Årets vinnere av nobelprisen i fysikk er Pierre Agostini, Ferenc Krausz og Anne L'Huillier.

Prisen handler om elektroner som sendes ut i ekstremt kortvarige lysglimt. 

Kan se ekstremt kortvarige fenomener

Dette kalles attosekund-fysikk og gjør at forskerne kan se naturen og ekstremt kortvarige fenomener på en måte som ikke var mulig før. 

– Det er i høyeste grad en svært god pris og et stort gjennombrudd, sier Bjørn Samset til forskning.no. Han er fysiker og jobber i dag som forskningsleder ved CICERO - senter for klimaforskning. 

– Det er snakk om et verktøy som gjør det mulig å se ting som man ikke skulle tro det var mulig å se. 

Samset sammenligner med det med et strobelys. Et strobelys på et dansegulv blinker kanskje noen ganger i sekundet, slik at du får raske glimt av hva som skjer. 

I attosekund-fysikk skjer disse glimtene  på en ufattelig kort skala. Et attosekund er 1/1.000.000.000.000.000.000-sekund.

Hvorfor vant akkurat disse forskerne prisen? 

De tre vinnerne deler altså prisen for forskjellige bidrag til denne oppdagelsen og teknikken. 

Anne L'Huillier gjorde oppdagelser rundt elektroners energinivåer i edelgasser når de ble stimulert med infrarødt laserlys og hva slags lys som sendes ut av disse elektronene. Dette la grunnlaget for videre oppdagelser innen feltet, ifølge Nobelinstituttets pressemelding.

Anne L'Huillier er den femte kvinnen som får prisen, av totalt 224 prismottakere.

Både Pierre Agostini og Ferenc Krausz har jobbet med å kunne lage stadig kortere og raskere lysglimt. I 2001 var Agostini med på å produsere mange glimt etter hverandre som varte i 250 attosekunder, mens Krausz jobbet med å isolere ett enkelt glimt som varte i 650 attosekunder. 

– Vi kan nå åpne døren inn til elektronenes verden, sier fysiker Eva Olsson, som har ledet arbeidet i nobelkomiteen for fysikk. 

– Attosekund-fysikk gir oss muligheten til å forstå mekanismer som styres av elektroner. Neste steget blir å utnytte dette, sier Olsson i pressemeldingen. 

Bjørn Samset trekker fram at denne teknikken kan brukes til å undersøke kjemiske reaksjoner. Disse kan skje svært fort, og ett eksempel er undersøkelser av den fotoelektriske effekten. 

Samset forteller at det er svært aktuelt å bruke attosekund-fysikk for å gjøre solceller bedre og mer effektive, for å undersøke hvordan atomene reagerer når lys treffer materialet. 

Nobelprisen i fysikk

Anne L'Huillier er fransk-svensk og arbeider ved universitetet i Lund. Franskmannen Pierre Agostini forsker ved Ohio State-universitetet i USA, mens ungareren Ferenc Krausz arbeider ved Ludwig-Maximilian-universitetet i Tyskland. 

Nobelprisen i fysikk er en av de opprinnelige nobelprisene, og den ble for første gang gitt ut i 1901.

Det var faktisk den første prisen Alfred Nobel nevnte i sitt testament, ifølge hjemmesiden til Nobel-instituttet.  

Denne tidsperioden markerer en svært viktig tid i fysikkens historie, og blant de første årene finner vi prisvinnere som Marie Curie og Wilhelm Röntgen. 

Flere av folkene bak kvantefysikk-revolusjonen mottok også nobelprisen i fysikk i løpet av de første tiårene. Dette inkluderer Max Planck i 1918 og Albert Einstein for sitt arbeid med fotoner i 1921. 

I 2022 gikk fysikkprisen til Alain Aspect, John Clauser og Anton Zeilinger. Prisen ble gitt for eksperimenter som viser at kvantesammenfiltring er et reelt fenomen, og hvordan dette har blitt brukt for å gjøre kvantedatamaskiner mulig. Du kan lese mer om denne prisen på forskning.no. 

I 2021 gikk prisen til Syukuro Manabe, Klaus Hasselmann og Giorgio Parisi for deres arbeid med grunnlaget for moderne klimamodeller. 

En av de mest kjente og framtredende fysikerne i moderne tid var Stephen Hawking. Han døde i 2018, men han vant aldri en nobelpris. Hvorfor kan du lese om på forskning.no

Les også:

– Pierre hadde vanskelig for å tro at han hadde mottatt Nobelprisen i formiddag

Ny forskning på antimaterie: – Det er et enormt resultat