Arkeologene redder flere tusen år gamle gjenstander som smelter ut av isen – nå får de pris
De har dokumentert 4.500 funn fra isen – halvparten av verdens brearkeologiske funn. Nå får arkeologene i Secrets of the Ice Den europeiske kulturminneprisen.
Hele funntemaet da en 1300 år gammel ski ble funnet i 2021. Fra venstre: Dag Inge Bakke (Norsk Fjellsenter), Mai Bakken (Norsk Fjellsenter), Julian Post-Melbye (Kulturhistorisk museum), Øystein Rønning Andersen (Innlandet fylkeskommune), Runar Hole (Innlandet fylkeskommune), bak Espen Finstad (Innlandet fylkeskommune).(Foto: Andreas Christopher Nilsson/Innlandet fylkeskommune)
Neste år har de holdt på i 20 år, med sikring av gjenstander
som smelter ut av isen i den norske fjellheimen.
Arbeidet er banebrytende, mener juryen som har bestemt at
bresikringsprogrammet Secrets of the Ice får Den europeiske kulturminneprisen i
år.
Arkeologene synliggjør «de akutte konsekvensene av
klimaendringer for høyfjellsarkeologien», skriver juryen, som mener at
forskernes metoder har internasjonal relevans.
En svært godt bevart 3000 år gammel pil med steinspiss.(Foto: Espen Finstad/Innlandet fylkeskommune)
Det er Europakommisjonen og kulturminneorganisasjonen Europa
Nostra som står bak prisen.
– Dette er veldig morsomt. Å få en av de mest
prestisjefylte prisene i forhold til europeisk kulturarv er flott og artig og
inspirerende, sier Espen Finstad til forskning.no.
Han er en av brearkeologene som leder sikringsprogrammet Secrets of the Ice i Innlandet fylkeskommune.
Totalt 251 prosjekter er vurdert av juryen, og 30 vinnere er
plukket ut.
Secrets of the Ice får pris i kategorien forskning.
– En del steder er arbeidet med å sikre funn fra
isen basert på en god del frivillighet. Det er noen som er ute og samler inn
noen funn, forteller Finstad.
– Suksessoppskriften vår er at vi har klart å
profesjonalisere det. Når du går inn profesjonelt over tid, så får du
resultater. Vi
sikrer funn, vi forsker på det, og vi formidler, sier han.
Fangst og ferdsel på de villeste steder
Secrets of the Ice har dokumentert over 4500 gjenstander –
noe som utgjør over halvparten av verdens brearkeologiske funn, ifølge pressemeldingen
om prisen.
– At funnomfanget skulle være så stort, så variert
og så spektakulært kunne jeg ikke forestilt meg da vi først begynte, sier
Finstad.
Langfonna sett ovenfra. Her har folk jaktet reinsdyr fra steinalderen til middelalderen. Så mange pilspisser har arkeologene funnet her, at de kalte det sin «secret arrow site». Det var også her at Reidar Marstein fant den 3500 år gamle skoen fra bronsealderen, i 2006.(Foto: Innlandet fylkeskommune)
Han synes det er vanskelig å plukke ut høydepunkter, men noe
av det mer spesielle har vært å avdekke ferdselsruter over fjellet.
Annonse
– Her er materialet så variert. Det er ikke bare
piler og fangstutstyr, men døde hester, klær og sko og hverdagslivsgjenstander,
sier han.
– Det var gjort funn her før, men det var ikke
ordentlig kjent at det hadde med ferdsel å gjøre, forklarer arkeologen.
Dette er også perspektiver som er løftet frem i de
vitenskapelige artiklene som er et viktig grunnlag for prisen forskerne nå får.
– Våre funn fra fangst og ferdsel på de villeste
områder viser hvilken stor betydning fjellet har hatt, sier Finstad.
En 1300 år gammel ski smeltet frem på fjellet Digervarden i Reinheimen.(Foto: Espen Finstad/Innlandet fylkeskommune)
Og her er skien, med sin andre halvdel, i utstillingen «Frozen in time» ved Norsk Fjellsenter i Lom. Dette er det best bevarte forhistoriske skiparet i verden.(Foto: Liv Andra Sulheim)
– Fjellet har ikke bare vært avsidesliggende
områder, her har folk jaktet og reist gjennom mange tusen år.
Fra en sko til et sikringsprogram
I 2006 fant fjellvandrer og hobbyarkeolog Reidar Marstein en
sko i Jotunheimen. Den viste seg å være Norges eldste sko, 3500 år gammel og fra
bronsealderen.
Skoen ble på mange måter startskuddet for Secrets-programmet,
forteller Finstad.
– Det var kjempesmelting utover den høsten, så vi
organiserte en tur – den første turen vi arkeologene tok opp i fjellet.
Arkeologene delte seg i tre og dro til Breheimen,
Jotunheimen og Reinheimen. Så møttes de igjen på kvelden og fortalte hva de
hadde sett.
– Da satt vi der alle sammen med store øyne og
skjønte at vi hadde mye jobb foran oss, sier Finstad.
Store områder som gjenstår
Annonse
Brearkeologene i Innlandet har i dag 71 såkalte lokaliteter
med funn som de vet om.
Når de vurderer kartet, så mener de at det er 150 steder til
som de bør sjekke ut.
– Og hvert år dukker det opp noen nye. Det er
fortsatt store områder der det kan ligge ting, som vi foreløpig ikke har vært
på, sier Finstad.
Kulturhistorisk museum forvalter de innsamlede gjenstandene fra Secrets of the Ice. Mange er lånt ut til utstillinger på Norsk fjellmuseum i Lom – midt i regionen hvor funnene gjøres.(Foto: Liv Andrea Sulheim)
Secrets of the Ice har en stor internasjonal følgerskare på
sosiale medier, som gir tusenvis av likes og kommentarer på stort sett alt
arkeologene legger ut.
– Vi har et stort nettverk og er gode på å kommunisere,
men en pris som dette kan åpne enda flere dører, håper Finstad.
– Ikke minst bidrar det til bevissthet rundt
klimaendringer og sårbarhet.
Sikringsprogrammet er offentlig drevet med midler fra staten
og fylkeskommunen.
– Alle går inn med en liten sjau. Det er ikke mye,
men det er litt. En anerkjennelse som denne prisen er viktig for bevisstheten
rundt at dette fortsatt er lurt å bruke penger på. Isen den fortsetter bare å
smelte, sier brearkeologen.
Den europeiske kulturminneprisen
European Heritage Awards/Europa Nostra Awards ble lansert av
Europakommisjonen i 2002.
Prisen deles ut i fem kategorier. Det er første gang Norge får
pris i kategorien forskning.
Secrets of the Ice får prisen sammen med sine
samarbeidspartnere, Innlandet fylkeskommune, Kulturhistorisk museum ved
universitetet i Oslo, Norsk Fjellmuseum og Klimapark 2469.
Prisen deles ut den 13. oktober, under det europeiske
toppmøtet for kulturarv 2025.