Europeisk silkeproduksjon begynte i antikken
Det har vært vanlig å hevde at silkeormen kom til Europa i år 550, da to munker smuglet ormeegg ut fra Kina. Men i lang tid før dette ble det produsert silke, ikke minst på den greske øya Kos, like ved Tyrkias vestkyst.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Silken fra øya var særdeles ettertraktet. Antakelsen om at det nødvendige råstoffet til denne produksjonen - kokonger fra silkeormer - ble importert fra Kina blir nå utfordret av universitetslektor Håkon Ingvaldsen ved myntkabinettet på Universitetet i Oslo. Det er sannsynlig at innbyggerne på Kos dyrket sine egne silkeormer, hevder han.
Nytt materiale
Det er sparsomt med kilder fra tidlig antikk historie, og tiden rundt 400 f.Kr. Skriftlige nedtegnelser fra denne tiden er sjelden bevart i betydelig antall utenfor de største byene. Mye av historien må fortelles gjennom gjenstander som har overlevd til i dag.
Ingvaldsen kunne gripe fatt i materiale som ennå ikke var systematisert: Mynter fra øya Kos. Han har samlet inn data om 2400 mynter, systematisert og tidfestet dem, og har slik frambragt en kilde til historisk kunnskap som ikke har vært tilgjengelig tidligere.
Silkeormer
Utmyntingen på Kos startet i 390 f.Kr. På mange av myntene fra de tidligste tider var en liten krøll preget inn som bimotiv. Da Ingvaldsen undersøke den krøllete figuren nærmere, fant han ut at den alltid fulgte det samme mønsteret på alle myntene: Den var tykkere i den ene enden enn i den andre, og den hadde langsgående striper på seg.
-Symbolet hadde ingen mytologisk betydning. Jeg begynte å fundere på om dette kunne være en silkeorm, forteller Ingvaldsen. Biologer kunne fortelle at det fantes to typer silkeormer som var mulig å dyrke i Middelhavet, og den mest sannsynlige arten hadde nettopp kjennetegnene som motivet på myntene viser.
Kineserne voktet sitt monopol på silkeormproduksjon vel, og hadde dødsstraff for å eksportere ormene. Det var neste stadium, kokongene som var et resultat av at silkeormene hadde spunnet seg inn i kilometervis med tynn tråd, som ble eksportert. Funnet av silkeormer på myntene fra Kos tyder på at de ble dyrket på øya, mener Ingvaldsen.
- I så fall er dette det tidligste sporet av silkeproduksjon i full skala i Europa, sier han.
2600 års mynthistorie
Med innføringen av Euro som betalingsmiddel i EU tidligere i år, forsvant de greske drakmene ut av omløp, etter 2600 år. I antikken hadde de fleste av de i alt nesten 800 bystatene sitt eget myntvesen. Disse myntene gir et viktig bidrag til å tolke den tidlige europeiske historien.
Mange innfallsvinkler benyttes i studiet av myntene, fra analyse av motivene som er preget inn, til tekniske analyser av metallinnhold, vektstandard og produksjonsmåte. Spredningen av myntene til andre bystater kan også fortelle om utenrikshandelen på denne tiden.
-Det er mye vi ikke vet om de antikke bystatene. Når det gjelder pengevesenet vet vi fortsatt lite om hvor mye sølv og mynt som fantes, hvorfor og hvordan de brukte penger, og hva penger betydde for dem. Det vi vet er at fra myntene ble funnet opp rundt 600 f.Kr. spredte de seg raskt. Fra senere skriftlige kilder ser vi at det ble ansett som mindreverdig å beskjeftige seg med penger - i motsetning til i dag, avslutter Ingvaldsen.
