De aller færreste av oss er kroppsfullkomne livet ut. Ytterpunktene ved å være kroppsfullkommen og kroppsufullkommen blir ekstra tydelig når idrettskonkurranser i stor grad bygger på kategorisering i kjønn, klasse, vekt, alder og funksjon.

Idretten kan på den måten fungere som et forstørrelsesglass – den synliggjør hvordan annerledeshet forstås når konkurranselogikken blir utfordret av kropper som ikke så lett lar seg kategorisere.

Språket begrenser nyansene

Vi mennesker lar oss lett kategorisere som det ene eller det andre. Dette kan være at vi er tynne, tykke, snille eller slemme.

– I hverdagen opplever vi utfordringer med disse fastlåste begrepene. Det ingen som kun er snille og ikke litt slemme også, sier førsteamanuensis Kristin Vindhol Evensen ved Norges idrettshøgskole.

Språket vårt gjør det vanskelig å snakke om nyansene mellom for eksempel snill og slem. Derfor fremstår vi mer unyansert enn vi ønsker å være. Dette kalles dikotomi, altså begreper der to ord står i motsetning til hverandre.

– Det som er utfordrende med dikotomi, er at nyansene imellom blir borte for oss. Du er for eksempel ikke tykk dersom du er tynn. Det ene utelukker det andre.

Ifølge Evensen snakker vi gjerne innenfor idretten, om begrepene kroppsfullkommen og kroppsufullkommen.

– Vi har olympiske leker for de fullkomne kroppene og paralympiske leker for de som er kroppsufullkomne. Problemet med disse motsetningene er at det å ha en funksjonsnedsettelse blir sett på som noe negativt, selv om idrettsutøveren opplever å ha det bra. Dette er en utfordring.

Språket og media har skyld

Idrettsgallaen på NRK presenterer ofte utøvere med funksjonsnedsettelser som personer som kontinuerlig kjemper mot motstand og motgang.

Ifølge Evensen kan dette føre til at det blir vanskelig å tenke seg at et liv med funksjonsnedsettelse også er et godt liv, når media forteller oss noe annet.

Evensen er tydelig på at media og språket har store deler av skylden for hvordan vi tenker om mennesker med funksjonsnedsettelse. Vi er derfor ikke flinke nok til å snakke om nyansene i det å være menneske.

– En funksjonsnedsettelse kan ses på som det objektive avviket i kroppen. Det er derimot samfunnsrammene som gjør en funksjonsnedsettelse til en funksjonshemming, påpeker Kristin.

Fra mann til kvinne

Når utøvere som er annerledes, inntar idrettsarenaen, kan det oppstår uro i rekkene. Et eksempel er vektløfteren Laurel Hubbard.

– Hubbard har levd store deler av livet som mann. Nå har hun blitt kvinne. Hun krysser dermed kjønnskategorier. Da hun konkurrerte i vektløfting i OL i Tokyo 2021, satte hun idrettens logikk på prøve.

Evensen forklarer videre at gjennom å delta, utfordret hun konkurranselogikk som bygger på dikotomien mann og kvinne. Til tross for at hun vokste opp som mann, er testosteronnivået hennes nå innenfor det som aksepteres i kvinneklassen. Likevel var det vanskelig å plassere henne i et binært kjønnssystem.

Hør hele podcasten om fastlåste holdninger rundt annerledeshet her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Ungdomstrenarar må passe på: – Tre kampar i veka for mykje

• 

  Nye tal: Svært mange norske barn trenar kvar veke, men idretten fangar ikkje opp dei som treng det mest

• 

  Barn som er mykje ute i naturen i barnehagen, får betre konsentrasjon

• 

  Trening i puberteten: – Leik meir og vent med kondisjonstrening

• 

  Unge ishockeyspelarar opplever sosialt press: – Skal ignorere smerte

• 

  Seks tips til deg som vil få betre langrennsteknikk

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER