Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Havforsker Vidar Lien har observert en slags kjedereaksjon i havstrømmene i Barentshavet i vinter.
Havforsker Vidar Lien har observert en slags kjedereaksjon i havstrømmene i Barentshavet i vinter.

Stormfull vinter skaper spesielt isfenomen i Barentshavet

Sterke vinder sørvest får issmeltingen til å øke i nordøst – nærmest umiddelbart.

I vinter har havforsker Vidar Lien observert en slags kjedereaksjon i havstrømmene i Barentshavet.

– Vi har tidligere sett at stormer vest i Barentshavet øker issmeltingen lenger øst i Barentshavet – nesten umiddelbart. Det har vi også sett denne vinteren, som har vært ganske så stormfull, sier han.

Dette fenomenet ble første gang beskrevet i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Climate i 2017.

Vind presser vannet mot Norge

Fenomenet er som følger: Lavtrykk og mye vind sørvest i Barentshavet dytter vannet sørover mot finnmarkskysten.

– Da kan det bli rundt ti centimeter lavere vannstand under lavtrykket i forhold til ved kysten, sier Lien.

Det blir altså en oppoverbakke. Og når det er mer vann ett sted enn et annet, vil det alltid prøve å renne tilbake.

Bøyer av mot øst

Da kommer jordrotasjonen inn i bildet.

– Havstrømmer beveger seg sakte, og all bevegelse på den nordlige halvkule bøyes av mot høyre på grunn av jordrotasjonen, forteller havforskeren.

Så når vannet som har blitt presset mot finnmarkskysten, prøver å strømme nordover igjen, vil det bøye av og strømme østover i stedet.

Iskonsentrasjonen i Barentshavet basert på satellittobservasjoner fra 14. februar 2022. Den oransje linjen viser hvor grensen for isdekke vanligvis går på denne datoen. Den røde sirkelen viser det aktuelle området nordøst i Barentshavet som blir påvirket av vindene i vest.
Iskonsentrasjonen i Barentshavet basert på satellittobservasjoner fra 14. februar 2022. Den oransje linjen viser hvor grensen for isdekke vanligvis går på denne datoen. Den røde sirkelen viser det aktuelle området nordøst i Barentshavet som blir påvirket av vindene i vest.

Skaper en kjedereaksjon

Når det skjer, treffer vannet på strømmen som går gjennom Barentshavet. Den går nemlig østover.

– Strømmen får ekstra skyvekraft når dette fenomenet finner sted, sier Lien.

Vanligvis bruker vann omtrent ett år på å strømme gjennom Barentshavet. Men når vannet får ekstra skyvekraft, presses varmere vann lenger nord enn vanlig før det kjøles ned.

– Hver vannpartikkel beveger seg sakte, men signalet går kjapt, forteller Lien.

Han sammenligner det med et sugerør fullt av erter. Når du putter inn én ert på den ene siden, faller det umiddelbart ut en annen ert på den andre siden.

– Så når det blåser mye sørvest i Barentshavet, får vi en kjapp respons i nordøst, sier havforskeren.

Øker issmeltingen

Da øker issmeltingen i Nordøst-Barentshavet nærmest umiddelbart fordi området får tilført varmere vann enn normalt.

Lien har sett effekten av årets vinterstormer på satellittbilder av isdekket i Nordøst-Barentshavet.

– Vi ser at det er mindre isdekke der etter at det har vært stormer lenger vest. Da har strømmen bare pumpet på mye mer enn normalt, forteller han.

Ofte tar det ikke så lang tid etter en storm lenger vest i Barentshavet har gitt seg, før isdekket er tilbake til normalen. Men hvis den lokale vinden holder isen borte eller hvis det må fryses ny is, kan området nordøst i Barentshavet holde seg isfritt opp mot en måned etter at stormen lenger vest er borte.

– Vi ser dette fenomenet med ujevne mellomrom, men det har vært en tendens til at det har skjedd oftere etter 1990, sier Lien.

Referanse:

Vidar S. Lien mfl.: Wind-Driven Atlantic Water Flow as a Direct Mode for Reduced Barents Sea Ice Cover. Journal of Climate, 2017 DOI: https://doi.org/10.1175/JCLI-D-16-0025.1

Powered by Labrador CMS