Drømmer er som livlige hallusinasjoner. Du står kanskje på skøyter mens du er i middagsselskap med gode venner. Plutselig blir de til noen andre du kjenner.

Vi forflytter oss raskt i tid og rom.

Er det mulig å nå inn til en sovende midt i en livlig drøm? Kan de oppfatte og besvare spørsmål?

Enten vil de vel våkne, eller ikke få med spørsmålet?

Men nå har en gruppe drømmeforskere har klart å få respons fra personer som er i REM-søvn og drømmer, ifølge en ny studie som ble publisert i tidsskriftet Current Biology denne uken.

Vet lite om drømmer

Selv om alle drømmer, kan forskere ennå ikke forklare mysteriet som skjer i hjernen når resten av kroppen hviler.

Forsker Ken Paller ved Northwestern University ville finne ut om de kunne nå inn med spørsmål til sovende personer som drømmer, og få svar.

Og dersom de oppfattet spørsmål fra forskerne, ville de svare rasjonelt?

Paller og kolleger hentet deltakere inn i søvnlaboratorier og gjorde forsøk på å kommunisere med dem mens de drømte.

Svarer med øyebevegelser

- Vi har vist at personer i REM-søvn kan kommunisere i sanntid med våkne, sier Ken Paller i pressemeldingen.

Flere av deltakerne forsto spørsmål, svarte ja eller nei og utførte enkel hoderegning mens de drømte, hevder forskerne i pressemeldingen.

De sovende kommuniserte ved hjelp av øyebevegelser eller ved å bevege ansiktsmuskler.

Midt mellom søvn og bevisst tilstand

– Denne studien handler ikke om vanlige drømmer i ordinær søvn, men om en helt spesiell hjernetilstand, en blanding av søvn og bevisst tilstand, forklarer drømmeforsker Roar Fosse ved Vestre Viken helseforetak.

Han er psykolog med doktorgrad på drømmer og jobber til daglig ved Vestre Viken helseforetak.

Fosse mener det er misvisende å konkludere med at de kommuniserte med mennesker som drømmer i helt vanlig REM-søvn.

Forskerne søkte spesifikt etter deltakere som ofte klarte å vite at de drømte mens det skjedde. De klarte å inkludere 36 slike personer i studien.

Fenomenet kalles å være i en lucid tilstand, bevisst drømming eller klardrømming. For de fleste av oss, er dette noe som skjer veldig sjeldent.

Dette er en blandingstilstand mellom REM-drømmesøvn og våkenhet som ligger et godt stykke unna vanlig drøm og søvn. Det kunne nok forskerne ha vært tydeligere på, mener Fosse.

– Dette er et eksempel på forskere som har oversolgt resultatene sine noe, mener drømmeforskeren. Han synes likevel studien er litt spennende.

Enkelte personer er i stand til å bli klar over at de drømmer nokså ofte.

Men tilstanden varer veldig kort tid, før vi enten våkner eller faller tilbake i vanlig ubevisst drømmesøvn, forklarer Fosse.

Kan bevege øynene med vilje i klare drømmer

Forskergrupper i fire land jobbet med deltakere hver for seg, og brukte litt ulike fremgangsmåter.

– Felles var at de først trente deltakerne opp til å gi et signal når de ble klar over at de drømte. Signalet gikk ut på å bevege øynene fra høyre til venstre noen ganger, forklarer Fosse.

Forskerne fanget opp disse signalene med elektronisk registrering av øyebevegelsene vist på en dataskjerm.

– Vi er i stand til å kontrollere bevegelsen av øynene med viljen, når vi klardrømmer. Det viser tidligere forskning, påpeker Fosse.

Før studien begynte, ble deltakerne også trent opp til å forstå morsekoder. Og til å besvare matteoppgaver ved å bevege øynene.

Trent til å bevege øynene i drømme

Mens deltakerne var i den hybride drømmefasen, presenterte forskerne dem for matteoppgaver enten verbalt eller ved å bruke morsekoder presentert som lyd eller lyssignaler.

Enten spurte forskerne verbalt om «hva er 8 minus 6», og deltakerne var instruert til å svare ved å bevege øynene frem og tilbake to ganger for svaret 2.

Eller forskerne stilte spørsmål ved å bruke morsekoder ved hjelp av lydsignaler eller lyssignaler foran deltakernes øyne.

Bare en av seks svarte riktig

Men det var nokså sjelden at forsøkspersonene svarte korrekt, og bare et fåtall fikk dette til.

– Forskerne rapporterte at kun seks av de 36 deltakerne klarte å svare korrekt på minst en matteoppgave i løpet av hele studieperioden, forteller Fosse.

Men som oftest registrerte ikke forskerne noe svar i det hele tatt.

– Og merk at dette var personer som i utgangspunktet var håndplukket fordi de var i stand til å oppnå klardrømming, påpeker Fosse.

Drømte om lamper og radio

Etter at deltakerne hadde svart på oppgavene ved å bevege øynene frem og tilbake, ble de vekket opp. De ble bedt om gjenta hva problemstillingen hadde vært og hvordan de hadde registrert spørsmålet.

Deltakere som hadde fått mattespørsmål ved hjelp av morsekoder med lyssignal, hadde oppfattet lyssignalet i drømmen som en lampe i drømmescenariet. Eller at lysfasetter på himmelen hadde blinket i takt med morsesignalet.

Deltakere som hadde fått lest opp et spørsmål verbalt, hadde «hørt» dette som at noen snakket gjennom en radio i drømmen deres.

• Les også: Drømmer du mye sprøtt for tiden? Det er ikke så rart, ifølge drømmeforsker

Person med narkolepsi var flinkest

Noen få av deltakerne i disse forsøkene var spesielt gode til å kommunisere. Blant dem var en deltaker som hadde narkolepsi.

– Hos personer med narkolepsi er det kjent at trekk fra søvn og våken tilstand blandes sammen og opptrer samtidig, forklarer Fosse.

Noen av dem som opplever tilstanden ofte, kan av og til å holde denne tilstanden stabil lenge nok til at de kan registrere signaler fra folk som er i rommet. Da inkorporeres signalene i drømmescenariet. Men dette gjelder kun noen få.

Kan bestemme seg for å fly

Roar Fosse mener studien er litt spennende, selv om få svarte riktig.

– Søvn- og drømmeforskere har lenge tenkt at det å rekruttere personer som er i stand til lucid drømming kan gi nye muligheter for å undersøke fenomenet drøm. Eller i det minste en variant av drøm som denne tilstanden er, forteller han.

Siden de er i stand til å fortsette å drømme mens de kognitivt sett er forholdsvis våkne, kan de delvis kontrollere drømmen, for eksempel bestemme seg for å fly eller engasjere seg i andre aktiviteter de har lyst til.

Og, som forskerne i denne studien har indikert – noen ytterst få av dem kan også av og til få til å kommunisere med forskerne mens de fortsetter å sove.

– Det blir spennende å se om ny kunnskap om drømmer kan oppnås ved at forskere samarbeider med personer som er gode på lucid drømming, mener Fosse.

Lagring av minner

Målet er å finne ut mer om drømmer, hukommelse og hvordan lagring av minner er avhengig av søvn.

- Fremtidige studier av drømmer kan bruke disse metodene til å avdekke kognitive evner underveis i drømmer, i forhold til i våken tilstand, mener forskerne bak studien.

De kan kanskje også bekrefte hvor nøyaktig drømmer blir gjenfortalt etter oppvåkning.

Utenfor laboratoriet kan metodene muligens bli brukt for å tilby hjelp til personer med ulike søvnproblemer, som de som lider av mareritt.

• Les også: Kan koronadrømmer avsløre psykiske lidelser?

Referanse:

K. Konkoly mf: Real-time dialogue between experimenters and dreamers during REM sleep, Current Biology, 18. februar 2021.

Les ogsÅ:

Forskere kan ha funnet ut hvor drømmer kommer fra