Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Skredfaren øker på grunn av klimaendringene. Dette må vi mennesker lære å leve med.
– Klimaendringer betyr flere skred. Derfor må vi være oppmerksomme på både klimatilpasning og tilpasning til økt skredfare, sier forsker Robert Næss ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU.
Faren øker for nesten alle typer skred, slår Norges vassdrags- og energidirektorat fast.
– For å motvirke dette er det viktig at vi bruker folks lokalkunnskap så godt som mulig, sier forsker Sara Heidenreich ved samme institutt.
Lokale folk spesielt viktige i småkommuner
Både Heidenreich og Næss har vært involvert i arbeidet med en vitenskapelig artikkel om skredfare i Midt-Norge. Samtidig står de bak forskningsprosjektet CliCNord. Der kommer de med anbefalinger for håndtering av skredfare med spesielle råd for små kommuner.
– Å involvere lokalbefolkningen er spesielt viktig i små kommuner med få ressurser. Der er det helt avgjørende at innbyggerne deltar i klimatilpasning og forebygging av skred, sier Næss.
– Vi finner at folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap. De bidrar mye med forebygging i praksis, sier Heidenreich.
Denne kunnskapen og disse praksisene er det viktig å anerkjenne og vedlikeholde. De må bli en del av arbeidet med å tilpasse kommunene til et klima i endring, mener forskerne.
Ulike tiltak etter lokale forhold
Ulike lokale forhold krever ulike tiltak. Noen steder er snøskred den største faren. Andre steder er det steinskred, jordras eller leirskred. Her er den lokale kunnskapen kanskje spesielt viktig.
– Kommunene bør anerkjenne verdien av lokalkunnskap og hvordan innbyggerne tilpasser seg skredfaren. Denne kunnskapen må kommunene samle inn ved å starte en effektiv dialog med innbyggerne om deres syn på lokale tiltak for klimatilpasning og den rollen innbyggerne selv kan spille i forebygging av skred og beredskap, sier Heidenreich.
Kunnskapen kommunene samler inn fra de lokale kjentfolkene, må de dele effektivt med både nye generasjoner, tilflyttere og hytteturister.
Alle nivåer må delta aktivt
Det er selvsagt ikke bare de lokales ansvar å dempe faren for skred, eller i det minste minimere skadeomfanget når skredet først kommer.
– Ikke bare innbyggerne, men alle samfunnsaktører, både fra offentlig og privat sektor, bør delta aktivt og bli involvert i klimatilpasningen som er knyttet til skredfaren. Vi bør også styrke samarbeidet mellom de ulike myndighetsnivåene. Det gjelder både de lokale, regionale og nasjonale, sier Næss.
Referanser:
Sara Heidenreich og Robert Næss: Controlling the water: citizens’ place–related adaptation to landslides in mid-Norway. Reg Environ Change, 2024. Doi.org/10.1007/s10113-024-02207-6
Sara Heidenreich og Robert Næss: Villere og våtere klima vil sette små kommuner på prøve: Håndtering av skredfare. Policy Brief, 2024.
