Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Traner skaper trøbbel for norske bønder
En flokk på hundrevis av traner kan raskt tømme en kornåker hvis de får beite fritt.
Mellom 1995 og 2015 økte den norske bestanden av traner fra et sted mellom 500 og 750 hekkende par til anslagsvis 1.500–3.000 par.(Foto: Jan Eivind Østnes)
En ny studie gir viktig innsikt i tranenes arealbruk, økonomiske konsekvenser for jordbruket og effekten av å jage dem bort som forvaltningstiltak.
Traner (Grus grus) har blitt et stadig vanligere vårtegn. De siste tiårene har tranebestanden tatt seg kraftig opp, både i Norge og i resten av Europa.
Gode tider for tranene
Økt vern og restaurering av våtmarker og internasjonale avtaler som forbyr tranejakt, har hjulpet bestanden.
I tillegg drar tranene nytte av EUs landbrukspolitikk, med intensivt jordbruk som bidrar til store områder med god mattilgang.
Det er godt nytt for traner og fuglekikkere. For bøndene betyr imidlertid tranene trøbbel. Store flokker på hundrevis av fugl kan gjøre betydelig skade på kornåkere, både under vår- og høsttrekket.
– For å begrense beiteskader og finne ut hvilke tiltak som er mest effektive, trenger vi mer kunnskap om tranenes arealbruk, sier Ingunn Tombre, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Tranetelling i Trøndelag
Flere grunneiere i Trøndelag har meldt om en økning i både traner og avlingstap.
For å få bedre oversikt registrerte forskere i 2023 antallet traner i jordbruksområder i Steinkjer og Snåsa. De kartla også hvilke arealer de brukte.
I Snåsa ble det i tillegg gjennomført et pilotprosjekt for å tallfeste avlingstap etter en svensk metode.
Her ble det samtidig prøvd ut jageforsøk som skadeforebyggende tiltak.
Flokker med traner som spiser korn og tramper ned vekstene, kan påføre jordbruket betydelige økonomiske konsekvenser. Her en trane med unge.(Foto: NINA)
Resultatene viser at om våren beitet tranene på de vekstene som var tilgjengelig. Mens om høsten foretrakk de kornåkrer, helst bygg, og gjerne i uhøstede åkrer.
Hvor godt fungerer bortjaging?
Gårdbrukerne som deltok i forsøket, jaget bort tranene flere ganger daglig gjennom vekstsesongen. Likevel ble det registrert flere felter med synlige beiteskader.
Beregninger basert på svenske studier bekrefter at dette kunne gitt et betydelig avlingstap dersom tranene hadde fått beitet fritt.
Studien viste også at traner lærer. Som en respons på jagingen tok de raskere til vingene utover i forsøkene. Oppfluktavstanden økte når det var en bil som nærmet seg sammenliknet med en person til fots.
En mulig strategi for forvaltning kan være å jage tranene bort fra sårbare områder til avledningsarealer. Der kan det gjerne også legges ut ekstra korn for å friste fuglene.
Annonse
Slike tiltak krever midler og organisering på tvers av eiendommer. Og kan ha negative effekter på sikt. Det kan trekke flere traner til området.
– En kombinasjon av flere tiltak vil trolig være det beste, men det trengs ressurser for å finne gode løsninger. Alle parter bør være med i diskusjonene for å finne tiltak som faktisk kan gjennomføres. Selv om tranebestanden i Norge fortsatt er ganske liten, kan veksten vi ser føre til større utfordringer for landbruket fremover, sier Tombre.
