Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Hvordan står det egentlig til med insektene i Norge?
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for insekter kartlegger utbredelse og følger utviklingen i insektbestandene i et skiftende klima.
Årets insektovervåking er i gang i store deler av landet. Forskerne er ekstra tidlig ute for å få med seg startskuddet av insektenes flygesesong.(Foto: Sondre Dahle / NINA)
Årets overvåking av insekter er i gang. De første insektfellene ble satt ut allerede før påske. Snart vil alle feller være ute fra Agder i sør til Finnmark i nord.
Insekter fyller mange viktige funksjoner i naturen. Blant annet som rovdyr, plantespisere, parasitter, nedbrytere og pollinatorer.
Til sammen står de for nærmere halvparten av alle landlevende arter. De utgjør også en stor del av biomassen på landjorda. De er dessuten en viktig matkilde for andre dyr og fugler.
I flere internasjonale rapporter peker eksperter nå på at insektene er i nedgang. Likevel mangler vi per i dag lange tidsserier som viser hvordan insektbestandene har utviklet seg over tid i Norge.
Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har derfor utviklet et nasjonalt overvåkingsprogram for insekter på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Teller insekter i feller
Programmet for overvåking konsentrerer seg om insekter i skog og eng. Det ble startet på Østlandet i 2020.
På sikt har forskerne som mål å dekke hele landet med 250 steder i hvert av disse økosystemene.
Overvåkingen gir forskerne ny og verdifull kunnskap om fordelingen av mangfoldet av insekter. De følger med på utviklingen av en stor del av insektfaunaen fordelt på mange insektgrupper.
– Selv om vi ikke spesifikt leter etter sjeldne arter, løfter programmet også kunnskapen om rødlistede arter og arter som ikke tidligere er registrert i Norge.
Det sier Jens Åström. Han er prosjektleder og insektforsker i NINA.
De første insektfellene ble satt ut på allerede før påske. Snart vil alle feller være ute fra Agder i sør til Finnmark i nord.(Foto: Sondre Dahle / NINA)
Den perioden flest insekter er på vingene, er fra april til oktober. Da samler forskerne inn millioner av småkryp ved hjelp av malaisefeller. Det er et slags telt hvor insekter flyr inn, ledes oppover en teltduk og ender opp i en flaske fylt med labsprit.
En enkelt prøveflaske kan inneholde hundrevis, kanskje tusenvis, av arter. Og det er praktisk talt umulig å sortere og artsbestemme alle insektene manuelt.
Forskerne bruker derfor en metode de kaller metastrekkoding. Da kan de analysere DNA fra mange arter samtidig.
Oppdager stadig nye arter
Insekter er en ekstremt artsrik gruppe. Bare i Norge har vi per i dag rundt 20.000 kjente arter. Noen er vanlige og fanges ofte. Men de fleste arter er faktisk ganske sjeldne. De blir bare funnet et fåtall ganger.
– Styrken i metoden er nettopp det at vi kan ta håndtere et stort antall prøver med svært mange individer fordelt på mange arter på en effektiv måte. Det har tidligere vært umulig å gjennomføre i praksis, sier Åström.
Siden DNA strekkodingen ikke ødelegger insektene, og alle prøvene lagres, kan forskerne gå gjennom prøver og bekrefte eventuelle interessante funn i etterkant.
Annonse
– I en prøve fant vi for eksempel en gressmøll som var antatt utdødd i Norge. Ifølge strekkodingen inneholdt flasken over 700 arter. Deriblant et individ av denne lille møllen som vi fikk fisket frem, forteller Åström.
Og ved hjelp av en ekspert fikk forskerne bekreftet funnet av Elachista quadripunctella.
– Ettersom materialet fra overvåkingen er så omfattende, er det høyst sannsynlig at historien kan gjenta seg og gi flere interessante funn i fremtiden, sier Åström.
Setter standarden for europeisk insektovervåking
Norge er det første landet i Europa som tar i bruk denne metoden i et statlig finansiert overvåkingsprogram. Forskerne vil nå prøve ut metoden i et pilotforsøk i flere land.
Metoden vil være spesielt godt egnet i land som mangler tradisjonell taksonomisk ekspertise og data. Taksonomi er vitenskapen om klassifisering og systematisering av informasjon.
– Målet er å innføre metoden over hele Europa. Det vil gi oss et solid og sammenlignbart kunnskapsgrunnlag for mer informerte innsatser for bevaring og utvikling av politikk i regionen, sier Åström.
