Bare i
løpet av fjoråret deltok 16.730 ungdommer fra 84 kommuner i ett av programmene
til DRIVE. Prosjektet Kjør for livet er en del av dette.
Hensikten med tilbudet
er blant annet å redusere psykiske problemer og utenforskap. I tillegg skal det øke
forståelse for god trafikkadferd.
– For mange er dette det viktigste positive vendepunktet i livet. Å mekke og skru i lag med andre som har den samme interessen.
Ordene kommer fra forskeren Dagfinn Moe. Han er ekspert innenfor adferd og nevrovitenskap i Sintef.
Når fem til sju elever samles på kveldstid tre timer i uken i et helt år, og de gjør det de liker aller mest, oppstår det noe helt spesielt, ifølge Moe:
– De får kompasset sitt dreid i en annen og bedre retning slik at de kan takle hverdagen bedre.
Fornøyde
med tilbudet
Gjennom
intervjuer og spørreskjema har 79 av ungdommene som deltok i Kjør for livet gitt en forskningsbasert dom over fritidstilbudet.
– Kveldene
er organisert ved at det er tre voksne veiledere som gir elevene
arbeidsoppgaver. Det kan være alt fra å mekke på en sykkel, gressklipper, ATV
eller en bil for den slags skyld. Veilederne gir gode råd og støtter elevene
både faglig og sosialt, forteller Moe.
Undersøkelsen
ble gjort i 19 kommuner. I svargruppen var det 25 prosent som ikke gikk på
skole eller som gjorde det av og til.
Med i
undersøkelsen var også 55 veiledere og teamsjefer, samt 66 foreldre og kommunekontaktene. Kontaktene er sentrale i utvelgelsen av hvem av ungdommene som får plass på
fritidstilbudet eller ikke.
Dette ble
hovedfunnene:
97 prosent av ungdommene som deltok i klubbkveldene, var
fornøyde med tilbudet.
Etter ett
år med mekking og skruing i fellesskap svarte 86 prosent at de var meget godt
fornøyd med hverdagen sin. 14 prosent svarte at de var fornøyd.
Ingen av
ungdommene som svarte, oppga at de ikke var fornøyde.
Ungdommene har hatt et sterkt ønske om å få plass på Kjør for
livet. De opplever klubbkveldene som høydepunktet i uka. Å være sammen med
andre ungdommer og de voksne veilederne betyr veldig mye.
Mellom hver fjerde og hver tredje ungdom opplever fritidstilbudet som et
positivt vendepunkt i livet: De er oftere på skolen
og følger bedre med i undervisningen. De har også et bedre forhold til venner og
foreldrene.
Foreldrene som ga sin versjon av hvordan de mente barna
deres oppfattet sin livssituasjon både før og etter å ha deltatt i Kjør for
livet, var svarene så å si identiske.
Viktigheten
av sosiale team
Moe
forteller han jobber med å forstå hvordan mennesker presterer for å overleve.
–
Ja, for å si det brutalt er det slik, sier han og tilføyer:
–
Å leve er i seg selv en prestasjon. For å greie denne
prestasjonen slik at du får et godt liv, er det flere typer ferdigheter som du
må beherske: Den sosiale kommunikasjonen, evnen til å lytte til andre, delta i
diskusjoner, kunne snakke om ting og gjøre noe som er artig og spennende. Det
er det ikke alle som får til like bra, sier Moe.
Annonse
Han sier du blant annet må kunne møte og omgås andre folk. Derfor er det
å skape denne sosiale teamfølelsen og gjøre noe i lag så fryktelig viktig.
–
Dette er elever som liker fysiske og praktiske aktiviteter som å skru, mekke og
reparere, og som er flinke til det. Så får de ros. Slik bygges et fundament
som er tuftet på glede og mestringsfølelse, sier Moe.
Han forteller at når du får til noe, løfter du hodet
ditt og blir strakere i ryggen. Et viktig moment er at dette krever kognitive
ferdigheter, hvor praksis og tenkning gjennom planlegging og beregning danner
grunnlaget for læring.
Europamesteren
som startet det hele
Det er
nettopp dette som etter hvert ble kongstanken til tidligere europamester i
rallycross, Knut Ove Børseth.
I 2009 kom ungdom rett opp til ham. Det var ikke
først gang. Han var jo et forbilde for mange. Men disse ungdommene hadde noe
helt spesielt på hjertet.
De sa det som det var: at de ikke passet inn i
skolen. At teorifag ikke var noe for dem, men at de som alle andre ønsket å
være del av noe større, gjerne med mekking og motor som utgangspunkt.
Dette ble
starten på Kjør for livet. Børseth begynte i det små.
Inviterte ungdom som hadde det vanskelig i livet og samlet dem i en motor- og
mekkeklubb.
I pandemiåret 2021 gjorde den tidligere rallycrossføreren ett nytt
grep: Han innledet et samarbeid med en av grunnleggerne av organisasjonen MOT,
Atle Vårvik. Sammen stiftet de organisasjonen DRIVE.
Flere bør
få et slikt tilbud
Forsker
Dagfinn Moe mener det er svært viktig at unge som har en vanskelig oppvekst og
sliter, bør få muligheter for å delta i DRIVE eller lignende programmer.
– Dette er
et vellykket tiltak når det er snakk om barns- og ungdoms utvikling. Dette er
blant de mest egnede måter å ta tak i hånda til et menneske på, sier Moe.
Annonse
Det er ikke snakk om store beløp heller. Et par hundre tusen kroner i året for å få en håndfull ungdommer på
rett kjøl.
– Det
handler om å finne den uslåelige kombinasjonen av glede og glød, som de
investerer i en aktivitet som gir mening i livet, sier forskeren.
Han mener
at neste steg bør bli å gjøre en studie av deltakerne for å finne ut hvordan
hverdagen deres blir på lengre sikt.