Verden opplevde i fjor 61 væpnede konflikter, det høyeste antallet på over 70 år, viser en ny rapport.
Det østlige Kongo har i årtier vært herjet av konflikt. Rwanda-støttede opprørere (bildet) kontrollerer nå store områder, blant annet byen Goma.(Foto: AP, NTB)
Den kraftige økningen i antall væpnede konflikter er ingen midlertidig økning, men en strukturell endring, påpeker rapportens hovedforfatter, Prios forskningssjef Siri Aas Rustad.
– Verden er nå langt mer voldelig og langt mer fragmentert enn for ti år siden, konstaterer hun
Kriger og konflikter krevde i fjor rundt 129.000 liv, og 2024 ble dermed det fjerde dødeligste året siden den kalde krigens slutt i 1989.
Det nåværende voldsnivået er imidlertid langt høyere enn gjennomsnittet for de tre siste tiårene, først og fremst som følge av Israels krigføring i Gaza og Russlands krigføring i Ukraina.
Russlands invasjon av Ukraina krevde i fjor anslagsvis 76.000 menneskeliv, flertallet soldater. Israels angrep i Gaza krevde 26.000 liv, flertallet sivile, går det fram av rapporten.
Antallet som er drept i Gaza, er siden mer enn doblet.
Interne konflikter
Ukraina og Gaza er likevel bare en del av bildet, understreker Prio i rapporten.
I over halvparten av alle konfliktrammede land pågår det nå flere konflikter samtidig og med staten som en av de krigførende partene. I ni land pågikk det tre eller flere væpnede konflikter.
Svake stater, aktører som opptrer på tvers av landegrenser og lokale motsetninger fører til overlappende kriser som blir stadig vanskeligere å kontrollere og løse, konstaterer Prio.
Militante grupper
Rapporten avdekker også økt aktivitet fra militante grupper i en rekke land.
Den ytterliggående islamistgruppen IS var i fjor aktive i minst tolv land, mens islamistgruppen Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM) var aktive i fem vestafrikanske land.
– Konflikter er ikke lenger isolerte. De er lagdelte, internasjonale og stadig vanskeligere å avslutte, sier Rustad.
Hun er bekymret over økende isolasjonisme i USA og andre vestlige land.
– Verden kan ikke snu ryggen til, sier Rustad.
– Isolasjonisme er helt feil svar i møte med økende global vold, og det kan få langvarige konsekvenser for mennesker over hele verden, sier hun.
– Dramatisk utvikling
Norads kunnskapsdirektør Håvard Mokleiv deler Rustads bekymring.
– Det er en dramatisk utvikling vi har vært vitne til de senere årene, sier han.
– Fattigdom er grobunn for konflikt, og konflikt avler fattigdom. I tillegg ser vi at krig ikke er kortvarig. En gjennomsnittlig konflikt i 1990 varte rundt 16 år. Nå varer de i over 30 år, sier Mokleiv.
Fattigdomsbekjempelse, samt styrking av stater og sivilt samfunn er veien å gå, mener han.
– En rekke land kutter nå i sine bistandsbudsjetter. Selv om Norge opprettholder et høyt bistandsnivå, må verden løse flere kriser med mindre penger, sier han.
– I oppløsning
Flest konflikter var det i Afrika i fjor. Der ble det registrert hele 28 såkalt statsbærende konflikter, nesten dobbelt så mange som for ti år siden.
I Asia var det 17 slike konflikter, i Midtøsten ti, i Europa tre og i Amerika to.
Annonse
– Våre analyser viser at det globale sikkerhetsbildet slett ikke er på bedringens vei, men snarere i oppløsning. Uten et vedvarende internasjonalt engasjement vil risikoen for sivile menneskeliv, regional stabilitet og internasjonal orden bare bli større, advarer Rustad.
