle pasientene trenger betablokkere. Det har vært veldig lite forskning på de pasientene som har et hjerte som fungerer helt eller nesten som normalt etter hjerteinfarktet.
Det forteller Dan Atar, professor ved Universitetet i Oslo (UiO) og overlege i hjertesykdommer ved Oslo universitetssykehus.
To nye store studier peker nå i samme retning.
– Studiene viser at betablokkere har en beskyttende effekt og reduserer risikoen for nye hjerteinfarkt også for de pasientene som har ingen eller bare har en liten skade på hjertet, sier John Munkhaugen.
Han er professor ved Universitetet i Oslo og hjertelege ved Drammen sykehus.
Betablokkere reduserer uregelmessige hjerteslag
Hjerteinfarkt er en alvorlig hjertesykdom som skyldes at en blodpropp har tettet til en av blodårene i hjertet. Hjertet får da ikke nok oksygen fra blodet.
Etter et hjerteinfarkt er det viktig å forhindre nytt hjerteinfarkt og andre komplikasjoner og hjertesykdommer.
– Mange går hjem med en liten skade på hjertemuskelen etter infarktet. Det kan føre til at hjertets pumpefunksjon blir dårligere, samt andre komplikasjoner, forteller Munkhaugen.
Betablokkere tas i pilleform.
– Betablokkere har en beskyttende effekt på hjertet ved at de reduserer hjertefrekvensen og belastningen på hjertet. De reduserer også risikoen for uregelmessige hjerteslag, såkalte arytmier, sier han.
Hele landet bidro til forskningen
En av de to nye studiene var et stort samarbeid mellom Norge og Danmark.
– Totalt deltok så mange som 5700 pasienter i studien. Omtrent halvparten av disse kom fra sykehus i hele Norge, så hele det norske miljøet har bidratt, forteller Atar.
Alle pasientene hadde hatt akutt hjerteinfarkt i løpet av de siste 14 dagene. De hadde bare en liten eller ingen skade på hjertet etter infarktet.
Pasientene ble tilfeldig delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk betablokkeren metoprolol som en del av behandlingen.
Den andre gruppen fikk kun annen behandling, uten betablokkere.
Forskerne fulgte pasientene tett i tre og et halvt år og sammenlignet de to gruppene.
De så på om pasientene hadde fått et nytt hjerteinfarkt, og om de hadde andre hjertesykdommer som uregelmessig hjerterytme og hjertesvikt.
Medisinen reduserte risikoen for nytt hjerteinfarkt
Forskerne målte hvor godt hjertet fungerte etter infarktet.
– Pasientene som hadde en hjertefunksjon mellom 40 og 50 prosent hadde en litt dårligere hjertefunksjon enn før infarktet. Pasientene som hadde en hjertefunksjon på mer enn 50 prosent, hadde i praksis ingen skade på hjertemuskelen, forklarer Munkhaugen.
Resultatene viste at betablokkere reduserte risikoen for nytt hjerteinfarkt. Forskjellen var tydeligst blant pasientene med en lett skade på hjertemuskelen.
Men også de som hadde normal hjertefunksjon hadde nytte av behandlingen.
– Studien vår viser at alle som har en normal eller lett redusert hjertefunksjon bør få betablokkere som behandling etter hjerteinfarktet, understreker han.
Bidrar til nye retningslinjer for behandling
Betablokkere har vært standard behandling av hjerteinfarkt siden 1980-tallet.
– Da de første studiene på effekten av denne medisinen kom, hadde det en svært stor betydning for fagfeltet, forteller Atar.
Siden den gang har det vært store medisinske fremskritt. Det gjelder både måten vi diagnostiserer og behandler hjerteinfarkt på.
– Hjerteleger over hele verden har derfor vært i tvil om betablokkere fortsatt er en god behandling for alle pasientene, påpeker professoren.
Resultatene fra de to nye studiene utgjør det nye kunnskapsgrunnlaget på feltet.
– Funnene vil kunne få betydning for behandlingen av hjerteinfarkt over hele verden. De vil trolig inngå i fremtidige retningslinjer for anbefalt klinisk praksis, sier Atar.
Hva med alder, kjønn og pasientenes livskvalitet?
Det pågår for tiden nye studier på effekten av betablokkere etter hjerteinfarkt. Forskerne skal blant annet se på undergrupper av pasienter med diagnosen.
– Kanskje er det forskjeller på alder eller kjønn? Kanskje noen undergrupper har mer nytte av behandlingen med betablokker enn andre? spør Munkhaugen.
– Dette vil videre forskning som kommer utover høsten gi oss svar på, fortsetter han.
I tillegg skal de forske på pasientenes livskvalitet.
Det vil komme forskning hvor vi skal se på angst, depresjon, søvnproblemer, mareritt og seksuell dysfunksjon. Dette er symptomer som har vært forbundet med bruk av betablokkere, forteller professoren.
– Vi skal undersøke disse for å kunne gi pasientene best mulig behandling og oppfølging.
Referanser:
John Munkhaugen mfl.: Beta-Blockers after Myocardial Infarction in Patients without Heart Failure. New England Journal of Medicine ,2025. DOI: 10.1056/NEJMoa2505985.
Xavier Rossello mfl.: β blockers after myocardial infarction with mildly reduced ejection fraction: an individual patient data meta-analysis of randomised controlled trials. The Lancet, 2025. DOI: 10.1016/S0140-6736(25)01592-2.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
-
– Alarmerende funn: Nesten én av fire unge med sosial angst stemmer ikke ved stortingsvalg
-
Forskere oppdaget ny beboelig planet, men det er ingen som har sett den
-
Mange elever har usedvanlig høy intelligens. – Dersom disse barna blir sittende å kjede seg på barneskolen, får de ingen mestringsfølelse
-
Skreien er annerledes i dag enn for 100 år siden
-
Skal programmering med KI reknast som juks eller ikkje?
-
Dette skjedde da helmelk ble byttet ut med lettmelk
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
