I påvente av en covid-19-vaksine er testing, kontaktsporing og karantene i tillegg til hverdagstiltak som «hold meteren», munnbind, hjemmekontor og portforbud, de viktigste verktøyene myndighetene har til disposisjon for å bekjempe pandemien.

Siden utbruddet ble kjent i mars, har de aller fleste land innført slike tiltak. Så hvorfor lykkes noen land bedre enn andre i å håndtere pandemien?

Katerini T. Storeng og Antoine de Bengy Puyvallée ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo forsker på global helse og har fulgt håndteringen av koronapandemien i ulike land.

De trekker frem tre politiske grunner til at et land som Norge har et bedre utgangspunkt for å takle koronakrisen enn mange andre.

– Alle tiltak som innføres, er helt avhengige av en mottagelig lokal kontekst for å lykkes, sier de Bengy Puyvallée.

Her har Norge flere fordeler ifølge forskerne.

1. Sterkt offentlig helsesystem

Et sterkt offentlig helsesystem er helt avgjørende for å lykkes med bekjemping av pandemien fordi det gir myndighetene et solid utgangspunkt for å mobilisere raskt, ifølge forskerne.

– Da pandemien traff Norge i mars, måtte vi raskt omdisponere mye helsepersonell. Kommunene brukte helsesykepleiere fra stengte skoler til smittesporing, og de flyttet ressurser fra områder i helsevesenet som ikke hadde like stort press.

– Det er bare mulig hvis staten disponerer mye ressurser, altså hvis vi har et godt utviklet offentlig helsevesen, understreker de Bengy Puyvallée.

I Norge har vi prioritert å opprettholde en sterk primærhelsetjeneste.

Det vil si at befolkningen har og har hatt, god tilgang til fastleger, legevakt, helsestasjoner og mer – uavhengig av inntekt eller evne til å betale. Det kommer godt med når en krise inntreffer, ifølge forskeren.

– Kommunenes smittevernoverleger, som er ansvarlige for å koordinere lokal smittesporing, har mye erfaring med denne type oppgaver fra før og kjenner lokalbefolkningen veldig godt, sier Storeng.

Lokale myndigheter kan tilpasse tiltak til lokale forhold. Slik vil de være mer effektive og få bedre aksept i befolkningen.

I Storbritannia hadde de store utfordringer med å få på plass effektive systemer, blant annet på grunn av sentralisering og privatisering av kontaktsporing-systemet.

– Storbritannia har over mange år kuttet i offentlig helsesektor. Da krisen kom, bestemte den britiske regjeringen seg for å inngå kostbare avtaler med private selskaper for å drive med smittesporing på nasjonalt nivå.

– Denne strategien ble kraftig kritisert for å være ineffektiv og ikke bruke lokale helsemyndigheters anerkjente kompetanse, argumenterer Storeng.

I USA, i motsetning til Norge, er helsesystemet dominert av private som har investert tungt i gode sykehus og avanserte behandlinger og mye mindre i primærhelsetjenester.

– I tillegg er det amerikanske helsesystemet veldig fragmentert, både mellom forskjellige delstater og mellom privat og offentlig helsetilbud. Koordinering av tiltakene er dermed mye vanskeligere, sier de Bengy Puyvallée.

2. Rause velferdsordninger

Vi vet fra flere ulike studier at det er de lavtlønnede som rammes hardest ved en pandemi. De bor trangere, er avhengig av offentlig transport til jobben og har i større grad arbeid som ikke kan utføres fra hjemmekontor.

Å ha gode støtte- og velferdsordninger for denne gruppen er helt essensielt.

Det hjelper ikke at vi har god testkapasitet og gode smittesporingssystem hvis de som bør gå i karantene ikke har råd til det, understreker de Bengy Puyvallée.

I USA får store grupper av arbeidstakerne ingen støtte hvis de blir syke, og med færre formelle rettigheter kan de risikere å miste jobben hvis de ikke møter opp.

Flere land har også innført karensdager som gjør at arbeidstaker får trekk i lønn fra første arbeidsdag.

– I Norge har vi derimot ganske sjenerøse sykelønnsordninger. Det er lettere å holde seg hjemme ved symptomer hvis man ikke taper penger på det. Gode sykelønnsordninger i Norge er derfor med på å holde smitten nede, hevder Storeng.

3. Tillit og kompromiss

Norge er kjent for å være et land med høy tillit, og koronapandemien har ikke svekket dette – tvert imot. Tillit til myndighetene og til medborgere er helt avgjørende for at et land klarer å håndtere en krise.

En spørreundersøkelse viser at omdømmet til både helsemyndighetene og regjeringen har fått en kraftig oppgang fra 2019 til 2020. En annen studie understreker at syv av ti nordmenn har tillit til informasjon gitt av regjeringen.

– Som borger vil jeg være mer innstilt på å respektere karantenereglene hvis jeg stoler på at andre også følger reglene, og hvis jeg har tillit til at myndighetene har kontroll over hvem som kan være smittet.

– Det er også viktig at befolkningen føler at tiltakene står i forhold til den risikoen vi står overfor, påpeker de Bengy Puyvallée.

I USA har befolkningen hatt ganske lav tillit til sine politiske institusjoner over mange år. Under koronapandemien viser undersøkelser at et flertall av amerikanere verken har tiltro til informasjon om covid-19 fra regjeringen eller tillit til at myndighetene håndterer pandemien riktig.

Trumps bruk av falske nyheter har også svekket regjeringens evne til å bli en sikker informasjonskilde.

– Krisehåndtering krever i tillegg at samfunnet kommer sammen for å finne en viss konsensus om hva myndigheter og andre bør gjøre.

– I Norge så vi at opposisjonspartiene stort sett har stått bak regjeringen i mange av de vanskelige avgjørelsene denne våren, mens pandemien ble brukt som politisk mynt nesten umiddelbart i USA, sier de Bengy Puyvallée.

– Det amerikanske samfunnet er ekstremt polarisert. Det ser vi nå med at bruk av munnbind har blitt et symbol på politisk tilhørighet, sier forskeren.

Referanser:

J.a.Patel mfl.: Poverty, inequality and COVID-19: the forgotten vulnerable. Elsevier Public Health Emergency Collection, 2020.

Svenn-Erik Mamelund: A socially neutral disease? Individual social class, household wealth and mortality from Spanish influenza in two socially contrasting parishes in Kristiania 1918–19. Social Science & Medicine, 2006. Sammendrag. Doi.org/10.1016/j.socscimed.2005.06.051

John Boyle mfl.: As cases increase, American trust in COVID-19 information from federal, state, and local governments continues to decline. ICF, 2020.

Sarah Evanega mfl.: Coronavirus Misinformation: Quantifying sources and themes in the COVID-19 ‘infodemic’. Cornell Cals, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Slik opplever syriske barn møtet med den norske skolen

• 

  Hvilket kjønn du krysser av for, kan avgjøre om du får den helsehjelpen du trenger

• 

  Hele elsykkelen blir ofte skrotet når batteriet blir ødelagt. Må det være slik?

• 

  Kan nattehimmelen gjennom teleskopet på La Palma avsløre noe om de minste partiklene som finnes?

• 

  Nye materialer til medisiner eller teknologi? KI kan forenkle jobben

• 

  Norges forhold til Russland: – Balanse mellom avskrekking og beroligelse gjelder fortsatt

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.