I fjor var totalbestanden av rype rekordhøy for den siste 12-årsperioden, og resultatene fra årets taksering viser omtrent tilsvarende totaltetthet for landet.

Regionalt har det derimot endret seg noe siden i fjor.

– Sammenliknet med fjoråret ser vi nå en betydelig økning i tetthet av rype i de nordlige delene av landet, mens det er tendenser til en liten nedgang i enkelte områder i sør, sier forsker Erlend B. Nilsen ved NINA og prosjektleder for Hønsefuglportalen.

Kan beregne nasjonale trender

Siden takseringene som registreres i Hønsefuglportalen, følger samme mal og prosedyre, kan man beregne nasjonale trender i lirypebestanden. NINA lanserte en modell for dette i 2020.

– Modellen bekrefter at lirypebestanden har vokst i perioden siden 2009, sier Nilsen.

Omfanget av skogsfugltakseringer har i tidligere år vært betydelig lavere enn takseringer av lirype. Det har endret seg i år med taksering av flere nye områder for skogsfugl.

– Det er svært gledelig at omfanget av skogsfugltakseringer har økt betraktelig siden i fjor og spesielt nordover i landet, sier Marius Kjønsberg ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Det er spesielt Statskog som har intensivert taksering av skogsfugl i sine områder, men det er også etablert taksering av skogsfugl i samarbeid mellom flere mindre områder på tvers av eiendomsgrenser.

Satser på kvalitet og kursing

Rettighetshavere og taksører legger ned en enorm innsats hvert år under hønsefugltakseringene, og det er stort engasjement for å sikre takseringer av høy kvalitet.

Som et ledd i dette holder HINN, i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), kurs for takseringsinstruktører. I tillegg har høgskolen utarbeidet et helt nytt kursopplegg for taksører.

– Vi har jobbet med å utarbeide et nytt kurs for taksører, hvor fokuset er på kvalitet i gjennomføring av taksering i felt. Kurset gjennomføres elektronisk, med en avsluttende eksamen, sier Kaja Johnsen ved HINN.

Hun har ledet utviklingen av det nye kursopplegget og forteller videre at kurset er ment som en oppdatering for taksører som har gjennomført kurs i taksering tidligere. Høgskolen har lagt vekt på å gjøre kurset tilgjengelig for alle som ønsker å taksere.

Forbedring av teknologi

Som en del av kursopplegget er det også utviklet kvalitetsprotokoller for alle ledd i hønsefugltakseringene. De vil bli kommunisert til både rettighetshavere gjennom rapporter fra takseringene og takseringsansvarlige gjennom årlige kurs.

Ikke minst gjelder kvalitetskravene også for drift av Hønsefuglportalen, inkludert vedlikehold og forbedring av mobil-applikasjon og web-portal.

– Vi har i år opplevd noen tekniske utfordringer med mobil-applikasjonen. Med god hjelp og tilbakemeldinger fra taksørene er vi nå i full gang med å rette opp i dette, slik at opplevelsen blir bedre neste år, sier Lars Rød-Eriksen, forsker i NINA.

Han legger til at det på tross av de tekniske utfordringene er registrert en rekordhøy andel taksører som har taksert med appen i år – hele 83 prosent – mot 75 prosent i 2021, og at takseringene i stor grad har gått bra.

Åpner for internasjonalt samarbeid

Flere utenlandske aktører har de siste årene vist interesse for Hønsefuglportalen.

Spesielt er det den elektroniske infrastrukturen – web-portalen og mobil-applikasjonen – som trekker oppmerksomhet, men også det gode samarbeidet som er etablert mellom de norske rettighetshaverne.

Våren 2022 ble finske Metsähallitus første utenlandske aktør til å inngå et samarbeid med Hønsefuglportalen. De fikk muligheten til å prøve ut e-infrastrukturen under årets taksering.

Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive, til tross for noen tekniske problemer. Det arbeides nå med å inkludere flere utenlandske aktører i årene fremover.

Dette er Hønsefuglportalen

Telling av ryper og andre hønsefugl langs forhåndsbestemte takseringslinjer ved hjelp av stående fuglehund har blitt en årevis hendelse i mange kommuner rundt omkring i landet.

Data fra disse tellingene benyttes blant annet inn i rettighetshavernes jaktforvaltning, men blir også i stor utstrekning benyttet inn i ulike forskningsprosjekter.

Hønsefuglportalen er en webportal for registrering og håndtering av data fra disse takseringene. Portalen skal ivareta grunneieres og jegeres ønske og behov for oppdatert bestandsstatus samt dekke behov innenfor forskning og offentlig forvaltning.

Hønsefuglportalen er også et nettverk og et utviklingsprosjekt, med formål om å hele tiden forbedre og videreutvikle kvaliteten på studiedesign, feltgjennomføring, dataanalyser og tilbakerapportering og så videre. Dette arbeidet krever innsats fra alle involverte parter.

I perioden 1. august 2022 til 1. september 2022 er det:

• Taksert 236 områder i 90 kommuner
• Taksert 3.382 linjer, i alt 9345 kilometer
• Gjort 8.123 observasjoner av hønsefugl
• Observert totalt 32.624 ryper (lirype og fjellrype)

Referanse:

Erlend B. Nilsen og Lars Rød-Eriksen: Trender i størrelsen på den norske lirypebestanden i perioden 2009-2020. Analyser basert på data fra Hønsefuglportalen. NINA-rapport, 2020. Sammendrag.

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Insektene foretrekker kalde vintre med mye snø

• 

  Hvor mange rein spiser en bjørn?

• 

  Antall bjørner i Norge er stabilt

• 

  Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Liker det da maten den finner i Norge?

• 

  Arnstein fikk ny veps oppkalt etter seg

• 

  Værradarene avslører hvor fuglene trekker

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER