Da Julie Cerel begynte å forske på selvmord, fikk hun høre at rundt seks personer blir sterkt berørt av hvert selvmord. Hun er psykolog og professor ved University of Kentucky i USA og direktør for Suicide Prevention and Exposure Lab.

– Tallet seks har blitt sitert i forskningen i mange år, men uten egentlig å være forskningsbasert, sa hun på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo nylig. 

Cerel og kollegenes forskning i USA kommer fram til et betydelig høyere tall. 

I snitt 135 mennesker

I gjennomsnitt blir 135 mennesker eksponert for hvert enkelt selvmord, sier Cerel.

– Det innebærer at halvparten av oss faktisk kjenner noen som har dødd av selvmord.

De amerikanske forskerne skiller mellom eksponerte og etterlatte. Etterlatte er dem som opplever et dypt tap som endrer livet. Men også andre kan få sterke reaksjoner.

– Funnene viser at selvmord ikke bare er et personlig tap, men et folkehelseproblem, mener Cerel.

Gjelder dette også i Norge?

Studiene den amerikanske forskeren viser til, er fra USA. 

Er disse resultatene overførbare til norske forhold? 

- Ja det tenker jeg, selvmordsratene i Norge er nokså like, sier professor Tine Grimholt ved VID vitenskapelige høgskole.

Der leder hun et forskningsprosjekt om selvmord.

– Når forskningen viser dette tallet, er det fordi et selvmord kan berøre også venner, klassekamerater, kolleger og naboer. Utfordringen er at vi aldri vet hvem av de eksponerte som vil slite mest eller bli dypt berørt, sier hun.

– Derfor må vi tenke bredere enn familie­relasjoner. Det er selve eksponeringen som skaper risiko for psykiske helseproblemer og behov for støtte.

Selvmord øker risikoen for nye selvmord

Å kjenne noen som har tatt sitt eget liv, er knyttet til økt risiko for depresjoner og posttraumatisk stress, viser forskningen til Julie Cerel. 

Også i Norge ser forskerne at selvmord berører mange – og at risikoen for selvmord øker i neste generasjon.

Ping Qin er professor i medisin og suicidologi ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) på Universitetet i Oslo.

I sine nye studier har hun satt sammen data fra norske registre for å se på selvmordsrisiko blant barn og foreldre som har mistet noen nære i selvmord eller av andre årsaker. 

De fant ut at barn generelt har høyere risiko for selvmord når en av foreldrene dør.

Dersom forelderen døde av en ytre årsak, som drap, selvmord eller forgiftning, er risikoøkningen enda høyere. 

Hvis en forelder har tatt sitt eget liv, er barnets risiko for selvmord hele fire ganger høyere, forteller Qin.

Et varsel om risiko i nettverket

Hun har også sett nærmere på foreldre som mister barn i selvmord.

– Risikoen for at foreldrene selv dør i selvmord, er høyest det første året etter tapet. Særlig gjelder dette mødre, der risikoen er langt høyere enn hos foreldre som ikke har mistet barn. 

Tine Grimholt mener dette sier mye om hvor vondt det er å miste noen som tar livet sitt.

– I et folkehelseperspektiv betyr det at hver gang et selvmord skjer, må vi også se det som et varsel om økt risiko i nettverket rundt. 

Være til stede for de etterlatte

Grimholt mener at selvmordsforebygging er et samfunnsanliggende, ikke bare et individuelt ansvar hvor vi tenker at at den enkelte skal be om hjelp.

– Det er dessverre fortsatt knyttet stigma til det å snakke om egne følelser og det å ha det så vanskelig at å avslutte livet oppleves som eneste utvei. Så åpenhet og kunnskap i befolkningen er nok et viktig første skritt. 

Ping Qin er også tydelig på at dette er et samfunnsansvar:

– Vi må jobbe på individnivå, i lokalsamfunn, i organisasjoner og på myndighetsnivå. 

Vi har en nasjonal handlingsplan for å forebygge selvmord, men vi kan gjøre mer, mener hun.

– Som venner, kolleger og fagfolk kan vi være til stede for de etterlatte.

LES OGSÅ

Mors selvmords­forsøk:

– Det ble aldri snakket om

Hvorfor tør vi ikke å snakke med barn om selvmord?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev