Skredfaren øker på grunn av klimaendringene. Dette må vi mennesker lære å leve med.

– Klimaendringer betyr flere skred. Derfor må vi være oppmerksomme på både klimatilpasning og tilpasning til økt skredfare, sier forsker Robert Næss ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU.

Faren øker for nesten alle typer skred, slår Norges vassdrags- og energidirektorat fast. 

– For å motvirke dette er det viktig at vi bruker folks lokalkunnskap så godt som mulig, sier forsker Sara Heidenreich ved samme institutt.

Lokale folk spesielt viktige i småkommuner

Både Heidenreich og Næss har vært involvert i arbeidet med en vitenskapelig artikkel om skredfare i Midt-Norge. Samtidig står de bak forskningsprosjektet CliCNord. Der kommer de med anbefalinger for håndtering av skredfare med spesielle råd for små kommuner.

– Å involvere lokalbefolkningen er spesielt viktig i små kommuner med få ressurser. Der er det helt avgjørende at innbyggerne deltar i klimatilpasning og forebygging av skred, sier Næss.

– Vi finner at folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap. De bidrar mye med forebygging i praksis, sier Heidenreich.

Denne kunnskapen og disse praksisene er det viktig å anerkjenne og vedlikeholde. De må bli en del av arbeidet med å tilpasse kommunene til et klima i endring, mener forskerne.

Ulike tiltak etter lokale forhold

Ulike lokale forhold krever ulike tiltak. Noen steder er snøskred den største faren. Andre steder er det steinskred, jordras eller leirskred. Her er den lokale kunnskapen kanskje spesielt viktig.

– Kommunene bør anerkjenne verdien av lokalkunnskap og hvordan innbyggerne tilpasser seg skredfaren. Denne kunnskapen må kommunene samle inn ved å starte en effektiv dialog med innbyggerne om deres syn på lokale tiltak for klimatilpasning og den rollen innbyggerne selv kan spille i forebygging av skred og beredskap, sier Heidenreich.

Kunnskapen kommunene samler inn fra de lokale kjentfolkene, må de dele effektivt med både nye generasjoner, tilflyttere og hytteturister.

Alle nivåer må delta aktivt

Det er selvsagt ikke bare de lokales ansvar å dempe faren for skred, eller i det minste minimere skadeomfanget når skredet først kommer.

– Ikke bare innbyggerne, men alle samfunnsaktører, både fra offentlig og privat sektor, bør delta aktivt og bli involvert i klimatilpasningen som er knyttet til skredfaren. Vi bør også styrke samarbeidet mellom de ulike myndighetsnivåene. Det gjelder både de lokale, regionale og nasjonale, sier Næss.

Referanser:

Sara Heidenreich og Robert Næss: Controlling the water: citizens’ place–related adaptation to landslides in mid-Norway. Reg Environ Change, 2024. Doi.org/10.1007/s10113-024-02207-6

Sara Heidenreich og Robert Næss:  Villere og våtere klima vil sette små kommuner på prøve: Håndtering av skredfare. Policy Brief, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Selvkjørende skip? Sjøfolk tviler på sikkerheten

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER