– Dei fortel at dei kjem litt i skvis mellom å ville prestere på dei ulike arenaene. Om dei berre er effektive, et middagen sin i bilen etter trening og klarer å multitaske, så kan dei få det til.

Opplevinga er fortald av ein av dei 4000 norske ungdommane som starta på ein idrettsungdomsskule i haust.

Marie Loka Øydna er ein av forskarane som har undersøkt og prøvd å finne ut mest mogleg om denne gruppa av elevar dei siste åra.

Tromsø, Fredrikstad, Bærum, Follo og Bergen er nokre av byane der 12-åringar kan søke seg til ein reindyrka idrettsskule.

Stor framvekst av idrettsungdomsskular

Det har vore ei stor framvekst av desse skulane dei siste åra, og nå finst det 23 private skular frå Tromsø i nord til Stavanger i sør.

Kven er desse elevane, og kva gjer det med dei å gå på ein idrettsungdomsskule i dei kanskje mest sårbare ungdomsåra?

– Det er vel ganske trygt å seie at dette er ungdommar som er glad i å vere i aktivitet og nok føler ei stor tilhøyring til idretten sin. Dei er glad i idrett og brukar mykje tid på idretten sin, seier Øydna.

Elevane er velfungerande og kjem frå familiar med høg sosioøkonomisk status.

– Det er litt som idretten elles. Det å behalde og rekruttere dei som kjem frå lågare sosiale lag, er vanskeleg. Og det er nok enda tydelegare på idrettsungdomsskulane, legg forskar Christian Thue Bjørndal til.

Øydna og Bjørndal ved Norges idrettshøgskole har forska på dei 23 private ungdomsskulane og elevanes motivasjon, psykisk helse og belastning dei siste fem åra.

Begge to fortel om forskinga i ein eigen episode av NIH-podden.

Føler seg som ein del av eit fellesskap

Gjennom intervju, gruppeintervju og spørjeskjema har forskarane kartlagt forskjellige aspekt ved det å vere elev på ein idrettsungdomsskule.

Nokre forskarar har sett på trivsel, tidsbruk og opplevd press blant idrettselevar. Andre har sett på motivasjon, korleis dei lærer, mental helse, om dei blir utbrente og korleis dei balanserer krava frå idrett og skulen.

Det er heilt tydeleg at idrettselevane trivst godt på skulen sin.

– Dei trivst veldig godt, faktisk litt betre enn ungdom generelt. Og jentene trivst spesielt godt, fortel Bjørndal.

Det kan dei sjå gjennom å samanlikna med den store Ungdata-undersøkinga.

Ungdomane fortel at dei føler seg som ein del av eit fellesskap med likesinna, og at lærarar og trenarar forstår prioriteringane dei gjer.

Dei trekk fram moglegheita for leksefri skule på ettermiddagen, som noko som minskar belastninga.

Spesielt gunstig med trening i skuletida

Eit eksempel på at skulane faktisk bidreg til å dempe belastninga, finn du i symjehallen.

I ein del idrettar er det forventa at ein må trene mykje tidleg, som for eksempel i symjing der mange trenar før skulen klokka seks om morgonen. 

– Men på idrettsungdomsskulen kan dei legge til rette for å flytte treningstida til klokka åtte. Det kan utgjere ein stor forskjell på kvardagen og belastninga, seier Øydna.

Når det kjem til mental helse så scorar elevane også godt, og dei opplever mindre press generelt enn elevar på same alder. Presset opplever dei meir av på idrettsarenaen, noko som kanskje er å forvente for ungdomar som satsar på idretten sin.

Tidsskvis skapar ein usynleg belastning

Sjølv om skulane er gode til å legge til rette for idrettssatsing, meiner forskarane at dei ser at det oppstår eit spenningsfelt når dei skal balansere idrett og skulen. Dei opplever at dei må skvise inn oppgåver for å prestere på begge arenaer.

Det skapar ein usynleg belastning.

– Me ser ein del symptom på at elevane er slitne og utmatta, samtidig som dei seier at dei trivst godt. Dei strevar heile tida etter å springe litt raskare for å få gjort meir, seier Bjørndal.

Forskarane ser også at svært mange av elevane er i risikogruppa for å bli utmatta og skada.

Du kan seie at dei nok hadde vore det uansett, med tanke på aktivitetsnivået deira, meiner forskaren.

– Men eit interessant spørsmål er korleis skulane kan innrette seg for å dempe denne problematikken og ikkje auke han. Der har ein nok framleis eit uforløyst potensial mellom klubb og skule, seier Bjørndal.

Bidreg skulane til profesjonalisering?

Det finst også kritiske røyster til desse skulane, som mellom anna at dei er med på å profesjonalisere idretten tidlegare. Det kan føre til at krava til dei som er med aukar og idretten meir alvorleg tidlegare. 

Forskarane meiner dei vil nyansere dette bilde med si forsking.

– På eit vis er jo desse skulane ein respons på ein etterspurnad i marknaden. Dei er jo kjempepopulære blant ungdom og har høge søkjartal. Så ein kan jo seie at dei er med på ein slags tendens i ungdomsidretten, seier Øydna.

Dei er også med på ein intensivering av idrettsprosjektet og tidlegare forplikting til idretten, utdjupar ho.

– På ei annan side er det høgst mogleg å vere eit motsvar mot spesialiseringa. For eksempel fortalde ein trenar på ein av skulane om at dei ynskjer å drive talentutvikling på ein annleis måte. Dei vil tenkje langsiktig, ha mindre spesialisert trening og kortvarig prestasjonsfokus, seier ho.

Interessedrevne skular bør få meir offentleg støtte

Forteljinga om kor godt elevane trivst og kva det gjer med dei, meiner forskarane er verdt å ta med seg inn i debatten om korleis den offentlege skulen skal sjå ut.

– Det å legge til rette for interessedrevne skular, anten det er idrett, kunst, kultur eller drama er god skulepolitikk. Men for å vere god offentleg skulepolitikk, må dei bli tilgjengeleg for fleire.

For det er ingen tvil om at det er ei privilegert og homogen gruppe elevar som går på desse 23 skulane nå.

– Det er utfordrande for idrettsskulane, som blir drivne privat med offentleg støtte, å rekruttere frå lågare sosiale lag, når tilbodet ikkje er fullt ut lågterskel. For å klare det må skulane få meir offentleg støtte, meiner Bjørndal.

La dei snakke med eldre ungdomar

Forskarane er opptekne av at skulane bør vise og tydleggjere at det finst fleire vegar til å utvikle seg i idretten, enn å berre konsentrere seg om å bli best i idretten sin.

Dei har også forslag til konkrete tiltak til korleis skulane kan bli betre for dei over 4000 elevane som går der nå.

Forskarane meiner dei bør få moglegheita til å utvide perspektivet sitt på kva det vil seie å satse på idretten sin.

– Eit heilt konkret tiltak kunne vere å la elevane snakke med ungdom som er litt eldre, og har sine eigne opplevingar med idretten. Det er viktig at det ikkje berre er dei som har lykkast med idrett, men også dei som har skifta perspektiv på kva det vil seie å halde på med idrett. At det blir litt variasjon i kven dei får høyre frå.

– Kanskje får dei moglegheita til å gå bort frå at «jo meir eg gjer, jo betre er det», seier Øydna.

Referansar:

Marie Loka Øydna mfl.: Power, discourse, and practice: exploring athlete development as an educational discursive practice in a Norwegian lower secondary sports school. Sport, Education and Society, 2024. Doi.org/10.1080/13573322.2024.2387799

Milla Saarinen mfl.: Burnout Trajectories Among Adolescent Student-Athletes: The Role of Gender, Success Expectations, and Parental Affection. Psychology of Sport and Exercise, 2025. Doi.org/10.1016/j.psychsport.2025.102831

Milla Saarinen mfl.: Student-athletes’ mental health in the European sport school context: a scoping review. Journal of Clinical Sport Psychology, 2025. Doi.org/10.1123/jcsp.2024-0029

Milla Saarinen mfl.: Mental health in student-athletes in Norwegian lower secondary sport schools. BMJ Open Sport Exercise Medicine, 2024. Doi.org/10.1136/bmjsem-2024-001955

Milla Saarinen mfl.: Sport and School Burnout in Norwegian Lower Secondary School Student-Athletes: A Person-Oriented Approach. Journal of Clinical Sport Psychology, 2025. Doi.org/10.1123/jcsp.2024-0036

Høyr fleire av forslaga og meir om forskinga i NIH-podden her eller der du høyrer podkast.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges idrettshøgskole

Norges idrettshøgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges idrettshøgskole:

• 

  Toppidrett: Slik kan unge utøvarar unngå fysisk og psykisk overbelastning

• 

  Desse trenarane tek livet av motivasjonen

• 

  Para-idrett: – Idrettsmiljøet var mi absolutte redning

• 

  Fotballforskar: – Vil endre måten folk ser fotball på

• 

  Kritiserer kroppsøvinga: Designa mest for dei fysisk aktive

• 

  Kristine fekk varig hjerneskade som 22-åring: – Livet kan bli bra sjølv om ein ikkje blir frisk

Se flere saker fra Norges idrettshøgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER