Gullmynter fra Christian IV funnet

Gullmynter fra regjeringsperioden til Christian IV er funnet i Nord-Sjælland i Danmark. De var i sin tid så verdifulle at arkeologene spekulerer i om det er kongen selv som har mistet dem.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De doble gullkronene veier omkring seks gram. I 1628 var det svært mye. Til sammenligning veier dagens danske tikrone cirka syv gram. (Foto: Tobias Bondesson)
De doble gullkronene veier omkring seks gram. I 1628 var det svært mye. Til sammenligning veier dagens danske tikrone cirka syv gram. (Foto: Tobias Bondesson)

Fakta om gullmyntene:

På den ene siden har myntene en avbildning av en stor kongekrone over bokstavene RFP. Det er forkortelsen av kongens latinske valgspråk, «Regna Firmat Pietas», som betyr «Fromhet styrker rikene».

På den andre siden av mynten er det en mindre kongekrone over Danmarks våpenskjold: tre løver omgitt av ni hjerter. Våpenskjoldet er kjent langt tilbake i middelalderen og har preget danske mynter siden 1400-tallet.

Kongensvalgspråk, «RFP», preger også mange bygninger fra hans tid, blant annet Rundetårn.

På folkemunne ble RFP ofte referert til som «Riget Fattes Penge», siden Christian IV etterlot seg et dypt forgjeldet Danmark.

De tre gullmyntene ble funnet i Esrum i Nordsjælland.

Ved Reformasjonen overgikk Esrum Kloster til Christians far, Frederik II, som brukte det som jaktslott.

Christian IV har i den forbindelse vært mye i området fra han var barn, og han besøkte også stedet senere i livet, blant annet da han fikk en kanal i området og anla Esrum Vandmølle.

For en dobbel gullkrone kunne man i 1628 kjøpe 40–50 høner, nesten to tønner erter eller mer enn en halv tønne sild.

 

Kong Christian IV ser ut over jaktmarkene sine ved Esrum Kloster. Han sitter på hingsten sin, og de frodige, grønne markene strekker ut seg foran ham så langt øyet rekker. I beltet sitt har han en tung lærpung med de vakre gullmyntene han selv har latt prege.

Plutselig setter han sporene i siden på hesten, som setter av sted med et rykk. Uten at han oppdager det, mister han tre store gullmynter.

Jo da: Denne historien er oppdiktet. Men de tre vakre gullmyntene fra 1628 er helt ekte. De har dukket opp ved forskjellige letinger ved Esrum i Nord-Sjælland.

Og det kan faktisk ha vært kongen som har mistet dem. Det forteller Jens Christian Moesgaard fra det danske Nationalmuseet.

– Teorien er ikke grepet helt ut av luften. Vi kjenner funnstedet, og vi vet at Christian IV var mye her. Dessuten vet vi at disse myntene var svært sjeldne.

Forbeholdt kongens krets

I regjeringstiden til Christian IV var pengesystemet basert på sølvmynter, og de kostbare gullmyntene ble bare brukt til internasjonale handler, betaling av leietropper – og til å vise seg.

Myntene er sannsynligvis laget i forbindelse med tredveårskrigen, da Christian IV fikk preget to forskjellige typer gullmynter: en gylden og en krone.

– Gylden var en internasjonalt anerkjent myntenhet. Den ble primært brukt til leietropper og internasjonale transaksjoner, mens gullkronen snarere var en prestisjegjenstand som ble brukt til representative formål i Danmark, sier Moesgaard.

Derfor ble det laget mange flere gylden enn kroner. Nationalmuseet har bare to slike mynter fra 1628.

Sannsynlig at de falt ut av en pung

De tre gullmyntene, kalt doble gullkroner (det ble både preget halve, hele og doble gullkroner med samme design, men av forskjellig størrelse), ble funnet uavhengig av hverandre.

Den første ble funnet med metalldetektor av fritidsarkeolog Tobias Bondesson i 2008. I august 2011 fant en annen amatørarkeolog, Hanne Pejtersen, enda en gullmynt.

Det vekket interessen til det lokale museet. Gilleleje Museum gikk i gang med en grundig undersøkelse av funnstedet. Kanskje kunne man finne en krukke med gullmynter? Den storstilte letingen resulterte imidlertid bare i en enkelt ekstra gullmynt i rekken.

En av de tre doble gullkronene fullstendig renset for jord og skitt. Myntene ble funnet ved tre forskjellige anledninger i området omkring Esrum, men de har trolig falt ut av den samme pungen. (Foto: Tobias Bondesson)
En av de tre doble gullkronene fullstendig renset for jord og skitt. Myntene ble funnet ved tre forskjellige anledninger i området omkring Esrum, men de har trolig falt ut av den samme pungen. (Foto: Tobias Bondesson)

– Etter en så gjennomgripende undersøkelse kan vi slå fast at det ikke er flere mynter å finne på stedet. Når tre mynter er samlet på ett sted, må det mest sannsynlige være at noen har mistet dem, sier Moesgaard.

Lemfeldig omgang med myntene

Det er imidlertid flere motargumenter. Gull var på den tiden så verdifullt at noe slikt trolig ville medføre en leteaksjon.

– Kanskje var det mørkt, kanskje har vedkommende sittet på hesteryggen og først oppdaget det etter lang tid, sier Moesgaard.

Det virker merkelig at noen kan ha vært så skjødesløse. Med mindre det var kongen selv.

Myntutstedelse var kongens privilegium

Motivene går igjen fra de andre myntene fra samme periode. De første danske kronemyntene – «CORONA DANICA» – ble innført i forbindelse med myntreformen kongen sto bak i 1618.

Den doble gullkronen var en del av denne serien, og sammen med en stor sølvmynt var den hovedmynten – den største og mest verdifulle.

Rundt våpenskjoldet på gullmynten står ordene «Christianus IIII D G Dania», noe som betyr «Christian IV Av Guds Nåde Danmarks». På baksiden fortsettes innskriften med «Norges, vendernes og goternes konge». De samme ordene preger også sølvmyntens for- og bakside.

– Myntutstedelsen var på dette tidspunktet kongens privilegium, og han har virkelig villet vise seg fram med disse myntene, som er svært store og flotte, sier Moesgaard.

Myntene er de første med kjent funnsted

De tre myntene forteller ikke i seg selv noe nytt fra regjeringstiden til Christian IV. Hvis det er kongen selv som har mistet dem, bekrefter det bare at han ofte besøkte Esrum.

Til gjengjeld er funnet spesielt fordi funnstedet er kjent. Esrum-myntene utgjør tre av de fem doble gullkronene fra 1628 Nationalmuseet har; det finnes bare tolv bevarte eksemplarer.

De tre doble gullkronene har ikke vært i vanlig omløp. (Foto: (De to ytterste bildene: Tobias Bondesson, det midterste bildet: Tim Grönnegaard))
De tre doble gullkronene har ikke vært i vanlig omløp. (Foto: (De to ytterste bildene: Tobias Bondesson, det midterste bildet: Tim Grönnegaard))

– Slike funn er uhyre sjeldne, og det er første gang vi kjenner funnstedet. Men det mest spennende er at det er en direkte kobling til Christian IV., sier Moesgaard.

Funnet av den første gullmynten
 

Den første doble gullkronen fra 1628 ble funnet av amatørarkeolog Tobias Bondesson i april 2008. Han forteller selv om funnet:

– Det var en stor overraskelse. Foreningen Hanne Pejtersen og jeg er medlemmer av – Helsingør Gribskov Amatørarkæologiske Forening – hadde et langtidsprosjekt i samarbeid med Gilleleje Museum for å gjennomsøke området omkring Esrum.

– På en solrik dag i april 2008 gikk jeg i et område vi inntil da ikke hadde funnet så mye på, og plutselig fikk jeg et godt signal fra metalldetektoren. Jeg trodde det ville være en kule fra en jaktrifle, men det var det ikke – det var en stor gullmynt fra 1600-tallet!

– Jeg må innrømme at det tok noen sekunder før jeg kunne tro at det var sant – det er jo et funn man drømmer om. Jeg ringte til faren min med en gang; jeg deler denne fine hobbyen med ham, men han kunne dessverre ikke være med den dagen. Jeg har funnet flere flotte ting senere, men det er fremdeles et av mine absolutt beste funn, og det kommer det nok til å fortsette å være.
 
Jukset med myntenes verdi
 

På Christian Kvarts tid skulle myntenes verdi være garantert i det metallet den besto av. Det var akseptert med en liten differanse på grunn av utgifter ved myntutstedelsen og skatt til kongen.

– Det var underforstått at kongen kunne bruke litt mindre metall enn verdien tilsa. Men en del av verdien skulle tross alt være dekket inn, og man kunne ikke bare sende mynter uten gull eller sølv i omløp, slik vi gjør i dag, for så mye tillit hadde folk tross alt ikke til kongen, forteller Moesgaard.

Og etter hvert som kongen brukte mer og mer penger på håpløse kriger, som tredveårskrigen, og storslåtte bygninger, som Børsen og Trinitatiskirken, begynte han å ha mindre og mindre edelt metall i myntene.
 
Danskene var vant til å bli lurt
 

Dette ble ikke oppdaget i første omgang fordi befolkningen ikke var vant til de nye myntene og ikke visste hvor mye edelt metall det skulle være i dem.

Men det var ikke første gang kongen prøvde å jukse, så det ble oppdaget etter hvert. Det tvang ham til å nedjustere myntenes pålydende verdi.

– Kongen gjorde dette flere ganger, og det resulterte i at folk mistet tilliten til ham. Men det var jo smart å lage en ny mynt når folk ikke lenger hadde tiltro til den gamle. Det kjøpte ham i hvert fall noe tid, sier Moesgaard.

– Jeg kjenner ikke noen overleveringer om hvordan folk reagerte på det, og det står ingenting om noe eventuelt ramaskrik. Men folk var jo etter hvert vant til at han lurte dem.

Christian IV var imidlertid ikke alene om dette, påpeker Moesgaard – det var svært vanlig på den tiden.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Powered by Labrador CMS