5200 tonn per år utgjør støvet, skal vi tro forskere fra CNRS i Frankrike.

De står bak en studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Earth & Planetary Science Letters, der de har regnet ut hvor mye støv fra meteoritter og asteroider som årlig faller ned på jorda.

Mikrometeoritter har kontinuerlig falt til jorda siden planeten vår ble til. Og stort sett er de ganske unnseelige. De fleste er bare noen tideler eller hundredeler av en millimeter store, skriver det franske universitetet i en pressemelding.

Noen ganger kan du til og med se støvet på vei ned, i form av stjerneskudd.

Det er altså støvet forskerne har tatt med i beregningen, og ikke større meteoritter.

Men hvordan klarte forskerne å samle inn og analysere så små partikler?

Støvsamling på Sydpolen

For innsamlingen måtte forskerne dra til et svært øde sted, ellers hadde de fått med alt for mye uinteressant støv.

Jean Duprat er forsker ved CNRS og har ledet seks støvsamler-ekspedisjoner de siste 20 årene. Innsamlingene har funnet sted i nærheten av Den fransk-italienske forskningsstasjonen på Sydpolen.

Antarktis skal være det beste stedet for å unngå jordstøv, i tillegg til at det sjelden snør der. Da er det nemlig lettere å samle støv som har lagt seg på toppen av isen over tid- og som kanskje kommer fra utenfor vår atmosfære.

Disse seks ekspedisjonene resulterte i nok støv til at forskerne mente de kunne regne ut hvor mye støv som årlig faller til jorda per kvadratmeter.

Og skal man tro at tallene forskerne har basert på innsamlingene på Svalbard, betyr det at 5200 tonn med utenomjordisk støv faller til jorda hvert år. Og 14 tonn akkurat i dag.

Meteoritter er større, men vanskelige å finne

Men hva med meteorittene, som gjør litt mer ut av seg på grunn av størrelsen?

Det faller ned en del slike hvert år også, skal vi tro meteorittforsker Rune Selbekk, som snakket om temaet i en artikkel fra UiO, publisert på forskning.no i 2014. Men du skal også være ganske heldig for å støte på en meteoritt.

– Vi antar at det årlig faller ned nesten tjue meteoritter i Norge. Topografien og vegetasjonen vår gjør det vanskelig å få øye på dem, ifølge Selbekk

– Det er lettest å finne meteoritter som har falt ned i ørkenen eller på blåisen i Antarktis, sa han.

Ble nysgjerrig på liten, blinkende stein

I 2016 skrev Dagbladet om Jon Larsen, som noen år tidligere hadde tørket støv av en voksduk på hytta. Igjen lå en liten, blinkende stein - og han lurte på hvor den kom fra.

Larsen ble så fascinert at han begynte å jakte på stjernestøv. I 2016 ble prosjektet hans attpåtil erklært som en suksess.

I tidsskriftet Geology skrev han og to andre forskere om at de hadde funnet utenomjordisk støv på hustak i Paris, Berlin og Oslo.

- Funnene var identiske med stjernestøvet som tidligere er blitt funnet på Sydpolen, uttalte Larsen til Dagbladet.

Tilbake til den franske støv-studien. Hva skal vi egentlig med slik forskning?

Kanskje kan det hjelpe oss med å forstå bedre hvordan jorden i sine ungdomsår ble forsynt med vann og karbon, skriver den franske statlige forskningsinstitusjonen CNRS i pressemeldingen.

Referanse:

Rojas, J., Duprat, J., Engrand, C., Dartois, E., Delauche, L., m.fl. (2021). The micrometeorite flux at Dome C (Antarctica), monitoring the accretion of extraterrestrial dust on Earth. Earth & Planetary Science Letters.