Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Selskapet Rekefjord Stone i Sokndal kommune Rogaland har rundt 600 skipsanløp årlig.(Foto: Mark Uwe Simoni / NGU)
Flere folk og behov for klimatilpasning vil gi et enda større behov for grus og pukk
Norge eksporterte i 2022 nesten 30 millioner tonn pukk til en verdi av to milliarder kroner. Det utgjorde 30 prosent av fjorårets norske pukkproduksjon.
De største mottakerlandene er
Tyskland, Danmark, Storbritannia og Nederland viser tall som Norges geologiske
undersøkelse (NGU) har sammenstilt fra Statistisk sentralbyrå og produsenter.
All infrastruktur
– Sand, grus og pukk er landets
mest omsatte mineralressurser. Byggeråstoffer er naturlig nok svært viktige for
utbygging og vedlikehold av byer, veger, jernbane, vannkraftanlegg og annen infrastruktur,
men også til flom- og kystsikring, havvindanlegg og til olje- og
gassinstallasjoner.
Det forteller forskerne Peer-Richard Neeb og Mark Uwe Simoni ved
NGU.
Bergarten anortositt er typisk for Rogaland.(Foto: Mark Uwe Simoni / NGU)
Norge har betydelige mengder med
stein av god mekanisk kvalitet. De viktigste bergartene som brukes til
byggeråstoff er gneis, anortositt, mylonitt, gabbro, dioritt og noe eklogitt, samt
utvalgte sandsteiner.
Kystnære anlegg
I flere av de store vekstområdene
i Europa er ikke disse ressursene så lett tilgjengelig.
Norges lange kyst med
gode forhold for utskiping, et høyt teknologisk nivå og sterke forsknings- og utviklingsmiljøer er
viktige fortrinn.
– Det gir muligheter for fortsatt vekst for produksjonen av byggeråstoff i Norge, mener Simoni.
Rekefjord Stone i Rogaland forsyner Europa med kvalitetsstein til bygninger og infrastruktur.(Foto: Mark Uwe Simoni / NGU)
Økende befolkningsvekst og behovet for klimatilpasning vil
føre til et enda større behov for grus og pukk, både i Norge og internasjonalt.
– Særlig i land med store og befolkningsrike kystnære områder. De blir mest rammet av økning i havnivået, sier forskeren.
Langsiktig plan
Ressursknapphet og nye restriksjoner på uttak i enkelte områder i Europa bidrar i tillegg til at
øynene rettes mot steder der konsekvensene for miljøet og arealkonflikter er
mindre.
– I dette bildet framstår norske ressurser som svært interessante,
påpeker Simoni.
Mineralnæringen i Norge er i landsmålestokk lite arealkrevende.
Sammenlignbare tall fra Sverige tyder på at næringen ikke bruker mer enn cirka
0,5 promille av landarealet.
– Men det er svært viktig å ha en langsiktig plan for
uttak av ressursene. Videre at forekomster av nasjonal og regional betydning blir tatt
hensyn i kommuneplanens arealdel, understreker forsker Mark Uwe Simoni.
