Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.
Gata Vestre strete var sentral for gamle Oslos struktur og aktivitet.(Foto: NIKU)
Snart kan du gå i Oslos paradegate fra middelalderen – på et annet sted enn der man først trodde
I sagaene er veien beskrevet som en av Oslos mest betydningsfulle, men inntil nylig har den vært feilplassert på kartet. Ny forskning har endret dette.
Middelalderens gatenett i Oslo bestod av
streter, allmenninger og veiter. Stretene eller gatene, var plassert øst-vest, allmenningene
nord-sør. Mellom husene lå veitene. Dette var grøfter eller renner for vann.
Alle byens gjennomfartsårer utviklet seg
gjennom tid, fra enkle tråkk til plankedekkede gater.
Vi kjenner navnet på noen av gatene fra skriftlige kilder. Flere av disse har blitt gjenfunnet under arkeologiske undersøkelser slik som Clemensallmenningen, Bispeallmenningen, Nordre strete og sørlige del av Vestre strete. Disse er nå sikkert kartfestet.
Clemensallmenningen og Vestre strete er representert i den nye Middelalderparken. Denne parken blir større enn både Tøyenparken og St. Hanshaugen.
Frem til nylig har Vestre strete vært plassert diagonalt gjennom middelalderbyen, mellom kongsgården og inngangen til Halvardskirken. Men basert på ny forskning måtte den nordlige strekningen av Vestre strete legges om rett før den skulle rekonstrueres i parken.
Kartet stemte ikke med terrenget
NIKUs forsker og arkeolog Michael Derrick fant i
gjennomgangen av tidligere arkeologiske undersøkelser flere problemer med plasseringen
av Vestre strete. Han startet dermed en etterforskning. Han samlet all
informasjon om denne gjennomfartsåren han kunne finne.
Resultatet ble en liten omlegging av Oslos
gatenett i middelalderen.
Derrick flyttet deler av Vestre strete
fra skyggene bak i byen, frem i lyset, som den viktige gata sagaene beskriver
den som.
Sagaene om Vestre strete
Sagaene nevner nemlig Vestre strete som en
av hovedgatene i middelalderbyen, ofte i forbindelse med viktige hendelser og
personer. Gata var sentral for byens struktur og aktivitet. Den omtales både som
et sted hvor viktige bygninger og gårder lå og som den korteste veien gjennom
byen.
I Håkon Håkonssons saga står det at da hertug Skule Bårdsson så Håkons skip ved Hovedøya i
1240, flyktet han fra Kongsgården og opp Vestre strete for å søke tilflukt ved
Hallvardskirkegården.
Trolig var dette den raskeste ruten Skule kunne bruke for
å møte mennene sine før kampen mot Håkon. Denne kampen ble den siste i
borgerkrigstida som varte fra 1130 til 1240.
Sagateksten har blitt tolket bokstavelig og lagt til grunn
for plasseringen av Vestre stretes nordlige del, mellom steinbygningen Belgen og hjørnet ved dagens Oslo ladegård og ruinene av Hallvardskirken. En litt mer
anonym plassering enn hva man ser for seg at en promenadegate burde ha.
Som sagaen sier, var Hallvardkirkegården Skules endelige
destinasjon. Men Derrick påpeker at selv om Skule kom dit via Vestre strete,
trenger ikke dette å bety at gata endte ved inngangen til Hallvardkirken.
– Sagaene er ikke kjent for å gå i
detaljer. Det er derfor lite trolig at hele ruten
ville ha blitt beskrevet ordrett. Det viktigste punktet i beskrivelsen ville
utvilsomt være reisens endepunkt, sier forskeren.
Problemet Belgen
Plasseringen av den nordre delen av Vestre
strete har imidlertid vært diskutert av fagfolk i over hundre år.
Annonse
Steinbygningen Belgen er første gang nevnt
i skriftlige kilder i 1322. Da ble den solgt sammen med deler av et strete og
en allmenning. Fagfolk har dermed ment at Belgen lå plassert der Clemensallemnningen
og Vestre strete møttes.
På arkeolog Erik Schias rekonstruksjon av
traseen til Vestre strete i 1987 ble denne bygningen plassert midt i veien (se
blå linje på kart). Schia argumenterte for at steinbygningen som ble gjenfunnet
arkeologisk og identifisert som Belgen i 1879, heller var en mye yngre bygning.
Dermed kunne han koble den nordlige traseen direkte til den sørlige traseen av
stretet, selv om denne bygningen lå i veien.
Profane (ikke-religiøse) steinbygninger, som Belgen, ble
inntil nylig oppfattet som etter-reformatoriske. Det var derfor ingen store motsigelser
mot denne tolkningen.
En av de viktige oppdagelsene de siste årene er funn
av flere store steinbygninger fra 12, 13 og 1400-tallet. Disse beviser at
høystatus steinbygninger var vanlig flere hundre år tidligere enn vi har trodd. Disse ble funnet i forbindelse utgravninger knyttet til byggingen av Follobanen
og ny trikkelinje i Bispegata.
Steinbygningen i veien var derfor en av
problemene Derrick måtte løse. Hvis den likevel var Belgen, kan den jo ikke ha
ligget på samme sted som Vestre strete?
Forskeren tok utgangspunkt i det vi allerede vet om gata:
– Vi vet at den sørlige delen var koblet
til et maktsenter, nemlig kongsgården. Det er derfor ikke urimelig å anta at
den nordlige enden av Vestre strete vil ligne den sørlige planen. Endepunktet vil dermed sannsynligvis være bispegården, nåværende Oslo Ladegård,
forklarer Derrick.
Steinbygninger er nøkkelen til å forstå kartet
I den sørlige delen av Vestre strete,
nærmest Kongsgården, ser man hvor viktig gata har vært: Her var gata dekket av
stein og flankert av en rekke høystatus steinbygninger. Disse tilhørte den rike og mektige eliten i byen. De fungerte som
både boliger og oppbevaringssted for varer som skulle selges senere.
– Det var derfor viktig å undersøke om
områder i den nordlige delen av byen også hadde klynger av steinbygninger, nær
bispegården, som kunne indikere tilstedeværelsen av en gate, sier forskeren.
Han laget en oversikt over alle utgravde
steinbygninger fra middelalderen i Oslo og så at de lå langs kjente streter og
allmenninger. Teorien var at det skulle være mulig å påvise den opprinnelige
ruten til Vestre Strete ved å undersøke klynger av steinbygninger der det ikke
tidligere er påvist en ferdselsåre.
– Steinbygninger var en viktig del av
middelalderbyens økonomi. De beskyttet varer mot brann, tyveri og forfall. I
tillegg var det mest praktisk at lagerbygninger hadde enkel tilgang og nærhet
til byens hovedhandelsruter.
Annonse
Flere bygninger og en viktig inngang
Steinbygningene som har blitt avdekket det
siste tiåret, ligger konsentrert rundt det som er tolket som en sideinngang til
Bispegården, funnet i 2018.
Inngangen ville ha ført inn til biskopens sørlige
fløy og tilknyttede steinbygninger.
Denne inngangen danner et naturlig
knutepunkt med Bispeallmenningen.
Kunne dette være det virkelige nordre endepunktet
av Vestre strete?
Ved å flytte traseen til vestsiden av
Belgen løste man også det hundre år gamle problemet med bygningen i gata.
Derrick poengterer at situasjonen rundt biskopen
og kongens herregårder speiler hverandre med rekker av steinbygninger som lå
inntil stretet i begge ender.
Vestre strete var en viktig og direkte
forbindelse dør til dør mellom disse institusjonene.
Utstillingsvindu mot Europa, diplomatisk
rute og paradegate
Plasseringen av Vestre strete kan virke som en triviell sak, men
forskeren mener dette er ikke tilfelle. Ved å flytte Vestre strete ut av
bakgatene og frem i sentrum av middelalderbyen skapes et fokuspunkt som byen stråler ut fra og utvikler
seg rundt.
Det er kanskje ikke overraskende at Vestre strete nevnes ved
navn for første gang i 1240. Dette er en tid da byens to hovedinstitusjoner
forbedrer sine forsvarsverker. Bispegården er allerede bygget i stein, og
Kongsgården følger etter. Byen får en «makeover». Dette inkluderer en ny gate:
Vestre strete.
Kanskje var ikke Vestre strete bare en viktig diplomatisk rute
gjennom byen, men også som avgjørende for hvordan Håkon V. ønsket at byen hans
skulle oppfattes?
Annonse
– Paradegaten og de tilhørende steinbygningene ville ha satt
byen i et moderne lys og imponert de som besøkte byen for første gang, sier
Derrick.
Krønikene om den svenske hertugen Erik vitner om byens prakt
når Oslo i 1308 beskrives som «veldig rik».
– Disse førsteinntrykkene har stor betydning. Selv om
hovedfunksjonene til gaten var kommunikasjon og handel, kan vi ikke overse det
faktum at den daværende kongen, Håkon V., ønsket å vise frem Oslo som en ny og moderne
by, sier Derrick.
Når første del av Middelalderparken åpnes 17. august, kan publikum spankulere langs det rekonstruerte Vestre
strete. Der er den omgitt av gressplen på alle
kanter, så vi blir nødt til å forestille oss de store steinbygningene som lå inntil
hovedgata i middelalderen.
Forsker og detektiv Michael Derrick kan imidlertid
slå seg til ro med at endelig er Vestre strete på rett vei.