På 1600-tallet var Nederland en av de største sjøfartsnasjonene i verden.

Mange nederlandske skip seilte forbi vestkysten av Australia på vei mot Sørøst-Asia.

Skipsvraket «Batavia» er på listen over australiernes kulturarv.

Det er et taust vitne fra en periode som gjerne kalles Nederlands gullalder.

Et moderne selskap

I 1602 ble selskapet Det nederlandske ostindiske kompani (VOC) grunnlagt. De var først ute med å gjøre kjøp av aksjer og obligasjoner tilgjengelig for allmennheten. VOC drev med handel, utforskning av nye områder og kolonisering.

Selskapet var viktig for Nederlands økonomi.

Materialene som «Batavia» og andre skip ble bygget av var naturligvis selve grunnlaget for at nederlenderne kunne yppe seg mot de store europeerne som Frankrike og Storbritannia.

«Batavia» skal ha blitt bygget i Amsterdam mellom 1626 og 1628. Men historien ble kort. På jomfruturen i 1629 gikk skipet på grunn i Morning Reef på den australske vestkysten.

– Gullalderen for skipsbygging

Skipet representerer gullalderen for VOC og skipsbygging av høy kvalitet, mener tre forskere fra Københavns Universitet, University of Amsterdam og australske Flinders University.

De har undersøkt restene av det snart 400 år gamle skipet som ble hentet opp igjen i 1970. Nå står det på museum i den australske byen Fremantle.

Studien deres er publisert i tidsskriftet PLOS One, og funnene omtalt i en pressemelding fra Flinders University.

Forskerne skriver i den vitenskapelige artikkelen at sagbruk drevet på vindkraft er noe av forklaringen. De ble vanlige på midten av 1600-tallet og effektiviserte byggingen dramatisk.

Forskerne forklarer videre at eik var det foretrukne materialet for nord- og vesteuropeiske skipsbyggere i denne perioden. Men tilgangen på eik var ikke ubegrenset. Det kunne bli vanskelig å få tak i nok.

Kompenserte med forskjellige treslag

– Våre resultater viser at VOC klarte å kompensere for mangelen på tømmer på begynnelsen av 1600-tallet ved å bruke flere typer tømmer, forklarer forsker Marta Domínguez Delmás.

Men tømmer fra flere tresorter til tross: Materialene var ikke tilfeldig valgt.

Ifølge forskerne valgte de tømmer av god kvalitet og trolig fra bestemte områder.

– Det illustrerer skipsbyggernes møysommelige valg av tømmer og hvor dyktige håndverkere de var, mener forsker Aoife Daly.

Skipsvrak også i norsk farvann

Nederlenderne dro slett ikke bare mot sør og øst. På 1600-tallet begynte Nederland og andre sjøfartsnasjoner hvalfangst langs norskekysten.

Nederlenderne etablerte den første hvalfangstasjonen nord på Svalbard, Smeerenburg, ifølge en artikkel skrevet av NTNU, publisert på forskning.no i 2018.

Produksjonen av hvalolje tok av, og byen fikk ifølge artikkelen tilnavnet «Fettbyen».

Krangling på Svalbard

Muligheten for å overta nye landområder med verdifulle ressurser skapte splid. Nederland og Frankrike var rykende uenige i hvem som burde ha tilgang på råvarene.

Franskekongen Ludvig den 14., selveste Solkongen, ble så lei av nederlenderne at han sendte et krigsskip nordover. Et sjøslag skulle finne sted i Sorgfjorden på Svalbard i 1693. Du kan lese mer i denne forskning.no-artikkelen fra NTNU.

Fortsatt ligger mange nederlandske skip senket på norsk territorium.

Referanse:

Daly, Aoife., Domínguez-Delmás, Marta., van Duivendoorde, Wendy. (2021). Batavia shipwreck timbers reveal a key to Dutch success in 17th-century world trade. PLOS One.