Helse­skadelige stoffer finnes overalt – dette kan du gjøre selv

– Det finnes virkelig skadelige kjemikalier overalt rundt barna våre og oss selv, sier lege Mina Samseth Eskeland.

Hun er forsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, Oslo universitetssykehus.

Til daglig forsker Eskeland på risikofaktorer for dødfødsler, men hun har også engasjert seg sterkt i forskning på skadelige kjemikalier, inkludert hormonforstyrrende stoffer.

Interessen startet da hun selv ble mor

Eskeland kartla alt datteren var i kontakt med: leker, klær, smokker, kremer, bilstol og madrass, for å nevne noe.

I et skjema noterte hun ned hvilke produkter som inneholdt helseskadelige kjemikalier.

- Jeg leste en artikkel om at det var funnet skadelige flammehemmere i babymadrasser, og da fikk jeg et behov for å få oversikt og lage et system, sier hun.

Etter hvert ble skjemaet videreutviklet til en app, Minamerket, med praktiske råd og konkrete produktanbefalinger for småbarnsforeldre.

Rundt 1800 hormonforstyrrende stoffer

Ifølge Miljødirektoratets definisjon er hormonforstyrrende stoffer kjemikalier som «etterligner, øker eller hemmer virkningen av kroppens naturlige hormoner».

– De stoffene vi har best kunnskap om, er de som har østrogenhermende og anti-androgene effekter, sier Eskeland.

Androgene effekter er ifølge Store medisinske leksikon virkningene av mannlige kjønnshormoner, som testosteron. De omfatter utvikling av typiske mannlige kjønnskarakteristika, slik som økt skjeggvekst, kroppsbehåring og dypere stemme.

Stoffene finnes både naturlig og syntetisk fremstilt, men det er særlig de menneskeskapte variantene forskerne er opptatte av.

Rundt 1.800 hormonforstyrrende stoffer er identifisert så langt.

Stoffene kan vi få i oss gjennom mat, drikke, luft, støv og hudkontakt. Babyer kan eksponeres via morkaken allerede under svangerskapet, og spedbarn gjennom morsmelk.

Forskning viser flere helseutfordringer

Det er vanskelig å bevise direkte årsakssammenhenger mellom kjemikalier og sykdom, fordi mennesker utsettes for mange ulike stoffer samtidig og over tid, forklarer legen og forskeren.

Derfor snakker forskerne ofte om sammenhenger eller assosiasjoner.

Likevel viser forskning at eksponering for hormonforstyrrende stoffer kan være knyttet til en rekke helseproblemer.

– Vi har sett sammenhenger mellom eksponering for disse stoffene hos voksne og for eksempel overvekt, diabetes type 2, PMOS og endometriose, sier Eskeland.

Det er også funnet sammenhenger med infertilitet, hjerte- og karsykdommer og brystkreft.

Stoffene kan påvirke barnet i magen

Forskerne er også bekymret for påvirkning på fosteret under graviditet.

Studier har undersøkt nivåer av kjemikalier i blod og urin hos gravide og sett på mulige konsekvenser for barnet.

– Man har blant annet sett at disse stoffene kan påvirke fødselsvekten til barnet, forklarer Eskeland.

Forskning har også vist sammenhenger med prematur fødsel, overvekt som barn og senere fertilitetsproblemer hos gutter.

Enkelte studier peker dessuten mot mulige koblinger til ADHD og autisme hos barn.

Plast er en viktig kilde

Plast trekkes ofte fram som en sentral kilde til hormonforstyrrende stoffer. Ifølge Eskeland brukes det rundt 16.000 ulike tilsetningsstoffer i plastprodukter for å gi materialet forskjellige egenskaper, som myk eller gjennomsiktig.

– Man har kunnskap om at det kan være skadelige helseeffekter i rundt 4000 av disse tilsetningsstoffene. Og så er det 10.000 man ikke har så mye kjennskap til, sier hun.

Særlig er det gjort mye forskning på ftalater og bisfenoler. Ftalater finnes ofte i myk plast, som PVC, mens bisfenol A (BPA) brukes i polykarbonatplast.

Mange produkter er nå merket som «BPA-frie», men Eskeland mener også dette krever en viss kritisk sans.

– Det gjøres små endringer i bisfenolen, sånn at den ikke er bisfenol A lenger, men bisfenol S eller F. Disse stoffene kan senere vise seg å ha lignende effekter som bisfenol A, sier hun.

5 råd for å redusere eksponeringen

Selv om det er umulig å unngå alle kjemikalier, mener Eskeland at små grep kan gjøre en forskjell.

Hun trekker 5 fem råd som går igjen i forskningen og anbefalingene hun har lest.

1. Reduser plastbruken

Særlig i forbindelse med mat.

– Folk bør generelt tilstrebe å ha minst mulig kontakt mellom mat og plast, for eksempel bruke matbokser og drikkeflasker i rustfritt stål, og spesielt unngå å varme opp mat i plastbeholdere, sier hun.

Hun anbefaler også å være ekstra oppmerksom på myke plastleker til små barn.

2. Spis variert

Miljøgifter finnes både i matvarer og emballasje.

– Ved å spise variert så vil du forhåpentligvis spre miljøgiftene du utsettes for, så du ikke får for mye av én ting, forklarer Eskeland.

3. Se etter miljømerking

Produkter med for eksempel Svanemerket har strengere krav enn minimumsregelverket.

– Det er i hvert fall betydelig tryggere, sier hun.

4. Handle fra norske og europeiske butikker

Regelverket i Europa er blant verdens strengeste når det gjelder kjemikalier.

– Det er derfor tryggere å handle i butikker som er norske eller europeiske, sier Eskeland.

5. Støvsuge og lufte                                                

Mange kjemikalier samler seg i støv, særlig rundt elektronikk og ledninger.

– Det å lufte ut og få frisk luft inn i boligen er et veldig godt råd. Kanskje spesielt på soverommet, hvor vi tilbringer mange timer i strekk, sier hun.

Forsker mener reguleringen går for sakte

Eskeland understreker at Norge og Europa har et langt strengere regelverk enn mange andre land, men hun synes fortsatt utviklingen går sakte.

Hun viser til at det ifølge rapporter kan ta opptil 20 år fra et skadelig stoff kommer på markedet i EU til det blir regulert.

– Først skal det komme på markedet, så skal det brukes litt, og så ser man kanskje at det er skadelig, sier hun.

Samtidig trekker hun fram et positivt eksempel: EUs arbeid med å forby hele PFAS-gruppen – rundt 10.000 kjemikalier brukt for vann- og fettavvisende egenskaper.

– Da blir hele stoffgruppen forbudt og ikke ett og ett stoff, sier hun.

Vil ha mer kunnskap – ikke mer skyldfølelse

Eskeland understreker at målet ikke er å gi foreldre dårlig samvittighet.

– De skal ikke ha dårlig samvittighet hvis de lar barnet sitt leke med en plastleke en dag, sier hun.

Hun mener det viktigste er å gjøre det man kan, uten å forsøke å eliminere alle risikoer.

– Det er ikke mulig å eliminere alt, sier forskeren.

I stedet håper hun mer kunnskap kan gjøre det lettere å ta informerte valg.

– Disse små tingene vi gjør i hverdagen, som å kjøpe en svanemerket såpe, har faktisk en betydning.

Forskeren har økonomiske interesser i appen Minamerket.

Hør hele episoden i lenken nedenfor:

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning:

• 

  Denne vaksinen ønsker barnelegene at gravide skal ta

• 

  Halverte migreneanfallene: – Det var første gangen jeg merket en tydelig forskjell

• 

  – Et lite hjerneslag var stort nok for meg

• 

  En av tre gravide innvandrerkvinner forstår ikke viktig helseinformasjon

• 

  Intense føde­smerter gjør at kvinner vil ha keisersnitt neste gang

• 

  Innvandrere fra flere land får mindre epidural under fødsel enn norskfødte kvinner

Se flere saker fra Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER