Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Halloween gir oss en morsom opplevelse av hekser og trollmenn. På 1500- og 1600-tallet var det mer dystert.
Halloween gir oss en morsom opplevelse av hekser og trollmenn. På 1500- og 1600-tallet var det mer dystert.

Slik jaktet nordmenn på hekser og trollmenn

Fattige kvinner med svakt sosialt nettverk ble oftere beskyldt for hekseri. Og straffen for dette var brutal.

På Halloween går det mest i knask eller knep, godterispising og spøkelseshistorier. Men aller viktigst: Å bestemme seg for hvilket kostyme man skal gå med. Og da er heks og trollmenn populære alternativ.

Men den typiske heksa var ikke ei som svingte med tryllestaven, lagde eliksirer og fløy rundt på en sopelime i nattens timer.

– På 1500- og 1600-tallet var det typisk at ei fattig, gjerne litt eldre kvinne ble anklaget for hekseri. Flere var innflyttere og hadde ofte et svakt sosialt nettverk. Mange hadde levd med et trolldomsrykte i årevis, sier førstelektor Terje Sødal ved Universitetet i Agder (UiA).  

Sødal har i mange år forsket særlig innen kriminalitets- og rettshistorie, herunder trolldomsprosesser.

Skummel og festlig feiring av de døde

Halloween, på norsk allehelgensaften, feires 31. oktober. Opprinnelige var dette det en katolsk minnefest for helgener og martyrer, en dag for å hedre og minnes de døde. Den norske versjonen er påvirket av den amerikanske feiringen, der barn i skumle kostymer ringer på dører i nabolaget for å få godteri. De som nekter å gi «knask» kan bli utsatt for «knep», rampestreker.

Kilder: Store norske leksikon og NRK

Ble brent levende

Om det skjedde noe skremmende i bygda, som for eksempel et skip som sank eller folk som døde, kunne innbyggerne ofte mistenke disse kvinnene for å stå bak.

Heksejakten før i tiden gikk ofte utover kvinner med lav sosial status, ifølge forsker Terje Sødal.
Heksejakten før i tiden gikk ofte utover kvinner med lav sosial status, ifølge forsker Terje Sødal.

Magi knyttet til været var ofte nevnt i rettsaker fra Agder og helt opp til Finnmark rundt denne tidsperioden.

– De aller fleste som ble funnet skyldige ble henrettet med det som ble kalt «bål og brann». Noen ble halshogd og andre ble forvist fra landet. I ett enkelt tilfelle på Agder ble en mann bøtelagt for trolldom, sier han.

På Agder var nesten alle de henrettede kvinner, faktisk hele 95 prosent. I Norge generelt ligger tallet på rundt 85 prosent, og i resten av Europa fra 75 til 80 prosent.

Grunnen til den høye andelen kvinner var at de ofte ble forbundet med såkalt skadelig magi. Ifølge bøker om hekseri mente man at kvinner var mer mottakelige for djevelens innflytelse enn menn.

Djevelpakter og trolldom

Sødal trekker frem et eksempel fra 1670 i Kristiansand: Dorte Fudevig og Maren Peder Leifsens ble mistenkt for å ha stått bak to lokale skipsforlis der seks menn omkom.

Ryktene begynte å gå. Kunne forlisene skyldes hekseri? Søkelyset havnet på to kvinner som allerede hadde et rykte på seg for trolldom.

– Etter kort tid i varetekt tilstod Dorte at hun hadde vært med på å forlise de to skutene. Hun oppga navn på flere andre trollfolk i Kristiansandsområdet. Ifølge Dorte hadde de flydd sammen utover havet og senket båtene, sier han.

I retten ble det fortalt historier om djevelpakter, luftferder og påføring av sykdom og død ved trolldom.

Til sammen ble fire kvinner brent på bålet, mens ei ble dømt til forvisning. Dette skulle bli det siste heksebålet på Agder.

Håp om frelse

Det var ikke bare lokalsamfunnet som så på trolldom som en alvorlig trussel. Overtroen var utbredt i alle samfunnslag, inkludert i statsapparatet, som mente det var en ondskap som måtte bekjempes med alle midler.

Prestene hadde en sentral oppgave om noen ble dødsdømt:

De skulle sørge for at den dømtes sjel havnet i himmelen. Det var nemlig håp om frelse for enhver som syndet, men da måtte man snakke sant om lovbruddet, angre sine onde gjerninger og ta straffen.

Populærkultur

I dag er det utenkelig at vi beskylder den enslige, gamle nabodama for å fly med sopelime over havet og senke skip.

Trolldom og hekseri har gått fra å være en trussel mot det norske samfunnet til å bli ren underholdning og en del av dagens populærkultur. De fleste har vel hørt om Hermine Grang i Harry Potter eller filmen Hocus Pocus fra 1993?

Sødal gir moderne rasjonalitet og en endring i rettssystemet vårt noe av æren for dette.

Likevel lever fortsatt troen på trolldom i flere kulturer, religioner og verdensdeler. Selv i våre dager foregår det hekseforfølgelser i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

– De siste 50-60 årene har det blitt drept flere mennesker i hekseprosesser rundt om i verden enn det ble drept i hele perioden da de historiske trolldomsprosessene pågikk, sier han.

Referanser:

Terje Sødal: Trolldomsprosessene på Agder. Heimen - Tidsskrift for lokal og regional historie, 2010. ISSN: 0017-9841.

Terje Sødal: Til Skræk og Exempel. Trolldom, dødsstraff og kriminalitet på Agder ca. 1550-1700. Cappelen Damm Akademisk, 2008. (Forlaget om boken

Mer om trolldom i Norge

Trolldomsarkivet på nettsidene til Universitetet i Oslo er en database over rundt 650 norske trolldomssaker som bygger på et avskriftsmateriale i Norsk Folkeminnesamling. Arkivet inneholder rettsdokumenter med begrunnelser.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS