Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Hanna Resvoll-Dieset (senere Resvoll-Holmsen) på Blomstrandshalvøya i 1908 i regi av De norske Svalbardekspedisjonene, ledet av Adolf Hoel. Fartøyet «Holmengraa» ble brukt.
Hanna Resvoll-Dieset (senere Resvoll-Holmsen) på Blomstrandshalvøya i 1908 i regi av De norske Svalbardekspedisjonene, ledet av Adolf Hoel. Fartøyet «Holmengraa» ble brukt.

Hun banet vei for forskning og naturvern

Polarpioneren Hanna Resvoll-Holmsen satte viktige spor i Svalbards natur.

I år er det 150 år siden Norges første kvinnelige forsker på Svalbard, botaniker Hanna Resvoll-Holmsen, ble født. For folk flest er hun et ubeskrevet blad. Det lar seg forklare.

I polarhistorien finnes det få kjente historier om kvinner sammenlignet med menn.

Polarhistorien har vært knyttet til menn og deres farefulle ferder i strabasiøs polar natur. Der jaktet de på rekorder eller store dyr. De skrev dagbøker eller ble skrevet om. Noen av dem søkte også ny kunnskap som forskningen har dratt nytte av.

Heltehistorier rundt disse mennene har imponert mange og blitt gjenfortalt i generasjoner.

I boka Roald Amundsen skrev om sydpolekspedisjonen, er kvinner fraværende. Dette bildet er fra 1925 da Amundsen sammen med Lincoln Elsworth og Hjalmar Riiser Larsen forsøkte å fly til Nordpolen. De nådde ikke polen og måtte nødlande på isen før de returnerte til Norge.
I boka Roald Amundsen skrev om sydpolekspedisjonen, er kvinner fraværende. Dette bildet er fra 1925 da Amundsen sammen med Lincoln Elsworth og Hjalmar Riiser Larsen forsøkte å fly til Nordpolen. De nådde ikke polen og måtte nødlande på isen før de returnerte til Norge.

– Mer enn heroiske polfarere

Tar vi de norske polarheltene Fridtjof Nansen og Roald Amundsen som eksempel, så finnes det nesten ikke kvinnelige skikkelser i beretningene deres. Eva Nansen er inkludert i selve teksten i «Fram over Polhavet», men uten at hun nevnes med navn. Hun blir den som venter hjemme mens ektemannen sikter seg mot Nordpolen.

I boka Amundsen skrev om sydpolekspedisjonen, er kvinner også helt fraværende.

Mannsfellesskapet i isødet skildres som et fristed uten kvinnelig overvåkning. Amundsen bemerker dette når han skriver «at damene endnu ikke hadde rukket denne del av kloden», mener Anka Ryall.

Ryall ga ut boka Polare kvinner i 2022 og tok landet med storm. I alle fall med ny viten.

Siden boka ble lansert, har hun reist land og strand rundt for å fortelle om kvinner i den norske polarhistorien. Informasjonen om kvinnene fant hun i biografiarkivet til Norsk Polarinstitutt.

Polarheltene Hjalmar Johansen sloss med isbjørn. Fridtjof Nansen sikter med gevær.
Polarheltene Hjalmar Johansen sloss med isbjørn. Fridtjof Nansen sikter med gevær.

Ryall understreker at polarhistorien også handler om mer enn heroiske polarfarere. Utover 1900-tallet kom forsking, gruvedrift og annen ressursutnyttelse til å bety minst like mye som oppdagelser av nytt land.

Det samme gjorde de politiske debattene om utviklingen av Norge.

På alle disse arenaene deltok kvinner, men i den rådende norske polarhistorien finnes de knapt.

I biografiarkivet i biblioteket til polarinstituttet finnes det 1.325 gulnede konvolutter med informasjon om personer som har arbeidet i eller med polarområdene. Kun 30 av mappene har kvinnenavn. En av dem tilhører Hanna Resvoll-Holmsen.
I biografiarkivet i biblioteket til polarinstituttet finnes det 1.325 gulnede konvolutter med informasjon om personer som har arbeidet i eller med polarområdene. Kun 30 av mappene har kvinnenavn. En av dem tilhører Hanna Resvoll-Holmsen.

Til naturen

En av kvinnene Ryall løftet frem i boka er Hanna Resvoll-Holmsen.

Et brev på Statsarkivet i Tromsø viser at hun var den aller første norske kvinnen som forsket i Arktis. Hun het den gang Hanna Resvoll-Dieset fordi hun i sitt første ekteskap var gift med Hans Dieset.

Resvoll-Holmsens arbeid på øyriket i nord spilte en avgjørende rolle for at Svalbard ble under norsk eie i 1920.

Hanna Resvoll ble født for 150 år siden, den 11. september 1873 i Vågå i Innlandet. Hun kom fra en ganske velholdt familie på den tida. Faren var bankkasserer, og moren var datter av en stortingsmann, Johannes Deichmann. Moren arbeidet blant annet med Magdalenastiftelsen. Det var en institusjon som tok seg av prostituerte.

Da ungene var små, flyttet familien til Kristiania. Men Hanna og den to år yngre søsteren Thekla hadde alltid en dragning tilbake til fjellene og naturen i Gudbrandsdalen. Thekla ble i likhet med Hanna også botaniker.

Hanna Resvoll-Dieset (senere Resvoll-Holmsen) på skipet Princess Alice i 1907 like før hun ble satt i land på Svalbard med botanikerkasse, gevær, telt og proviant.
Hanna Resvoll-Dieset (senere Resvoll-Holmsen) på skipet Princess Alice i 1907 like før hun ble satt i land på Svalbard med botanikerkasse, gevær, telt og proviant.

Kartlegger Svalbard

Resvoll-Holmsen var en ener i mye. Hun var blant annet den eneste kvinnen i sitt kull av realfagsstudenter i 1910. Videre ble hun første kvinne i Norge som skrev hovedoppgave i botanikk.

Gjennom hele 1900-tallet var kvinnelige polarforskere en sjeldenhet.

Litt motvillig ble Resvoll-Holmsen ønsket velkommen som deltaker på en ekspedisjon til Svalbard sommeren 1907.

Ekspedisjonen ble organisert av fyrst Albert I av Monaco. Han var selv havforsker, og ekspedisjonen inkluderte en norsk forskergruppe ledet av topograf Gunnar Isachsen. Fyrstens yacht «Princess Alice» og fiskeskuta «Kvedfjord» ble benyttet.

Hanna Resvoll-Holmsen (1873–1943)

Statsstipendiat fra 1915, dosent i plantegeografi fra 1921.

Forskningsfelt: plantegeografi

Relevante hendelser:

  • 1908: Hanna Diesets egen botaniske ekspedisjon til Svalbard. Der sluttet hun seg etter hvert til Adolf Hoels og Funnar Holmsens ekspedisjon.
  • 1906, 1907: Gunnar Isachsen ledet norske forsknings- og kartleggingsgrupper på Prins Albert av Monacos vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard. Dette ble opptakten til regelmessige norske vitenskapelige ekspedisjoner til Svalbard. Det førte igjen til dannelsen av Norges Svalbard – og Ishavsundersøkelser i 1928, forløperen til Norsk Polarinstitutt. Aldolf Hoel og botaniker Hanna Dieset (senere Resvoll-Holmsen) var blant deltakerne i 1907. I 1908 ble den første ekspedisjonen i ren norsk regi, ledet av Adolf Hoel, gjennomført.
  • Resvoll-Holmsen fikk gjennomført den første naturfredningen på Svalbard sammen med Adolf Hoel. De har mye av æren for at Gjende og Sjoavassdraget på fastlands-Norge fikk ligge urørt.

Kilder: polarhistorie.no/Universitetet i Oslo

Sommeren før hadde Isachsen og fyrsten foretatt en topografisk kartlegging av Svalbard. Det ble innledningen til den moderne og systematiske utforskningen av Svalbard.

Med på ekspedisjonen i 1907 var også geologen Adolf Hoel. Han er stifteren av Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser (NSIU), forløperen til Norsk Polarinstitutt.

Da Hanna Resvoll-Holmsen reiste til Svalbard for første gang denne sommeren, hadde hun nylig avsluttet sitt første ekteskap. Sønnen ble igjen hos ektemannen.

Ekspedisjon til Svalbard i 1907 finansiert av Fyrst Albert av Monaco og ledet av Kaptein Gunnar Isachsen. Bak fra venstre: Alv Strengehagen, Adolf Hoel, Hanna Resvoll-Dieset, Gunnar Isachsen og Karl Haavimb.
Ekspedisjon til Svalbard i 1907 finansiert av Fyrst Albert av Monaco og ledet av Kaptein Gunnar Isachsen. Bak fra venstre: Alv Strengehagen, Adolf Hoel, Hanna Resvoll-Dieset, Gunnar Isachsen og Karl Haavimb.

Pionerarbeid

Den 24. juli seilte gruppen inn til Ebeltofthamna ved Krossfjorden. Resvoll-Holmsen ble satt i land med botanikerkasse, plantepresse, gevær, fotoutstyr, telt, proviant og overlatt til seg selv.

De neste ukene arbeidet forskerne ulike steder på Svalbard. De ble hentet etter noen dager og satt i land på nye steder.

Hanna kalles nesten konsekvent for H.D under ekspedisjonen.

Botanikeren under feltarbeid på Svalbard.
Botanikeren under feltarbeid på Svalbard.

I dagboksnotatene til Hoel fremstår det som han alltid vet hvor hun er. Han skriver at han ror i land for å være sammen med H.D: «Hun for å botanisere og jeg for å samle fossiler».

Under feltarbeidet vandrer Risvoll-Holmsen mye alene og sover i telt. Men det skjer at hun også må sove i telt med mennene.

At menn og kvinner deler telt i dag, er helt vanlig. Men i 1907 var det oppsiktsvekkende.

I sine notater løftet Hoel frem den høye kvaliteten i Risvoll-Holmsens botaniske pionerarbeid.

Hanna Resvoll-Dieset omkranse av polarhelten Hjalmar Johansen (t.v.) og geolog Gunnar Holmsen. Hun ble senere gift med Holmsen.
Hanna Resvoll-Dieset omkranse av polarhelten Hjalmar Johansen (t.v.) og geolog Gunnar Holmsen. Hun ble senere gift med Holmsen.

– Naturforskerne samler kunnskap

I 1908 reiste Hanna tilbake til Svalbard for å fullføre kartleggingen hun ikke rakk året før.

Denne gangen organiserte hun turen helt alene. Hun var for det meste også alene i felt. Hun fotograferte flittig for å dokumentere plantene hun fant og var den første som tok fargefotografier på Svalbard.

Hun finansierte oppholdet ved å skrive reisebrev for Aftenposten. Reisebrevene forteller levende om uforutsigbart vær, om dyrelivet, fugler og planter, om møter med fangstfolk, forskere og kullgruvearbeidere og daglige feltrutiner.

I tillegg observerer hun resultatet av mange hundre år med ukontrollert jakt på dyr. Hun skriver om det:

«En gang vrimlet det av hval, sel, hvalross, isbjørn og rein her. Men disse rigdommer er nu forbi med».

Hun skriver også at det ikke bare er fangstfolk som tar seg til rette: «Vi botanikere røver jo ogsaa.».

Men hun understreker at det naturforskerne samler, er med på å produsere og utdype kunnskap. Det er en mer varig berikelse enn penger.

Rødsildre er en av de første plantene som blomstrer om sommeren på Svalbard. Hanna Resvoll-Holmsen dokumenterte denne og mange andre planter med fargebilder.
Rødsildre er en av de første plantene som blomstrer om sommeren på Svalbard. Hanna Resvoll-Holmsen dokumenterte denne og mange andre planter med fargebilder.

Ny kvinnerolle

I boka Polare kvinner skriver Anka Ryall at hun blir slått av hvordan Resvoll-Holmsen i brevene iscenesetter seg som en uavhengig polarforsker, en enestående og radikal ny kvinnerolle – gjennom formidling av en altoppslukende arbeidsglede.

Forskeren dveler ikke mye med farene som hun utsatte seg for i naturen. Kanskje mener hun det hører med villmarka. Hun faller fra 800 meters høyde, men klarer å stoppe farten i fallet og kaste seg i en ur.

Isbjørnfaren var også reell, men Resvoll-Holmsen vekter heller ikke den.

Sommeren 1909 gifter Hanna seg med geolog Gunnar Holmsen, som hun var på feltarbeid med på Svalbard. Adolf Hoel pleier hun et livslangt vennskap med.

I 1910 tar hun embedseksamen i botanikk, med Svalbards planteliv som tema. Senere arbeidet hun som forsker i plantegeografi ved Universitetet i Kristiania.

Hun reiste aldri tilbake til Svalbard i motsetning til geologene. Men fra fastlandet arbeidet hun utrettelig for fredning av dyr- og planteliv på øyriket i nord.

Hanna Resvoll-Holmsen og geolog Gunnar Holmsen var på feltarbeid sammen på Svalbard sommeren 1908. Året etter giftet de seg i Tromsø.
Hanna Resvoll-Holmsen og geolog Gunnar Holmsen var på feltarbeid sammen på Svalbard sommeren 1908. Året etter giftet de seg i Tromsø.

Vernet dyr og land

Sammen med Adolf Hoel jobbet Resvoll-Holmsen utover 1920-tallet aktivt for å frede natur på Svalbard og Bjørnøya. Uttalelsene deres lå også til grunn da myndighetene i 1925 iverksatte ulike tiltak for fredning av dyrearter, fortidslevninger og planter.

Uregulert jakt over flere hundre år hadde nær sagt utryddet den robuste svalbardreinen. I 1925 ble reinen fredet i ti år. Bare etter noen år kunne forskerne konstatere at tiltaket hadde gunstig virkning på bestanden.

I dag regnes svalbardreinen som en livskraftig art. Det er mye takket være de tidlige polarforskernes innsats.

Resvoll-Holmsen jobbet også for å få vernet et stort område nordvest på øya Spitsbergen. Det hadde stor botanisk verdi. I 1932 ble deler av områder i Isfjorden vernet. Men først i 1973, tretti år etter hennes død, ble nasjonalparken på Spitsbergen etablert.

Et debattinnlegg som Resvoll-Holmsen holdt på et møte i 1920 om fredning av Vettisfossen i Årdal på fastlands-Norge, skriver hun: «Kvinners oppgave er å bevare. Så mange kvinner som er her, er det en makt. Resultatet av avstemmingen vil vise om kvinnene er sin kall tro».

Fossen ble fredet. Om det var kvinnerøstene som avgjorde det, er uvisst.

Bevaringstanken til Resvoll-Holmsen møter vi også i verket Svalbards flora. Den ga hun ut i 1927, og den er blitt en klassiker i botanikken. Hun var opptatt av at plantene ikke skulle bli plukket unødig, tråkket på eller fysisk ødelagt på annet vis av mennesker.

Hun skrev også dikt.

Diktet Svalbard fikk sin symbolske kraft da det stod på trykk i Aftenposten i forbindelse med avisens omtale av at Stortinget hadde godkjent Svalbardtraktaten.

Steder på Svalbard oppkalt etter Hanna Resvoll-Holmsen (tidligere gift Dieset): Diesetsletta, Diesetvatna, Diesetelva, Grønstrømpeneset. Grønstrømpeneset er ei direkte kopling til Hanna Resvoll-Holmsen fordi hun har blitt kalt «Norges første Grønnstrømpe».
Steder på Svalbard oppkalt etter Hanna Resvoll-Holmsen (tidligere gift Dieset): Diesetsletta, Diesetvatna, Diesetelva, Grønstrømpeneset. Grønstrømpeneset er ei direkte kopling til Hanna Resvoll-Holmsen fordi hun har blitt kalt «Norges første Grønnstrømpe».

Planteforskning i dag

Hanna Resvoll-Holmsens arbeid banet vei for dagens forskning og overvåkning på Svalbard. Men mens hun arbeidet for fysisk vern av planter, er klimaendringene en av de største truslene for landøkosystemene på Svalbard i dag.

Plantelivet på land og i havet ved Svalbard påvirkes av klima og ulike påvirkningsfaktorer.

Sjøfugler gjødsler bakkene i og rundt fuglefjellene som videre gir grunnlag for næringsrik vegetasjon som dyr drar nytte av, som svalbardrype og rein.

Systemet for miljøovervåkning for Svalbard og Jan Mayen, MOSJ, har med årene innlemmet planter som indikator. Det er fordi de har avgjørende rolle i økosystemene.

I Lysgården på Framsenteret ruver et veggportrett av Hanna Resvoll-Holmsen laget av kunstneren Anne-Karin Furunes.
I Lysgården på Framsenteret ruver et veggportrett av Hanna Resvoll-Holmsen laget av kunstneren Anne-Karin Furunes.

2023 – Resvoll-Holmsen året

Den 11. september 2023 er det 150 år siden Hanna Resvoll-Holmsen ble født. Det skal Norsk Polarinstitutt markere.

De siste årene er vi blitt mer kjent med henne og andre kvinner som har preget polarhistorien, ikke minst gjennom boken til Anka Ryall.

Vi sitter igjen med kunnskap om at disse mer eller mindre ukjente polarkvinnene var med å innlemme polarområdene i det norske samfunnet, til å utvikle og nyansere bildet av Norge som polarnasjon. Vi som jobber med polare temaer, har et ansvar om å fortelle den brede historien.

Vi er i gang. Resvoll-Holmsen året 2023 løfter frem en betydelig stemme i norsk polarhistorie.

Nye tider. Kvinnetung deltakelse på forskningsekspedisjon til Polhavet med forskningsskipet «Kronprins Haakon» i 2021. Det er i regi av prosjektet Arven etter Nansen, som ledes av en kvinne. Begge toktlederne var også kvinner.
Nye tider. Kvinnetung deltakelse på forskningsekspedisjon til Polhavet med forskningsskipet «Kronprins Haakon» i 2021. Det er i regi av prosjektet Arven etter Nansen, som ledes av en kvinne. Begge toktlederne var også kvinner.

Referanser:

Anka Ryall: Polare kvinner. Norsk polarhistorie i kjønnsperspektiv. Bok utgitt på Orkana Akademisk forlag, 2022. Sammendrag på forlagets nettsider.

Bredo Berntsen: En grønnstrømpe og hennes samtid. Bok utgitt på Ossiania vitenskapsforlag, 2006.

Powered by Labrador CMS