Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Gjenkalling av kunnskap fra eget hode er den beste måten å lære på, sier førsteamanuensis Vivian Kjelland.
(Foto: Atle Christiansen)
Slik lærer du bedre og husker pensum
– Dropp de tradisjonelle studieteknikkene. Bruk heller hjernens naturlige metoder for å lagre informasjon, sier forsker Vivian Kjelland.
– Ikke
noter alt jeg sier, bare skriv noen stikkord og noen korte setninger, sier
Vivian Kjelland.
Omkring 40
studenter har møtt opp til en time i biologi. Nå lar de penn og blyant hvile.
Ingen knatrer på dataen.
Vivian Kjelland er førsteamanuensis,
molekylærbiolog og flåttforsker ved Universitetet i Agder (UiA).
Hun er også en erfaren underviser og har spesialisert seg på studieteknikker. Og
nå er hun ute med en ny bok om temaet: «Studer smartere. Studieteknikker som faktisk virker!»
Bruk
hodet
I dag blir
det ikke noen biologitime for studentene. Nå blir det en times innføring i
hvordan de best kan lære seg pensum og huske det til eksamen.
– Når du
løser oppgaver ved å lete etter svar i læreboken og egne notater, aktiverer du
ikke hjernen tilstrekkelig. Du finner nok det rette svaret. Men det fester seg
ikke i hukommelsen og hjelper deg neppe til eksamen, sier Kjelland.
Den
beste læremåten
Forskeren bruker
studieteknikkene aktivt i undervisningen. Hun ber for eksempel studentene lukke
alle bøker og notater. Deretter ber hun dem snakke sammen to og to og fortelle
hva de nettopp har lært.
Slik får
de øvd seg på å gjenkalle kunnskap fra eget hode. Da lages det sterkere minnespor
i hjernen ifølge Kjelland. Hun støtter seg på en bred gjennomgang av nyere
forskning på hjernen.
–
Gjenkalling eller uthenting av kunnskap fra eget hode er den beste måten å lære
på. Dropp pugging og les konsentrert første gangen. Du lærer mer effektivt og
husker bedre når du gjør det til en vane å hente fram fra hukommelsen det du
har lært, uten å se i boka, sier hun.
Arbeidsminne
og langtidsminne
Kjelland
sier hukommelsen overordnet sett kan deles i to: arbeidsminne og langtidsminne.
Arbeidsminnet
holder orden på det du tenker på her og nå. Det er minnet du bruker når du
leser, lytter og analyserer.
Langtidsminnet
lagrer informasjonen slik at du kan hente den fram senere.
– For at
det du nettopp har lest eller hørt skal lagres i langtidsminnet, må hjernen
bearbeide informasjonen, sier Kjelland.
Under
bearbeidingen lages minnespor i hjernen. For hver gang du henter fram
kunnskapen fra hukommelsen, blir minnesporet sterkere og informasjonen lettere
å huske. Slik blir også kunnskapen lettere å hente fram under eksamen.
Tre
trinn for å huske
– Litt
forenklet kan du si at minnesporene lages gjennom tre trinn: koding,
konsolidering og gjenkalling, sier Kjelland.
Hun
forklarer: Under kodingen omdannes det du leser, hører og ser til kjemiske og
elektriske signaler i hjernen din. Dette er starten på et minnespor.
Under
konsolideringen styrkes minnesporet. Hjerneforskere mener at hjernen da
gjennomgår den nye informasjonen og knytter den sammen med det den har lagret
fra før. Forskerne har også kommet fram til at søvn er helt nødvendig for at denne
prosessen skal skje.
Under
gjenkallingen styrkes minnesporet ved at du henter fram informasjonen fra
hukommelsen. Du tenker ganske enkelt på informasjonen. Jo flere ganger du
gjenkaller informasjonen, jo sterkere blir minnesporet.
Ikke la
deg lure av det lettvinte
– Det er
stor forskjell på om du repeterer fagstoffet ved å lese pensum på nytt, eller
ved å gjenkalle informasjonen fra hukommelsen, sier Kjelland.
Hun
understreker at når du lar hjernen jobbe og leter fram kunnskapen fra
hukommelsen uten å se i læreboka, vil du lage mye sterkere minnespor i hjernen.
Og da husker du bedre.
Hun
advarer også mot å la seg lure til å holde seg med én favoritt-metode for å
lære.
– Mange av
oss har foretrukne måter å ta imot ny informasjon på. Men forskningen gir ingen
støtte for at den enkelte av oss lærer best på én bestemt måte. Tvert imot kan
vi lære mer av å prøve mange forskjellige måter å lære på, sier Kjelland.
Favorittmetoden
krever mindre av oss
Hun sier vi
holder oss med favorittmetoder fordi de krever mindre av oss.
Hjernen liker
vaner og vil gjerne at vi gjør det som føles enkelt. Da går hjernen på
sparebluss. Vi tror vi lærer, mens vi egentlig lar hjernen hvile.
– Nyere
forskning viser at det kan være smart å ta i bruk også de læringsmetodene du
ikke trives like godt med. Da tvinger du deg selv til å aktivere nye tenkemåter.
Det kan gi deg en større verktøykasse for å løse problemer og å lære, sier
Kjelland.
Tre tips
som kan hjelpe deg å lære og huske pensum bedre:
Tenk! Bruk
minst halvparten av arbeidstiden på å la hukommelsen din jobbe med det du har
lært. Det vil gjøre at minnesporene i hjernen styrkes. Du bruker mindre tid på
lesing, men kommer til å huske mye mer.
Ta
pauser! Ta pauser
og ikke jobb med pensum fra morgen til kveld. Hjernen trenger pauser for å
bearbeide informasjonen fra undervisningstimer og lesing.
Tren! Når du trener, styrker du
hukommelsen. Trening øker konsentrasjonsevnen, gir bedre blodsirkulasjon og
gjør deg glad. Og en glad hjerne lærer lettere og husker bedre.
Referanser:
Vivian Kjelland «Studer smartere –
studieteknikker som faktisk virker!». Cappelen Damm utdanning, 2023. Forlaget om boken.
Facebook-gruppen «Studieteknikk med
Vivian Kjelland» har tips og diskusjoner om studieteknikker og
forberedelser til eksamen.
Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
