Data gir nye muligheter
I løpet av tjue år vil man kanskje kunne hjelpe mennesker som har brukket nakken og er lammet i armer og ben, til å stå - og kanskje etter hvert også gå - for «egen maskin». I forskningsmiljøer i Trondheim har man allerede utviklet et «intelligent kneledd» som gjør at pasienter som har måttet amputere benet over knenivå, kan gå tilnærmet normalt fordi kneet tilpasser seg de naturlige gangbevegelsene i trapper og bakker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Databrikke(«chips»)-teknologi og nye superraske datamaskiner har på mange måter vært en forutsetning for at mye av den biomedisinske forskningen skulle lykkes. Slik vil det også være i fremtiden. Datateknologien vil være en av de viktigste drivkreftene for utviklingen av medisinsk teknologi i lang tid fremover.
Nye anvendelser av datateknologi og utvikling av nye materialer vil gi vesentlig bedre tekniske hjelpemidler de nærmeste årene. Det er allerede utviklet teknologi som gjør det mulig å aktivere lamme muskler og erstatte tapte lemmer med «intelligente proteser». Foreløpig er disse prototypene dyre, men når utviklingsarbeidet er kommet lengre og produktene satt i masseproduksjon, vil nye tekniske hjelpemidler kunne gi et betydelig bedre tilbud til mennesker med ulike typer funksjonshemming.
Samspill mellom elektriske signaler i nervevev og elektriske mikrosensorer koblet til mikrodatamaskiner åpner mange spennende medisinske muligheter. Selv om nervene til armer og ben er satt ut av spill, er ofte signalene i hjernen i orden. Det betyr at man teoretisk sett kan overføre signalene i hjernen til kroppens øvrige organer ved hjelp av mikromaskiner, og på den måten «oppheve» lammelser.
Mennesket og maskinen
Mikroprosessorer og mikromaskiner vil også kunne brukes til å erstatte tapt syn og hørsel. Selv om dette foreløpig bare er på forsøksstadiet, er det ikke utenkelig at visse former for blindhet og døvhet kan behandles på denne måten i løpet av en tjue års tid. Det avgjørende er at man lykkes i å bringe hjerneforskningen et godt skritt videre.
For å kunne utnytte mikroteknologi effektivt i behandlingen av funksjonstap, er man avhengig av resultater fra hjerneforskning og det som kalles kognitiv nevrovitenskap. Kognitiv nevrovitenskap har forbindelseslinjer til grunnforskning i psykologi og medisin, men også språkfag. Formålet er å utvikle kunnskap om hjerneprosesser som er involvert i tenking, språk og hukommelse. Internasjonalt er dette et voksende forskningsområde, og det er også et satsingsområde på tvers av fakulteter i både Bergen og Trondheim.
Bildetekst: Undersøkelse med magnetisk resonans (MR) har gitt helt nye muligheter for å stille diagnose.
Mikrokirurgi og mikroteknikk
- Tilstander som for bare få år siden krevde store operasjoner, kan nå behandles med skånsom kikkhullskirurgi.
- Norske forskere i Trondheim har utviklet en metode for å utføre kikkhullsoperasjon i hjernen ved å bruke ultralyd for å fremstille hjernevevet og en varmefølsom sonde som styrer unna hjernens blodårer.
- Neste tjue år vil mikroteknologi, datateknologi og laserteknologi åpne nye muligheter for kikkhullskirurgi.
Mikroteknologi
Mikroteknologien kan på litt lengre sikt også få en rekke andre medisinske anvendelser. Forskere har i løpet av de siste årene klart å utvikle ekstreme mikromaskiner - maskiner som bare er noen tusendels tusendels millimeter (10-9 meter). Disse maskinene er så ufattelig små at de vil kunne få plass i en enkelt celle.
Foreløpig vet vi ikke hvilke medisinske oppgaver vi kan sette slike maskiner til, men man kan for eksempel tenke seg at leger en gang i fremtiden vil bruke små roboter til å utføre kirurgiske inngrep på steder der det ellers er vanskelig å komme til.
Det norske selskapet Sensonor har vært en foregangsbedrift i å utvikle ørsmå måleapparater (såkalte sensorer). Teknologien bygger på mangeårig forskning i Sintef-miljøet. Ved å koble sammen slike sensorer og mikroroboter, vil man kunne få mekaniske systemer som fungerer på samme måte som mange av de fysiologiske mekanismene i kroppen vår gjør. Vi vet imidlertid ennå ikke om dette kan få noen praktisk anvendelse.
Bildefremstilling
Datateknologien har vært til uvurderlig hjelp i arbeidet med å utvikle teknikker for å fremstille bilder av kroppens indre. Et eksempel på dette er computerbasert røntgentomografi - såkalt CT-undersøkelse.
Ved å kombinere ulike typer bølger - røntgen-, ultralyd- eller magnetbølger - med avansert databehandling er man blitt i stand til å fremstille både to- og tredimensjonale bilder av kroppens organer. Bildeskarpheten og hastigheten i bildefremstillingen blir stadig bedre.
Om få år vil kirurgene antakelig kunne operere langt inne i kroppen med tynne rørinstrumenter og se nøyaktig hva som skjer ved hjelp av databilder. Antakelig vil også datamaskiner etter hvert kunne bistå kirurgen i den tekniske utførelsen av inngrepet.
