Bare i løpet av fjoråret deltok 16.730 ungdommer fra 84 kommuner i ett av programmene til DRIVE. Prosjektet Kjør for livet er en del av dette. 

Hensikten med tilbudet er blant annet å redusere psykiske problemer og utenforskap. I tillegg skal det øke forståelse for god trafikkadferd.

– For mange er dette det viktigste positive vendepunktet i livet. Å mekke og skru i lag med andre som har den samme interessen.

Ordene kommer fra forskeren Dagfinn Moe. Han er ekspert innenfor adferd og nevrovitenskap i Sintef. 

Når fem til sju elever samles på kveldstid tre timer i uken i et helt år, og de gjør det de liker aller mest, oppstår det noe helt spesielt, ifølge Moe:

– De får kompasset sitt dreid i en annen og bedre retning slik at de kan takle hverdagen bedre.

Fornøyde med tilbudet

Gjennom intervjuer og spørreskjema har 79 av ungdommene som deltok i Kjør for livet gitt en forskningsbasert dom over fritidstilbudet.

– Kveldene er organisert ved at det er tre voksne veiledere som gir elevene arbeidsoppgaver. Det kan være alt fra å mekke på en sykkel, gressklipper, ATV eller en bil for den slags skyld. Veilederne gir gode råd og støtter elevene både faglig og sosialt, forteller Moe.

Undersøkelsen ble gjort i 19 kommuner. I svargruppen var det 25 prosent som ikke gikk på skole eller som gjorde det av og til.

Med i undersøkelsen var også 55 veiledere og teamsjefer, samt 66 foreldre og kommunekontaktene. Kontaktene er sentrale i utvelgelsen av hvem av ungdommene som får plass på fritidstilbudet eller ikke.

Dette ble hovedfunnene:

• 97 prosent av ungdommene som deltok i klubbkveldene, var fornøyde med tilbudet.

Etter ett år med mekking og skruing i fellesskap svarte 86 prosent at de var meget godt fornøyd med hverdagen sin. 14 prosent svarte at de var fornøyd. 

Ingen av ungdommene som svarte, oppga at de ikke var fornøyde.

• Ungdommene har hatt et sterkt ønske om å få plass på Kjør for livet. De opplever klubbkveldene som høydepunktet i uka. Å være sammen med andre ungdommer og de voksne veilederne betyr veldig mye.
• Mellom hver fjerde og hver tredje ungdom opplever fritidstilbudet som et positivt vendepunkt i livet: De er oftere på skolen og følger bedre med i undervisningen. De har også et bedre forhold til venner og foreldrene.
•  Foreldrene som ga sin versjon av hvordan de mente barna deres oppfattet sin livssituasjon både før og etter å ha deltatt i Kjør for livet, var svarene så å si identiske.

Viktigheten av sosiale team

Moe forteller han jobber med å forstå hvordan mennesker presterer for å overleve.

– Ja, for å si det brutalt er det slik, sier han og tilføyer:

– Å leve er i seg selv en prestasjon. For å greie denne prestasjonen slik at du får et godt liv, er det flere typer ferdigheter som du må beherske: Den sosiale kommunikasjonen, evnen til å lytte til andre, delta i diskusjoner, kunne snakke om ting og gjøre noe som er artig og spennende. Det er det ikke alle som får til like bra, sier Moe.

Han sier du blant annet må kunne møte og omgås andre folk. Derfor er det å skape denne sosiale teamfølelsen og gjøre noe i lag så fryktelig viktig.

– Dette er elever som liker fysiske og praktiske aktiviteter som å skru, mekke og reparere, og som er flinke til det. Så får de ros. Slik bygges et fundament som er tuftet på glede og mestringsfølelse, sier Moe.

Han forteller at når du får til noe, løfter du hodet ditt og blir strakere i ryggen. Et viktig moment er at dette krever kognitive ferdigheter, hvor praksis og tenkning gjennom planlegging og beregning danner grunnlaget for læring. 

Europamesteren som startet det hele

Det er nettopp dette som etter hvert ble kongstanken til tidligere europamester i rallycross, Knut Ove Børseth. 

I 2009 kom ungdom rett opp til ham. Det var ikke først gang. Han var jo et forbilde for mange. Men disse ungdommene hadde noe helt spesielt på hjertet. 

De sa det som det var: at de ikke passet inn i skolen. At teorifag ikke var noe for dem, men at de som alle andre ønsket å være del av noe større, gjerne med mekking og motor som utgangspunkt.

Dette ble starten på Kjør for livet. Børseth begynte i det små. Inviterte ungdom som hadde det vanskelig i livet og samlet dem i en motor- og mekkeklubb. 

I pandemiåret 2021 gjorde den tidligere rallycrossføreren ett nytt grep: Han innledet et samarbeid med en av grunnleggerne av organisasjonen MOT, Atle Vårvik. Sammen stiftet de organisasjonen DRIVE.

Flere bør få et slikt tilbud

Forsker Dagfinn Moe mener det er svært viktig at unge som har en vanskelig oppvekst og sliter, bør få muligheter for å delta i DRIVE eller lignende programmer.

– Dette er et vellykket tiltak når det er snakk om barns- og ungdoms utvikling. Dette er blant de mest egnede måter å ta tak i hånda til et menneske på, sier Moe.

Det er ikke snakk om store beløp heller. Et par hundre tusen kroner i året for å få en håndfull ungdommer på rett kjøl.

– Det handler om å finne den uslåelige kombinasjonen av glede og glød, som de investerer i en aktivitet som gir mening i livet, sier forskeren.

Han mener at neste steg bør bli å gjøre en studie av deltakerne for å finne ut hvordan hverdagen deres blir på lengre sikt.

Referanse:

Dagfinn Moe: DRIVE Norge. Evaluering av Kjør for livet (KFL) (PDF). Rapport fra Sintef, 2022. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Hvor varm blir en brannkonstabel?

• 

  Verne­verdige trehus bør også etter­isoleres

• 

  Ny teknologi: Mikrobrikker kan implanteres i kroppen og raskt varsle når noe er galt

• 

  Forskere vil forbedre resultatene av hjemmetrening med KI-app

• 

  Kan en app få oss mer engasjert i miljøvennlig arkitektur?

• 

  Slik skal Fornebu blir forvandlet fra flyplass til miljøby

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER