Forestill deg
at en du er glad i plutselig får smerter i brystet, blir blek og puster tungt.
Dette er noen av symptomene på hjerteinfarkt.
I 2021 fikk 13.643 personer
i Norge akutt hjerteinfarkt, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Av disse hadde i overkant av
2000 hatt hjerteinfarkt før også.
– Det har vært stor tvil i fagmiljøet om alle pasientene trenger betablokkere, sier professor Dan Atar.(Foto: Kristin Ellefsen / UiO)
De som får
hjerteinfarkt, trenger rask behandling på sykehus. Betablokkere
er en medisin som gjør at belastningen på hjertet blir mindre.
Men trenger
egentlig alle som har hatt hjerteinfarkt denne medisinen?
Pasienter med ingen skade på hjertet bør få betablokkere
– Det har
vært stor tvil i fagmiljøet om alle pasientene trenger betablokkere. Det har
vært veldig lite forskning på de pasientene som har et hjerte som fungerer helt
eller nesten som normalt etter hjerteinfarktet.
Det forteller Dan Atar, professor ved
Universitetet i Oslo (UiO) og overlege i hjertesykdommer ved Oslo universitetssykehus.
To nye store
studier peker nå i samme retning.
– Studiene
viser at betablokkere har en beskyttende effekt og reduserer risikoen for nye
hjerteinfarkt også for de pasientene som har ingen eller bare har en liten
skade på hjertet, sier John Munkhaugen.
Han er professor ved Universitetet i
Oslo og hjertelege ved Drammen sykehus.
– Betablokkere har en beskyttende effekt på hjertet, sier professor John Munkhaugen.(Foto: UiO)
Betablokkere
reduserer uregelmessige hjerteslag
Hjerteinfarkt
er en alvorlig hjertesykdom som skyldes at en blodpropp har tettet til en av
blodårene i hjertet. Hjertet får da ikke nok oksygen fra blodet.
Etter et
hjerteinfarkt er det viktig å forhindre nytt hjerteinfarkt og andre
komplikasjoner og hjertesykdommer.
– Mange går
hjem med en liten skade på hjertemuskelen etter infarktet. Det kan føre til at
hjertets pumpefunksjon blir dårligere, samt andre komplikasjoner, forteller
Munkhaugen.
Betablokkere
tas i pilleform.
–
Betablokkere har en beskyttende effekt på hjertet ved at de reduserer
hjertefrekvensen og belastningen på hjertet. De reduserer også risikoen for
uregelmessige hjerteslag, såkalte arytmier, sier han.
Hele landet bidro til forskningen
En av de to
nye studiene var et stort samarbeid mellom Norge og Danmark.
Annonse
– Totalt
deltok så mange som 5700 pasienter i studien. Omtrent halvparten av disse kom
fra sykehus i hele Norge, så hele det norske miljøet har bidratt,
forteller Atar.
Alle
pasientene hadde hatt akutt hjerteinfarkt i løpet av de siste 14 dagene. De
hadde bare en liten eller ingen skade på hjertet etter infarktet.
Pasientene
ble tilfeldig delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk betablokkeren metoprolol
som en del av behandlingen.
Betablokkere har vært en del av standard behandling av hjerteinfarkt siden 1980-tallet.(Foto: Colourbox)
Den andre gruppen fikk kun annen behandling, uten
betablokkere.
Forskerne
fulgte pasientene tett i tre og et halvt år og sammenlignet de to gruppene.
De så på om
pasientene hadde fått et nytt hjerteinfarkt, og om de hadde andre
hjertesykdommer som uregelmessig hjerterytme og hjertesvikt.
Medisinen reduserte risikoen for nytt hjerteinfarkt
Forskerne
målte hvor godt hjertet fungerte etter infarktet.
– Pasientene
som hadde en hjertefunksjon mellom 40 og 50 prosent hadde en litt dårligere
hjertefunksjon enn før infarktet. Pasientene som hadde en hjertefunksjon på mer
enn 50 prosent, hadde i praksis ingen skade på hjertemuskelen, forklarer
Munkhaugen.
Resultatene
viste at betablokkere reduserte risikoen for nytt hjerteinfarkt. Forskjellen
var tydeligst blant pasientene med en lett skade på hjertemuskelen.
Men også de
som hadde normal hjertefunksjon hadde nytte av behandlingen.
– Studien vår
viser at alle som har en normal eller lett redusert hjertefunksjon bør få
betablokkere som behandling etter hjerteinfarktet, understreker han.
Annonse
Bidrar til nye retningslinjer for behandling
Betablokkere
har vært standard behandling av hjerteinfarkt siden 1980-tallet.
– Da de
første studiene på effekten av denne medisinen kom, hadde det en svært stor
betydning for fagfeltet, forteller Atar.
Siden den
gang har det vært store medisinske fremskritt. Det gjelder både måten vi
diagnostiserer og behandler hjerteinfarkt på.
– Hjerteleger
over hele verden har derfor vært i tvil om betablokkere fortsatt er en god
behandling for alle pasientene, påpeker professoren.
Resultatene
fra de to nye studiene utgjør det nye kunnskapsgrunnlaget på feltet.
– Funnene vil
kunne få betydning for behandlingen av hjerteinfarkt over hele verden. De vil trolig
inngå i fremtidige retningslinjer for anbefalt klinisk praksis, sier Atar.
Hva med alder, kjønn og pasientenes livskvalitet?
Det pågår for
tiden nye studier på effekten av betablokkere etter hjerteinfarkt. Forskerne
skal blant annet se på undergrupper av pasienter med diagnosen.
– Kanskje er
det forskjeller på alder eller kjønn? Kanskje noen undergrupper har mer nytte
av behandlingen med betablokker enn andre? spør Munkhaugen.
– Dette vil
videre forskning som kommer utover høsten gi oss svar på, fortsetter han.
I tillegg
skal de forske på pasientenes livskvalitet.
Annonse
Det vil
komme forskning hvor vi skal se på angst, depresjon, søvnproblemer, mareritt og
seksuell dysfunksjon. Dette er symptomer som har vært forbundet med bruk av
betablokkere, forteller professoren.
– Vi skal undersøke
disse for å kunne gi pasientene best mulig behandling og oppfølging.
BETAMI ble finansiert av Programmet for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) og Norges Forskningsråd.
DANBLOCK ble finansiert av Den danske hjertefondet og Novo Nordisk-fondet.
REBOOT-studien ble finansiert av Centro Nacional de Investigaciones Cardiovasculares Carlos III (CNIC) som et tilknyttet senter til Carlos III Health Institute (ISCIII), et eksekutivbyrå under det spanske departementet for vitenskap, innovasjon og universiteter.
CAPITAL-RCT-studien ble finansiert av en utdanningsgave fra Research Institute for Production Development (Kyoto, Japan).
